Blogg

Avgjørelsen ingen tok formelt

Saken ble kjent offentlig høsten 2020. Kommunedirektøren la inn nedlegging av Måløy-kjøkkenet som et innsparingstiltak i sitt økonomiplanforslag – anslått innsparing 2,7 millioner kroner. Ansatte ble informert 12. november 2020, to uker før vedtaksrunden.

Kommunestyret vedtok økonomiplan og budsjett 17. desember 2020 (sak 177/20 og 180/20). Ingen av disse vedtakene inneholder et eksplisitt punkt om å legge ned Måløy-kjøkkenet. Det nærmeste er et generelt budsjettpunkt om kjøp av kjøkkentjenester fra Bordgleder KF.

I 2021 gjennomførte administrasjonen omorganiseringen med dette budsjettvedtaket som grunnlag. Ordfører Teigen og kontrollutvalgsleder Heggen viste begge til budsjettet som det juridiske grunnlaget. 1. desember 2021 overtok Bordgleder leveransene til nordre Kinn – kjøkkenet i Måløy stengte.

14. desember 2021 fikk kommunestyret en orientering om gjennomføringen (sak 180/21) – to uker etter at det var over. Morten Hagen sa det presist: saken burde vært behandlet politisk før gjennomføringen, ikke etterpå.

En opplysning fra perioden er særlig avslørende: Bordgleders styreleder Jacob Nødseth – som ellers konsekvent forsvarte foretaket – skrev at Bordgleder «ble tatt på sengen» da kommunedirektøren foreslo sammenslåing, og at han som styreleder først leste om forslaget i avisen. Nødseth hadde altså ikke fått beskjed om et initiativ som direkte angikk foretaket han ledet.

Spørsmålene som ikke fikk svar

Saken utviklet seg raskt fra et budsjetttiltak til en konflikt om informasjon, beslutningsgrunnlag, politisk forankring og tillit mellom Måløy-delen av kommunen og kommunens ledelse.

Tallgrunnlaget ble omstridt fra start. Innsparingen ble i ulike dokumenter anslått til 2,7 millioner – redusert til 1,8 millioner uten ny politisk behandling. Kostpris per måltid: Måløy-kjøkkenet 138 kr, Bordgleder 172–177 kr, tidligere kommunal kjøpspris 230 kr. Kritikerne spurte gjentatte ganger hvordan kommunen kunne spare penger ved å flytte produksjonen fra et billigere kjøkken til et dyrere. Spørsmålet ble aldri besvart med et fullstendig regnestykke.

Ansatte fryktet ikke primært for egne jobber, men for brukerne. Måløy-kjøkkenet leverte varm mat samme dag og kunne justere raskt ved individuelle behov. En leveranse fra Florø ville gi mindre fleksibilitet og mer matsvinn. Pårørende og pensjonistlag løftet de samme perspektivene – og spurte om Eldrerådet overhodet hadde fått uttale seg.

Våren 2021 stilte Sidsel Kongsvik og Nils Myklebust i åpne brev spørsmål ved om nedleggingen allerede var vedtatt «i budsjettet og utan saksutgreiing». Rødt ba om behandling i Eldrerådet, HSO og kommunestyret. Kommunens svar var konsekvent: vedtaket lå i budsjettet. De fikk ikke gjennomslag.

I september 2022 – nesten et år etter gjennomføringen – kalte Frank Willy Djuvik håndteringen «skikkeleg klønete» og «dårleg politisk handverk». Det er ikke opposisjonens kritikk. Djuvik ønsket Kinn videreført.

Den BI-utdannede daglige lederen Halvorsen bekreftet i oktober 2022 at overgangen hadde gitt «mykje styr» – høyt sykefravær, interne problemer og leveringsutfordringer. Regnskapstallene for 2022 bekrefter bildet: sykefravær 23,7 prosent, vikarutgifter 430 prosent av budsjett.

Prinsippvedtaket (juni 2023, sak 075/23)

Et verbalvedtak i økonomiplan 2023–2026 påla kommunedirektøren å legge fram sak om gjenoppretting av kjøkkenet i Måløy innen 1. mars 2023. Saken vokste imidlertid til en bredere debatt om hele kjøkkenstrukturen i kommunen.

Kommunedirektøren anbefalte ikke gjenåpning av Måløy-kjøkkenet. Hans forslag var ett sentralkjøkken for hele kommunen i ny institusjon – kok/kjøl, 125 kr per kuvert og 14,1 millioner i samlet selvkost. Nest beste alternativ var etter hans vurdering «Selje-modellen».

Deloitte hadde beregnet kostnadene for de ulike alternativene. De sentrale tallene:

• Kommunedirektørens anbefaling (kok/kjøl, ny institusjon Florø): 125 kr/kuvert · 14,1 mill. kr
• Kjøkken begge byer, kok/kjøl, med externe kunder: 146 kr/kuvert · 16,7 mill. kr
• Vedtatt alternativ (kok/server 7 dager, begge byer): 139 kr/kuvert · 15,9 mill. kr

Et viktig forbehold i tallene: mottaksarbeid på institusjonene, tørrmat (brød, pålegg, melk) og midlertidige løsninger under bygging var ikke medregnet i noen av alternativene. Det var nettopp disse praktiske spørsmålene debatten dreide seg om.

HSO anbefalte kjøkken i begge byer etter Selje-modellen. Formannskapet gikk lenger: kjøkken i begge byer, Måløy etter Selje-modellen senest 1. januar 2024, og Florø lagt om til samme modell. Nødseth fremmet i formannskapet forslag om å utrede nytt kjøkken på/ved Kulatoppen i Måløy – det fikk null stemmer. At styrelederen ikke fikk en eneste stemme for sitt eget alternativ, sier noe om den politiske dynamikken i møtet.

Vedtaket ble fattet 22 mot 16: SV, Rødt, Sp, FrP, Høyre og fire uavhengige mot Ap, KrF, Venstre og MDG. Kommunestyret vedtok kjøkken i både Måløy og Florø, Måløy senest 1. februar 2024 med kok/server 7 dager i uken, og Florø over på kok/server 7 dager med mulighet for kok/kjøl ved behov.

Mekanismen: slik oppsto flertallet

Transkripsjonen viser hvordan et bredt og delvis unødig vedtak oppsto:

Måløy var låst inn. Etter gruppemøtene sa Olafsson at alle forslagene «tar innover seg det som saken handler om» og får gjenopprettet kjøkkenet i Måløy. Gjenåpning i nord var politisk umulig å stemme mot.

Likhetsargumentet dro Florø inn. Flertallet resonnerte: hvis Måløy skal ha kok/server, bør Florø ha det samme. Solheim-Olsen (Høyre) forklarte det etterpå: Høyre ønsket mest mulig likt tilbud i hele kommunen, og da vedtaket gikk bort fra kok/kjøl i nord, endte de med å stemme for det samme i sør.

Det moderate alternativet tapte fordi det var mer forsiktig. Ap/KrF/Venstre foreslo Måløy kok/server fem dager, Florø videre kok/kjøl og konsekvensutredning av Florø-omleggingen. Det forslaget falt med 16 stemmer.

Nødseth advarte mot å «omkalfatre hele denne ordningen totalt» og pekte på for mange X-faktorer. Volle spurte hvordan dette skulle finansieres. Advarslene stoppet ikke voteringen.

Fire måneder – og kursendring (høst 2023, sak 143/23)

Bare måneder etter juni-vedtaket snudde kommunestyret fra kok/server til kok/kjøl i Florø. Investeringsramme: 8,9 millioner kroner. Beslutningen var basert på Bordgleders egne tall – uten selvstendig vurdering fra kommunedirektøren. Saksframlegget hadde «IA» i feltene for saksopplysninger, vurderinger og lovgrunnlag. Nær 9 millioner kroner vedtatt uten innhold i saksdokumentet.

Gjenåpningen: tre millioner uten finansiering (sak 019/24 og 021/24, februar 2024)

Formannskapet behandlet saken to uker før kommunestyret, 1. februar 2024 (sak 019/24). De samme konfliktene sto sentralt allerede der: råvarekostnaden på 80 kroner, Bordgleder-tillegget og manglende budsjettdekning. Kommunedirektøren erkjente i formannskapet at han ikke selv hadde hentet inn eller kontrollert råvarekostnaden – han bygget på vurderinger fra fagfolkene i helse og velferd/pleie og omsorg – og åpnet for å kvalitetssikre tallet nærmere før kommunestyrebehandlingen. Den kvalitetssikringen var ikke gjennomført to uker senere. I kommunestyret sa kommunedirektøren at administrasjonen ikke hadde en forklaring på hvordan de hadde kommet frem til verken 50- eller 80-kronerstallet.

Kommunestyret bevilget 1 682 246 kr til selve gjenåpningen og 2 184 000 kr i ekstra overføring til Bordgleder – til sammen 3 866 246 kr. Budsjettmessig inndekning ble utsatt til 1. tertialrapport.

Saken inneholdt motstridende tall om den samme kostnadsposten: 1 567 164 kr versus 2 184 000 kr. Råvarekostnaden ble oppgitt til mellom 50 og 130 kr per person avhengig av hva som ble inkludert. Ingen hadde saldert hvilken modell som faktisk var billigst. Saksframlegget oppga eksplisitt at tallmaterialet for Bordgleders prisøkning – fra 125,46 til 152,39 kroner per porsjon, oppdatert 08.01.24 av daglig leder Halvorsen – var produsert av Bordgleder selv. Foretaket var dermed direkte kilde for en del av tallgrunnlaget bak sin egen tilleggsbevilgning.

Henriksson (Rødt) rekonstruerte i debatten hvordan råvarekostnaden hadde endret seg trinnvis: 50 kr/person inkludert tørrmat (Måløy-kjøkkenet historisk) → 50 kr uten tørrmat (prosjektgruppens rapport, vår 2023) → 80 kr uten tørrmat (høst 2023) → 130 kr totalt med tørrmat i foreliggende sak. Det er en økning på 160 prosent over tre år, mens generell prisvekst i perioden var om lag 16 prosent. Kommunedirektøren hadde ingen forklaring på eskalasjon­en, men innrømmet at han allerede hadde lyst ut stillinger til det gjenåpnede kjøkkenet uten at finansieringen var avklart – fordi den politiske viljen hadde vært så sterk.

I debatten erkjente kommunedirektøren at tallgrunnlaget sprikte og sa at kommunestyret burde sende saken tilbake dersom de var usikre. Han erkjente også at 40/60-fordelingen mellom Florø og Måløy «må ha basert seg på ein feil» – administrasjonens eget beregningsgrunnlag var galt.

KrF protokollerte: «uansvarleg å bruke pengar ein ikkje har dekning for.» AP varslet lovlighetskontroll.

Nødseth holdt et langt innlegg der han kalte Bordgleder en «prygelknabe» for Kinn-prosjektet, hevdet opposisjonen brukte foretaket som siste kamparena etter å ha tapt «slaget om Kinn», anklaget Henriksson for å spre «fake news» og sa at kvaliteten på det gamle Måløy-kjøkkenet hadde vært dokumentert dårlig. Deretter forlot han møtet for å rekke fly – før endelig votering. Henrikssons replikk var direkte: «Du må skjerpe deg, Jakob. [...] Du stemte jo for nedlegging, Jakob.» Advokaten hadde deltatt aktivt i debatten som kommunestyrerepresentant i en sak som direkte angikk eget foretak – uten at habilitetsspørsmål ble reist. → Se habilitetsgjennomgangen

En annen stemme skilte seg ut. Sunnarvik (representant for flertallet) sa eksplisitt: «Bordet har fanget oss litt i denne saken» – og trakk parallellen til foretakets fortid: «Dette gjorde vi på kjøkkenservice, Frank Willy, for en god del år siden.» Det var den eneste gangen noen i flertallet, i åpent møte, erkjente at investeringsvalget hadde låst kommunen og at mønsteret var kjent fra før.

Vedtaket gikk mot 12 stemmer: AP 8, KrF 2 og SP 2. Utsettingsforslaget fra AP falt med 13 stemmer.

Kjøkkenet i Måløy åpnet igjen 6. mai 2024 – om lag to og et halvt år etter at det stengte 1. desember 2021.

Lovlig – men ikke forsvarlig (sak 053/24)

Tre AP-representanter v/Teigen krevde lovlighetskontroll etter kommuneloven § 14-4. Grunnlag: kommunen hadde vedtatt et kostnadskrevende tiltak uten konkret budsjettmessig inndekning – om lag 4 millioner kroner i løpende driftskostnad uten inndekningsplan. Teigen pekte på at eventuelle SFE-midler var usikre engangsinntekter og ikke egnet til varig driftsfinansiering. Saken ble sendt Statsforvalteren.

Statsforvalterens konklusjon: vedtaket var lovlig. Statsforvalteren fant at selv om de økonomiske konsekvensene ikke var fullt ut dekket på vedtakstidspunktet, hadde kommunestyret myndighet til å fatte vedtaket og planlegge dekning av utgiftene i 1. tertialrapport. Statsforvalteren la vekt på kommunestyrets ansvar for å planlegge og prioritere, og at størrelsen på utgiftene lå innenfor hva kommunestyret lovlig kunne håndtere på denne måten.

Lovlighetsspørsmålet ble altså avklart: prosedyren var innenfor lovens rammer. Det endrer ikke det substansielle bildet: kommunedirektøren erkjente i samme møte at beregningsgrunnlaget hadde vært feil, tallene i saken var motstridende, og budsjettdekningen var utsatt – ikke avklart.

De svakhetene som ble påpekt i formannskapet 1. februar, var ikke ryddet opp i da kommunestyret behandlet saken 15. februar. Kommunedirektøren kom ikke med et forbedret tallgrunnlag – han kom med et mer artikulert forbehold. Kommunestyret vedtok saken etter at han eksplisitt hadde sagt at de burde sende den tilbake dersom de ikke var trygge på tallene.

Se også: Vedtakene  ·  Fra møtesalen  ·  Habilitet

To historier, 25 år fra hverandre

Flora Kjøkkenservice KF åpnet i 2000. Byggeprosjektet endte på 9,3 millioner kroner – mer enn dobbelt det opprinnelige anslaget på 4 millioner kroner. Første driftsår gikk med 2 millioner kroner i underskudd. Det ble debatt i avisen, det ble krise, og noen måtte rydde opp.

Flora Kjøkkenservice KF skiftet navn til Bordgleder KF i 2017. I 2023 vedtok kommunestyret et kjøkkeninvesteringsprosjekt med en ramme på 8,9 millioner – vedtatt uten at saksopplysninger, vurderinger eller lovgrunnlag var fylt inn. I 2024 var langsiktig gjeld 15 millioner kroner. I 2025 var egenkapitalen negativ for første gang.

Begge historiene har de samme kjennetegnene.

Mønsteret i tabellform

Trekk	2000–2001	2020–2026
Åpningskrise	Kjøkkenet kostet 9,3 mill. kr mot anslaget 4 mill. kr; underskudd 2 mill. kr år 1	Likviditetslån 2021, kassakreditt 2022, feil i arbeidsgiveravgift
Eksternt salg	Fylkesbaatane/Fjord1 eneste store eksternkunde – avgjørende for lønnsomhet	Fjord1 mistet som kunde feb. 2023 – eksternt salg nådde aldri budsjett
Budsjettsprekk	Optimistiske anslag, realitetene ikke nådd	Eksternt salg budsjettert 14,2 mill. (2023), levert 3,6 mill.
Prisinertia	Priser til kommunen holdt kunstig lave; ble ikke justert	Selvkostpris oppgitt til 138 kr; faktisk kostnad dekket av kommuneoverføring
Administrativ styring	«Mangla administrativ styring» – politiker jan. 2001	Saksframlegg vedtatt med IA i alle felt; tallgrunnlag erkjent feil av kommunedirektøren selv
Politisk reaksjon	Konkurranseutsetting vurdert; ny leder hentet inn	Krav om granskning – avvist av kommunestyret

De fem strukturelle trekkene

1. Avhengighet av én stor eksternkunde. I begge perioder var lønnsomheten avhengig av at én stor ekstern aktør – Fylkesbaatane/Fjord1 – opprettholdt kontrakten. Da Fjord1-kontrakten ble avsluttet i 2023, falt inntektsgrunnlaget. Ingen av de to periodene hadde en plan for hva som skulle erstatte den inntektskilden.

2. Systematisk overbudsjettering av eksternt salg. Hvert budsjett forutsatte vekst i privat- og eksternmarkedet som aldri ble realisert. Det er ikke ett år med avvik – fra 2022 til 2025 leverte det eksterne salget under budsjett år for år, og tilsvarende mønster kan spores tilbake til 2000-tallsperioden.

3. Prisinertia overfor kommunen. Prisen kommunen betalte per middag var i begge perioder politisk sensitiv. Konsekvensen var at markedsprisen ikke ble tatt ut, og at underskuddet i stedet ble dekket av direkte kommunale overføringer. I 2025 mottok Bordgleder 3,12 millioner i direkte overføring – i tillegg til betaling per middag.

4. Svak saksbehandling og kontroll. I 2000 ble overskridelsen på over 5 millioner kroner ikke fanget opp før kjøkkenet allerede var i drift med store underskudd. I 2023 ble en investering på 8,9 millioner vedtatt uten at saksopplysningene, vurderingene eller lovgrunnlaget var fylt inn. Arbeidsgiveravgiften ble betalt feil i tre år uten at noen oppdaget det.

5. Reaksjonen på krisen. I 2000–2001 vurderte formannskapet konkurranseutsetting og hentet inn ny leder – noe som faktisk snudde situasjonen. I 2024 og 2025 fremmet opposisjonen forslag om ekstern gjennomgang; kommunestyret avslo begge ganger. Hva den forskjellen vil bety på sikt, er ikke avklart.

Dale hadde i 2001 rett om det som hadde skjedd. Det er vanskelig å lese sitatet i 2026 uten å konstatere at det er like dekkende for det som fulgte 25 år senere.

Hva er nytt denne gangen

Det er verdt å understreke hva som er annerledes i den siste perioden, for det er ikke trivielt.

For det første er gjelden av en helt annen størrelsesorden. I 2001 handlet det om millioner i overskridelse og underskudd – smertefullt, men overkommelig. I 2025 er langsiktig gjeld 6,775 millioner etter avdrag, egenkapitalen er negativ, og en leserbrevforfatter har anslått at de samlede kostnadene for kommunen vil overstige 80 millioner kroner før 2030.

For det andre er det politiske bildet mer låst. I 2001 ble det fattet en beslutning om ny leder og ny kurs relativt raskt. I 2024 og 2025 har forslagene om ekstern gjennomgang og granskning blitt nedstemt. Politisk strid om kommunesammenslåingen, Måløy-Florø-dimensjonen og foretakets symbolverdi gjør det vanskeligere å erkjenne at noe har gått strukturelt galt.

For det tredje er det en vesentlig forskjell i åpenhet. Firdaposten hadde i 2001 tilgang til diskusjoner og møter som det var mulig å sitere direkte fra. I 2020-tallene er en del av den politiske behandlingen mer opak – behandlet i lukkede styremøter, og med et foretakssystem som er designet for å ha avstand til kommunestyret.

Kilder: Firdaposten-arkiv 2000–2008 (Flora Kjøkkenservice KF), Kinn kommunestyre- og styredokumenter 2020–2025 (Bordgleder KF). Se Kronologi og Funn for kildeoversikt.

Se også: Kronologi  ·  Pengene  ·  Funn

Hva juni-vedtaket faktisk hadde bestemt

Saken hadde beveget seg gjennom tre organ – og for hvert steg ble vedtaket mer konkret og mer ambisiøst. Helse- og sosialutvalet ba om utredning. Formannskapet forkastet utredningsbestillingen med null stemmer og valgte modell direkte. Kommunestyret gikk enda lenger enn formannskapet: der formannskapet hadde valgt Selje-modellen (fem dager), vedtok kommunestyret kok/server sju dager i uken i begge kommunedeler. Seljetunet i Stad kommune – referansen som ble brukt i debatten – er en femdagersmodell der helgemat produseres på forhånd. Kommunestyret vedtok ikke Seljetunet. De vedtok noe mer.

I møtet hadde kommunalsjef Stavø advart om transport, ressursbruk og mulige krav fra Mattilsynet. Styreleder Nødseth stilte det mest åpenbare spørsmålet: hva ville dette egentlig koste? Han sa rett ut at det var uklart – «bare 2 millioner, 4 millioner eller en halv million». Stavø svarte at det aller meste sto i rapporten, men tok forbehold: «det er mulig det kan bli noe mer». Etter at flertallsforslaget var lest opp, spurte kommunedirektøren konkret om hvordan løsningen skulle håndteres for hjemmeboende. Svaret hans på Henrikssons forklaring var at dette ville bli «særs utfordrande» å håndtere praktisk. Deretter ble det votert.

13. juni 2023 vedtok kommunestyret, 22 mot 16 stemmer, at Bordgleder KF skulle drive kjøkken i begge kommunedeler. For Florøs del het det eksplisitt: kok/server 7 dager i uken, med mulighet for kok/kjøl ved behov. Det var ikke bare en bevilgning – det var en vedtatt produksjonsmodell. Vedtaket var omstridt. Debatten hadde vist at Florø-siden av vedtaket i stor grad kom med som følge av likebehandlingslogikk, ikke fordi konsekvensene var avklart. Sentrale representanter erkjente etterpå at saken måtte utredes nærmere.

Fire måneder senere, i oktober 2023, var saken tilbake i kommunestyret. Denne gangen som sak 143/23: Investeringsprogram Bordgleder KF. Spørsmålet var hvilket utstyr kjøkkenet i Hjellegata 2 i Florø skulle investere i – og dermed hvilken produksjonsform som faktisk skulle legges til grunn.

Dokumentet

Saksframlegget presenterte to alternativer:

• Alternativ I – kok/server med mulighet for kok/kjøl: inntil 11 928 750 kr inkl. mva.
• Alternativ II – kok/kjøl: inntil 8 897 500 kr inkl. mva., finansiert med 7 118 000 kr i låneopptak og 1 779 500 kr i momskompensasjon.

Styret i Bordgleder KF anbefalte enstemmig alternativ II. Det samme gjorde administrasjonen. Kommunestyret ble orientert om at daglig leder og en rådgiver fra Norsk Storkjøkken AS hadde presentert investeringen «i hovedtrekk» i et tidligere møte. Eneste skriftlige vedlegg til saken var en presentasjon fra 31. august 2023.

Tallene som fantes – og hva de ikke viste

Det fantes en Deloitte-rapport som ga relevant bakteppe. Den viste en skarp forskjell mellom produksjonsformene:

• Kok/server: beregnet selvkost 306 kr per porsjon, total selvkost 17,8 millioner kroner, 17,35 årsverk
• Kok/kjøl: beregnet selvkost 172 kr per porsjon, total selvkost 10,0 millioner kroner, 7 årsverk

Deloitte-rapporten styrker det overordnede bildet av at kok/kjøl var klart mer kostnadseffektivt. Men rapporten er ikke en uavhengig revisjon – Deloitte skriver selv at arbeidet er teknisk bistand med kostnadsberegning, og at forutsetningene er hentet fra Bordgleder KF. Rapporten erstatter heller ikke en dokumentert kalkyle på hva de 8,9 millionene faktisk besto av, post for post. Den detaljerte investeringskalkylen bak begge alternativer ble ikke gjort tilgjengelig i saksdokumentene.

I debatten ble det også vist til en brukerundersøkelse som viste at brukerne var fornøyde med kok/kjøl. Brukerundersøkelsen fulgte ikke med saken og ble ikke gjengitt i saksframlegget. Hvem som ble spurt, hvor mange som svarte, og hvilke spørsmål som ble stilt, fremgår ikke av sakspapirene.

Fra 22–16 til enstemmig

Voteringen ga et resultat som er vanskelig å se uten å sammenligne med juni. Alternativ I – det som i størst grad ville ha videreført juni-vedtakets kok/server-linje i Florø – fikk null stemmer. Alternativ II ble vedtatt enstemmig.

Det betyr at representanter som fire måneder tidligere hadde stemt for kok/server i Florø, nå stemte enstemmig for kok/kjøl. Det er en fullstendig politisk samling om det motsatte alternativet. Debatten viser at flere representanter var seg dette bevisst. Midtbø sa rett ut at de hadde «stemte jo for kok-server forrige gang» og at de «kanskje må snu». Brunsvik (Høyre) begrunnet støtten til alternativ II med at «vi må faktisk spare de pengene der vi kan spare». Nydal pekte på at det ikke var investeringskostnaden alene, men driftskostnadene ved kok/server, som ble for høye.

Sunnarvik stilte det mest strukturelle spørsmålet: Er Bordgleder bærekraftig etter flytting, investering og redusert kundegrunnlag når leveransen avgrenses til søndre del av kommunen? Daglig leder Halvorsen svarte at bæreevnen var tilfredsstillende basert på forventet volum, og at eksternsalg kunne bli en oppside – men at det ikke var tatt inn i tallgrunnlaget fordi det ville vært spekulativt. Det er et ærlig svar. Det er også et svar som peker på at lønnsomhetsmodellen hviler på forutsetninger som ikke var dokumentert.

Habilitet

Kommunestyret vurderte habiliteten til tre representanter – Eliasson, Svardahl og Nydal – på grunn av tilknytning til iVest Consult. Kommunedirektøren mente tidligere vedtak allerede var fattet og at deres involvering ikke hadde praktisk betydning for utfallet. Alle tre ble enstemmig vurdert som habile. Bente Nilsen ble tilsvarende vurdert habil, på grunn av slektskap til daglig leder i Bordgleder. Godt at spørsmålene ble reist. Protokollteksten viser konklusjon, men lite drøfting av grensegangen.

Se også: Vedtakene  ·  Fra møtesalen  ·  Styresaker

Referanseåret: 2022

For å forstå hva som skjedde, er det nødvendig å begynne med 2022. Det var foretakets beste driftsår: samlede driftsinntekter på 32,7 millioner kroner, hvorav 53,4 prosent – anslagsvis 17,5 millioner kroner – kom fra kunder utenfor kommunen. Fjord1-kontrakten var fremdeles aktiv. Budsjettert eksternt salg for 2022 var 12,4 millioner kroner; faktisk salg oversteg trolig dette med god margin.

Men allerede i 2022 ble det klart at Fjord1-kontrakten ville opphøre fra februar 2023. Fjord1 var den klart største eksterne kunden. Bortfallet ble nevnt i den offisielle kommunikasjonen, men uten tallfestet konsekvensanalyse for fremtidige inntekter.

2023: budsjettet som ikke tok inn virkeligheten

Det opprinnelige budsjettet for 2023 forutsatte eksternt salg på 14,2 millioner kroner. Det er høyere enn det budsjetterte – og ikke langt fra det faktisk leverte – i 2022, et år da Fjord1 var aktiv hele året. I 2023 bortfalt Fjord1 allerede i februar.

Underveis ble budsjettet revidert dramatisk: ned til 3,6 millioner kroner. En reduksjon på 74 prosent fra det opprinnelige. Beregnet faktisk eksternt salg for 2023 – basert på at 24,6 prosent av driftsinntektene på 21,8 millioner kroner kom fra andre enn kommunen – er anslagsvis 5,4 millioner kroner. Det oversteg det reviderte budsjettet, men var en brøkdel av det opprinnelige.

Hva begrunnelsen for det opprinnelige 14,2-millioners-budsjettet var, fremgår ikke av de tilgjengelige dokumentene. Grunnlaget for veksttallene – konkrete kontrakter, volum, pris, kundepipeline – er ikke synlig i sakspapirene.

2024 og 2025: mønsteret fester seg

I 2024 var budsjettert eksternt salg 5,3 millioner kroner. Faktisk salg ble 3,3 millioner – 38 prosent under budsjett. Årsmeldingen forklarte svikten med forsinket innflytting til nytt kjøkken og «støy» om foretakets fremtid. Det er en delforklaring. Den adresserer ikke hvorfor veksttallene ble satt så høyt to år på rad etter at Fjord1 var tapt.

I 2025 ble det opprinnelige budsjettet for eksternt salg satt til 6,8 millioner kroner – høyere enn noe faktisk levert siden 2022. Budsjettet ble revidert i to omganger: først til 5,82 millioner, deretter til 4,0 millioner i oktober. Faktisk salg endte om lag 870 000 kroner under den siste revisjonen – altså rundt 3,1 millioner kroner. Årsmeldingen for 2025 noterte at «eksternt salg på noen punkt gjekk bra, men at andre markeder tok meir tid enn planlagt».

I 2026-budsjettet la kommunestyret inn 2 millioner kroner mer i eksternt salg enn Bordgleders eget budsjettforslag. Forutsetningen om vekst i eksternmarkedet er altså ikke forlatt – den er styrket.

Hvem satte tallene, og hvordan

Budsjettene ble lagt fram av den BI-utdannede daglige lederen Halvorsen, behandlet i styret og vedtatt av kommunestyret. Det er den formelle kjeden. Den reelle forankringen av veksttallene er ikke dokumentert i de tilgjengelige sakspapirene.

I styresaken om revidert budsjett 2022 sa daglig leder at budsjettet var «ansvarlig», og at overtakelse av leveranser til nordre Kinn var innarbeidet. Hva det konkret innebar for eksternt salg, ble ikke utdypet. Saksframlegget hadde «IA» under bakgrunn, saksopplysninger, vurderinger, økonomiske konsekvenser og kilder – det samme mønsteret som i sak 143/23 et år senere. Konkrete forutsetninger om kundegrunnlag, kontraktsstatus eller prisvolum er ikke synlige i noen av de gjennomgåtte budsjettsakene.

Det betyr ikke nødvendigvis at tallene var ubegrunnet internt. Det betyr at begrunnelsen ikke er etterprøvbar i de dokumentene som foreligger. For et kommunalt foretak der kommunestyret er øverste eier, er det en grunnleggende svakhet: folkevalgte ble bedt om å godkjenne budsjetter uten at forutsetningene for den viktigste inntektslinjen var synlig. Hvert år. Og hvert år var svaret: vedtatt.

Hva som ble gjort underveis

I 2022 bemerket styret at driften gikk bra og at de var fornøyde med resultatet. Svikt i eksternt salg ble ikke løftet som et strukturelt problem – fordi salget faktisk var høyt det året. I 2023 ble budsjettet revidert kraftig ned, men reaksjonen på den opprinnelige budsjettsprekken er ikke godt dokumentert i styreprotokollene fra det materialet som er gjennomgått. Kontrollutvalget registrerte i 2023 manglende avtale med kommunen og usikkerhet rundt nytt kjøkken som risikopunkter, men anbefalte likevel godkjenning. I 2024 ble svikten i eksternt salg for første gang tydelig formulert som et hovedproblem i den offisielle kommunikasjonen. I 2025 krevde styret for første gang en konkret tiltaksplan for inntektsinndekning med tertialvis rapportering.

Det er tre år fra mønsteret ble synlig til styret krevde en konkret plan. Og da planen endelig ble krevd, var faktisk salg allerede fire ganger lavere enn det økonomiplanens veksttall la til grunn.

Se også: Pengene  ·  Planverk  ·  Sagt vs. gjort

2020: «uholdbar» – og årsmeldingens motsatte bilde

Allerede i det første dokumenterte styremøtet etter kommunesammenslåingen – 4. februar 2020 – ble budsjettet justert uten at tallgrunnlag, endringsbeløp eller kontolinjer fremgikk av saksdokumentet. Justeringen var bokført administrativt før styret formelt behandlet saken. Sentrale vurderingsfelt var tomme. Mønsteret etablerte seg fra første møte.

19. mai 2020 tok styret et skritt lenger. I sak 013/20 beskrev det situasjonen med manglende økonomioppfølging og tilgang mellom foretaket og kommunens sentraladministrasjon som «uholdbar», og ba styreleder sende brev til rådmannen og kommunedirektøren.

Samme år, i den godkjente årsmeldingen, het det at foretaket hadde «stort fokus på oppfølging av rekneskap mot budsjett». De to formuleringene er fra samme organ, om det samme systemet, i det samme året. Det er vanskelig å forstå dem som annet enn at de beskriver to parallelle virkeligheter – én for styreprotokollen, én for det offentlige dokumentet. Jeg vet ikke om det er bevisst eller ikke. Men at begge setningene ble stående uten at noen reagerte, sier noe om kvaliteten på den løpende eieroppfølgingen.

2021: «over år» – og kjøkkenprosessen uten kostnadsramme

I november 2020 vedtok styret økonomiplan og budsjett for 2021–2024. Fjord1-inntektene – 9,58 millioner kroner – utgjorde nesten 41 prosent av budsjetterte driftsinntekter for 2021. Det var den klart største enkeltinntektskilden utenfor kommunen. Bortfallet av denne kunden fra februar 2023 er den viktigste enkeltfaktoren i inntektsfallet som fulgte. I november 2020 var tapet ikke kjent, men avhengigheten var synlig i tallene – for den som leste dem.

I april 2021 vedtok styret å be kommunestyret om fullmakt til å inngå leieavtale for nye produksjonslokaler. Begrunnelsen for behovet var veldokumentert: kjøkken fra 1920-tallsbygg, dårlig ventilasjon, 90 meter mellom ytterpunkter. Men vedtaket manglet kostnadsramme for ny husleie, beregning av effektiviseringsgevinst og risikoanalyse. Det ble lagt til grunn at økt husleie skulle dekkes innenfor eksisterende budsjett – uten å dokumentere hvordan. Dette er startpunktet for kjøkkenprosessen som endte med en samlet investering på over 20 millioner kroner og langsiktig gjeld på 15 millioner i 2024. Spørsmålet som ikke stilles i vedtaksteksten: hva vil dette koste? Det er ikke et vanskelig spørsmål å stille. Det er et vanskelig spørsmål å svare på – og akkurat derfor burde det vært der.

30. august 2021 fattet styret et vedtak som er blant de mest avslørende i hele dokumentrekken. I sak 020/21 vedtok det at daglig leder skulle sørge for mer fullstendig regnskapsrapportering gjennom året – inkludert balanse og varelager. Begrunnelsen: det «over år» hadde vært et problem at regnskapet ikke var fullstendig før endelig årsrapport, og at dette gjorde styringen vanskelig.

«Over år» er styrets egen formulering – kortfattet og presis. Det er ikke ett år med avvik som erkjennes, men noe som hadde hopet seg opp lenge. Styret hadde registrert det, og nå satte de det i vedtakstekst. For meg er dette et av de viktigste enkeltdokumentene i hele materialet – ikke fordi det avdekker noe nytt, men fordi det viser at styret selv visste, og at det likevel tok fire år til et strukturelt svar kom.

I november 2021 gikk styret enda lenger. Det sluttet seg til en systemkritikk mot kommunens håndtering av kommunale foretak, og sa at det kjente seg «svært godt igjen» i problemstillingene – og at de tidligere hadde meldt fra til kommunedirektøren uten at det hadde ført til endringer på systemnivå. Det er verdt å merke seg at dette ble sagt i en protokoll – ikke i en avis, ikke i et kommunestyremøte. Kommunestyret, som er Bordgleders øverste eier, ser ikke nødvendigvis styreprotokollene løpende.

2022: kassakreditt og vikarer på 430 prosent

I styremøtet 10. mai 2022 var driftsbildet alvorlig. Kassakreditt på 2,5 millioner kroner. Vikarutgifter i august på 430 prosent av budsjettert nivå. Overtid på 202 prosent. Frysekapasitet kritisk lav – under 12 kvadratmeter, frysecontainer leid inn. Leieforholdet oppsagt. Daglig leder rapporterte at driften hadde økt uten tilsvarende organisatorisk tilpasning.

Styret noterte seg situasjonen og ga daglig leder fullmakt til å hente inn ekstern bistand. Det er ikke dokumentert at kassakreditten eller vikarkostnadene ble behandlet som et strukturelt risikospørsmål med eget oppfølgingspunkt i etterfølgende møter. 2022 endte med foretakets beste driftsresultat – +1 040 725 kroner. I årsmeldingen meldte styret at det var godt fornøyd med drift og måloppnåelse.

Det jeg finner påfallende er ikke at styret var fornøyd med det gode resultatet. Det er forståelig. Det jeg finner påfallende er at det ikke finnes spor i dokumentene av en samtale om hva som hadde gjort driften så sårbar ti uker tidligere. Et godt årsresultat forklarer ikke vikarkostnader på 430 prosent. Det dekker dem over.

2023: budsjettet på én time

24. november 2023 behandlet styret – med Nødseth i styrelederrollen – budsjett og økonomiplan for 2024–2027, bemanningsplan og handlingsplan på ett møte som varte én time. Ett styremedlem hadde forfall. Dokumentene ble i flere tilfeller justert etter møtet uten at det fremgår hva som ble endret.

Halvorsen hadde lagt inn ekstern vekst som budsjettets kjerne: fra 5,2 millioner kroner i 2024 til 11,5 millioner kroner i 2027. Det er mer enn en dobling over tre år – i et marked der foretaket ikke hadde nådd budsjettert eksternt salg ett eneste år siden Fjord1 falt fra. Grunnlaget – konkrete kunder, kontrakter, markeder – er ikke dokumentert i sakspapirene. Sentrale vurderingsfelt: IA. En grammatisk ufullstendig setning i handlingsplanen ble stående.

Hvem la inn de veksttallene, og hva var de tenkt? Det vet jeg ikke. Det fremgår ikke av de dokumentene som er tilgjengelige. Det er nettopp det som er problemet – ikke at noen nødvendigvis tok feil, men at det ikke er mulig å etterprøve om noen hadde grunnlag for å ha rett.

I samme møte vedtok styret at daglig leder fikk generell fullmakt til å dimensjonere antall ansatte uten forhåndsbehandling i styret. Arbeidsrettslige og HMS-relaterte konsekvenser er ikke vurdert i saksframlegget. Det er en betydelig delegering, fattet i et møte der hoveddokumentene hadde IA i sentrale felt og én deltaker hadde forfall. Min lesning er at dette er den typen vedtak som fortjener mer enn én time.

2024: informasjonen som kom for sent

I august 2024 fikk styret økonomirapport for januar til juni utlevert i møtet – ikke i forkant. Ingen skriftlig analyse fulgte med. Et styre som ikke har lest tallene før møtet begynner, kan ikke stille de gode spørsmålene. Det kan bare registrere.

I oktober godkjente styret en 20-årig leieavtale for Hjellegata 2: 1,71 millioner kroner per år eksklusiv mva., pluss strøm, renovasjon og kommunale avgifter. Styret noterte selv i protokollen at leien trolig oversteg vanlig markedsleie. Og godkjente den likevel – uten at en ekstern vurdering lå ved. En 20-årig forpliktelse, antatt over markedspris, uten uavhengig verdsettelse. Det er vanskelig å forstå det som annet enn at man aksepterte vilkårene fordi alternativet – å ikke ha lokaler – var verre. Kanskje det var den riktige avveiningen. Men da burde den avveiningen vært eksplisitt i dokumentet.

Saksframleggene var datert etter møtet. I desember var saksframlegget datert ni dager etter møtedatoen. Daglig leders rapport var muntlig og udokumentert. Det betyr at vi ikke alltid kan vite hva styret faktisk ble forelagt – bare hva de vedtok.

Oktober 2025: vendepunktet

22. oktober 2025 vedtok styret et revidert budsjett som representerte et reelt brudd med de foregående fire årene. Prognoser for vekst i eksternt salg ble fjernet – begrunnet med forsiktighetsprinsippet. Kommunal overføring ble lagt inn som en flerårig nødvendig forutsetning. Bemanning skulle reduseres fra 7,7 til 5,5 årsverk. Foretaket formulerte det selv: det trengs omsetningsøkning på om lag 9 millioner kroner for å komme i balanse uten kommunal overføring.

Det er det punktet i dokumentrekken der retorikken og virkeligheten endelig møtes. Veksttallene er borte. Den kommunale avhengigheten er ikke lenger en forbigående nødvendighet men en strukturell premiss. Det er godt at det skjedde. Det er vanskelig å lese det uten å spørre: hva hadde vært annerledes om det skjedde i 2022?

I november 2025 behandlet styret PwC-rapport, Deloitte/Cedra-notat om kryssubsidiering, scenarioanalyse med fire driftsalternativer og merknader fra Vestland Revisjon – i ett møte. Det var første gang i foretakets dokumenterte historie at PwC, Deloitte og revisor alle var inne som faglige bidragsytere i samme periode. Det er mye på én gang. Det er også fem år etter at styret selv kalte situasjonen uholdbar.

Se også: Styresaker  ·  Rollene  ·  Pengene

Det forelå ikke lenger bare påstander

Vestland Revisjon hadde undersøkt regnskapsåret 2024. Funnene var konkrete. Bordgleder skulle føre konkurranseutsatt virksomhet på funksjon 32000 i Visma, men regnskapssjefen bekreftet selv at funksjon 32000 ikke ga et korrekt bilde — kostnader knyttet til kommersiell drift ble belastet andre funksjoner. Kostnadsfordelingen var vanskelig å kontrollere fordi fakturaene ikke viste hvilken avdeling varene gjaldt.

Det mest talende avviket: næringsvirksomheten ble i 2024 belastet med 47 prosent av totale kostnader, mens fordelingsnøkkelen tilsa 24 prosent. Regnskapssjefen opplyste at intensjonen om å bruke fordelingsnøkkelen ikke ble fulgt opp tilstrekkelig. I tillegg fant revisjonen at Bordgleder brukte kommunale innkjøpsavtaler i konkurranseutsatt drift uten dokumentert kompensasjon, og at det ikke forelå dokumentasjon på at varene ble priset til markedsnivå eller full kost med rimelig påslag. Spørsmålet om bagatellmessig statsstøtte kunne heller ikke avklares — regnskapet var ikke ført slik at det var mulig å hente ut en fullstendig rapport.

Bordgleder bekreftet selv at selskapet ikke hadde et entydig skille mellom eksternt salg og salg til egen kommune, og at full opprydding først var planlagt fra regnskapsåret 2026. Kommunestyret behandlet altså saken i desember 2025, mens de dokumenterte problemene ennå ikke var rettet opp.

Sak 127 og 128: erkjennelse uten helhet

Sak 127 ble behandlet ryddig. Kommunestyret vedtok enstemmig at Bordgleder måtte sikre dokumenterbare rutiner for separat regnskapsføring, etterprøvbar kostnadsfordeling og juridisk vurdering av eventuelle EØS-rettslige fordeler. Frist: 1. januar 2026. Rapportering til kontrollutvalget: 15. januar 2026.

Sak 128 var en annen sak. Kontrollutvalget hadde foreslått en bredere forvaltningsrevisjon — ikke av regnskapsteknikk alene, men av om Bordgleder drives kostnadseffektivt, målrettet og i samsvar med kommunale vedtak og føringer, særlig vedtatte modeller, eksternt salg og organisatoriske valg. Flertallet stemte nei. Begrunnelsene som dominerte debatten var at Bordgleder trengte arbeidsro, at 300 000 kroner var mye penger, og at det allerede forelå rapporter.

Det er legitimt å veie politiske hensyn. Men det er vanskelig å se at disse argumentene møtte kontrollutvalgets begrunnelse. Kontrollutvalget spurte om styring, måloppnåelse og eierstyring. Flertallet svarte med arbeidsro. KS-anbefalingene for kommunale foretak sier for øvrig eksplisitt at foretak som kombinerer kommunal og konkurranseutsatt aktivitet, må ha separate regnskaper, og at kommunale foretak bør prioriteres i forvaltningsrevisjonsplaner. Kontrollutvalgets forslag var ikke et særkrav.

Habilitet som omvei

Før debatten ba styreleder Jacob Nødseth om fritak etter kommuneloven § 11-11 — paragrafen om personlig belastning, ikke habilitetsreglene. Fritak ble innvilget 22 mot 16 stemmer. Nødseth talte likevel inngående om sin egen habilitet, om kommunens praksis og om Bordgleder som styreleder. Nødseth, med sin fordypning i kommunalrett, valgte altså selv å søke fritak etter personlig-belastnings-paragrafen fremfor å la spørsmålet prøves mot habilitetsreglene. Det er et juridisk valg. Det er ikke det eneste valget som hadde vært tilgjengelig.

Det er her kommunedirektørens eget habilitetsnotat blir avgjørende. Notatet slo fast at styrelederrollen i et kommunalt foretak ikke automatisk gir inhabilitet, men at kommunestyret må vurdere konkret fra sak til sak. Og så kom setningen som burde ha veid tungt i møtet: Et KF som er i «hardt vær», slik Bordgleder var, bør ha lavere terskel for inhabilitet av hensyn til allmennhetens inntrykk av prosessen.

Kommunedirektørens eget notat sa altså at situasjonen talte for lavere terskel. Kommunestyret omgikk den prinsipielle vurderingen ved å behandle saken som et fritak av personlige grunner. Den prinsipielle habilitetsavklaringen — hva gjelder egentlig for styreledere i kommunale foretak når kommunestyret behandler kontroll og økonomi? — ble aldri gjort. → Se habilitetsgjennomgangen

Debatten som ikke svarte på spørsmålet

Debatten i sak 128 var jevnt over svak. Eliassons innlegg er det klareste eksempelet: han spurte om en forvaltningsrevisjon ville endre varekostnader, energikostnader, husleie, renter, avdrag og avskrivninger. Det vil den naturligvis ikke gjøre direkte. En forvaltningsrevisjon undersøker om styringen, organiseringen, eierstyringen og budsjettpremissene er forsvarlige — ikke om enkeltposter er for høye. Det er en grunnleggende misforståelse av hva kontrollutvalget hadde foreslått.

Djuvik formulerte det som burde ha vært debattens kjerne: Det er ikke forvaltningsrevisjon som skaper uro; det er kommunestyret som skaper uro når det overprøver sitt eget kontrollorgan uten tilstrekkelig begrunnelse. Oldeide hadde et beslektet poeng: arbeidsro oppstår ikke ved at kommunestyret vedtar at det skal bli ro. Det må bygges på dokumentasjon.

Heggen, som kontrollutvalgsleder, presiserte at kontrollutvalget ikke påstod at ulovlig kryssubsidiering hadde skjedd — bare at kommunen manglet systemer som ville gjort det mulig å kontrollere om det skjedde. Det er en viktig distinksjon. Den ble ikke besvart av dem som stemte mot.

Hva rapporteringen faktisk viste

Bordgleder sendte sitt svar til kontrollutvalet 14. januar 2026 — én dag før fristen. Svaret bekrefter at regnskapsdimensjonen «Ansvar» er tatt i bruk fra 1. januar, med Ansvar 1000 for intern produksjon og Ansvar 2000 for kommersiell produksjon. Systemet er på plass.

Men to steder i samme dokument står det, eksplisitt: «Fordelingsnøkkel ikkje avklåra.» Dagleg leiar hadde en «pågåande prosess», og Deloitte arbeidet fortsatt med å finne en ny nøkkel. Kommunestyret krevde at rutinene skulle være på plass innen 1. januar. Per rapporteringsdato var selve kjernen — hvordan kostnadene faktisk skal fordeles — fortsatt ikke fastsatt.

Avslutningen i rapporten er like påfallende: «Når rutinane er konkretiserte skriftleg av Kinn kommune, vil Bordgleder KF kunne orientere kontrollutvalet nærare.» Bordgleder venter altså på at kommunen skal konkretisere rutinene — ikke motsatt. Det er en ansvarsrunding som verken kommunestyrets vedtak eller kontrollutvalgets mandat la opp til.

Se også: Møtesalen: sak 127/128  ·  Vedtakene  ·  Habilitet

Hva kommunestyret ble bedt om å godkjenne

Saken gjaldt revidert budsjett for 2025 og ny økonomiplan for Bordgleder fram til 2028. Den BI-utdannede daglige lederen Halvor Halvorsen hadde levert et forslag som i utgangspunktet viste merforbruk i tre påfølgende år. Styret løste dette ved å legge inn økt inntekt fra Kinn kommune – 3,12 millioner i 2025, 2,27 millioner i 2026 og 638 000 i 2027 – uten at kommunen hadde forpliktet seg til beløpene gjennom noen avtale eller noe vedtak. Et faktisk underskudd ble til et papirbalansert budsjett ved å fylle hullet med penger ingen hadde lovet.

Veksttallene for eksternt salg var like ambisiøse som alltid: fra 5,82 millioner i 2025 til 12,79 millioner i 2028 – en fordobling på tre år. Det var det samme eksternmarkedet som hadde levert under budsjett fire år på rad. Varekostnadene skulle i samme periode øke med 25 prosent. Det er ikke mulig å selge dobbelt så mye mat uten at råvarekostnadene stiger tilsvarende. Det er grunnleggende aritmetikk – og Halvorsen burde ha fanget det.

I tillegg økte lønnsutgiftene med over én million kroner, uten tilstrekkelig forklaring og etter at Bordgleder allerede i 2024 hadde overskredet lønnsbudsjettet med nesten to millioner. Strømbudsjettet ble kuttet fra 850 000 til 350 000 kroner i 2025, for så å hoppe tilbake til 850 000 kroner i 2026 – igjen uten forklaring.

Dette var grunnlaget kommunestyret ble bedt om å stemme over.

«Saken kom bardust»

I kommunestyret forklarte Nødseth prosessen: styret hadde planlagt en grundig gjennomgang 23. juni. Så meldte daglig leder at fristen var 10. juni på grunn av kommunelovens krav om inndekning av merforbruk innen 30. juni. Saksdokumentene nådde styret kvelden før møtet. Styremøtet ble holdt timen før formannskapet. To dager senere sto Nødseth i kommunestyret og sa:

Lovhenvisningen Nødseth brukte holder delvis. Kommuneloven krever at merforbruk fra foregående år skal dekkes inn og behandles innen 30. juni – i Bordgledersaken gjaldt det 184 742 kroner i udekket drift og 123 763 kroner i udekket investering fra 2024. Men saken kommunestyret faktisk vedtok var langt større: over seks millioner kroner i ny kommunal inntekt over tre år, pluss en hel ny økonomiplan. Lovkravet forklarer behovet for å behandle fjorårets merforbruk. Det forklarer ikke hvorfor hele det flerårige planverket måtte hastebehandles på samme vilkår.

Nødseth er erfaren advokat med eksamen i styrekompetanse fra BI. Skillet mellom det lovpålagte og det vedtaksmessige er ikke et juridisk finpunkt. Det er grunnleggende kommunalrett.

«Ikke mer opplyst enn dere»

Frank Willy Djuvik stilte det avgjørende spørsmålet: var det kommunen som hadde forpliktet seg til å kjøpe for 11,804 millioner kroner fra Bordgleder i 2025, eller hadde Bordgleder lagt tallet til grunn uten at kommunen hadde bekreftet det? Svaret ville avgjøre hvem som bar ansvaret for et budsjettgap på over fire millioner kroner.

Kommunedirektøren ba kommunestyret unnlate å bruke «de store ordene og de store tallene akkurat nå», og anbefalte å vedta styrets forslag.

Det er riktig at Bordgleder KF ikke er kommunedirektørens direkte styringslinje. Men saken hadde tallfestede og direkte konsekvenser for kommuneøkonomien. At kommunedirektøren i det øyeblikket valgte å plassere saken utenfor sitt ansvarsområde – og likevel anbefalte vedtak – er en rolleforståelse jeg finner vanskelig å forsvare.

Nødseth opplyste for øvrig at han ikke var sikker på om styret overhodet hadde fått den avgjørende avtalen mellom kommunen og Bordgleder forelagt. Hans kunnskap om 11,804-millionerstallet bygde – etter egen hukommelse – på en muntlig bekreftelse han mente å ha fått to uker etter budsjettvedtaket. Det er ikke det samme som en dokumentert forpliktelse. Morten Hagen spurte direkte: hvis kommunen skal dekke over seks millioner kroner over tre år, hvor kommer pengene fra? Svaret var at situasjonen måtte gjennomgås etter sommerferien.

Og så: vedtatt

Rødts forslag om å sende saken tilbake og kreve et nytt, realistisk budsjett fikk tre stemmer. Styrets forslag ble vedtatt mot de samme tre. Ola Teigen erkjente at saken hadde kommet brått på og at det var løse tråder, men mente at kommunestyret ikke kunne løpe fra ansvaret for å fatte et budsjettvedtak. Det er en forståelig posisjon. Det er også en posisjon som overser at kommunestyret som eier hadde full rett til å kreve et bedre grunnlag – og at ingen av institusjonene rundt dem ga dem noe å si ja til.

Faktisk resultat for 2025 ble –1 514 162 kroner, mot det regulerte budsjettets +323 000 kroner. Et avvik på nesten 1,84 millioner fra et budsjett som allerede var sterkt nedjustert. → Regnskap 2025

Se også: Sagt vs. gjort  ·  Revidert budsjett i planverk  ·  Fra møtesalen  ·  Regnskap 2025

To dokumenter – det er alt

Det som kommunen betegner som «avtalen» består av to dokumenter. Det første er et samhandlingsdokument signert høsten 2024, som regulerer bestillingsfrister, leveringsadresser og fakturarutiner. Det andre er et brev fra daglig leder Halvor Halvorsen der han varsler kommunen om en prisøkning på 3 prosent fra 1. januar 2026. Kommunen undertegner ikke prisbrevet. Det er ingen bilateral enighet om pris – bare en ensidig varsling.

Punkt 7 i samhandlingsdokumentet – «Priser» – består av én setning: «Prisene blir avtalt i eigen avtale og indeksregulert 1. januar årlig.» Den separate prisavtalen finnes ikke.

Hva et samhandlingsdokument er – og ikke er

Et samhandlingsdokument og en tjenesteavtale løser to forskjellige ting:

• Samhandlingsdokument regulerer praktiske rutiner: hvem bestiller, hvordan, når og hvor. Nyttig og nødvendig.
• Tjenesteavtale regulerer det kommersielle og faglige: hva skal leveres, til hvilken pris, etter hvilken kostmodell, med hvilke krav til kvalitet og volum – og hva skjer om kravene ikke innfris.

Kommunen har altså rutinedokumentet. Tjenesteavtalen mangler fortsatt. Det som kom, etter år med kritikk for manglende avtaleverk, er en prosedyrebeskrivelse.

Hvorfor dette er alvorlig for Bordgleder spesifikt

For et ordinært kommunalt foretak kan fraværet av en formell tjenesteavtale forsvares: et KF er juridisk sett en del av kommunen, og relasjonen styres gjennom budsjett og eierskap. Men Bordgleder er ikke et ordinært KF. Foretaket kombinerer kommunal matleveranse med salg i et marked med private konkurrenter. Det utløser to krav som gjør en dokumentert prismodell obligatorisk – ikke anbefalt:

• EØS/statsstøttereglene forbyr at offentlige midler subsidierer kommersiell virksomhet. Når Bordgleder kombinerer kommunal matleveranse med salg til private kunder i et marked med private konkurrenter, kan feil kostnadsfordeling innebære at den kommunale aktiviteten subsidierer den kommersielle – det er ulovlig kryssubsidiering. Vestland Revisjon flagget i desember 2025 at dette ikke kunne kontrolleres – kostnadsfordelingen mellom de to delene av virksomheten var ikke etterprøvbar.
• Budsjettkontroll forutsetter en avtalt ramme. Uten dokumentert pris og volum kan verken kommunen eller foretaket budsjettere forsvarlig. Budsjettavvik har vært et gjennomgående problem i hele perioden.

KS Anbefaling 2 (2020) fastslår at det «som et minimum» må føres separate regnskaper med korrekt fordeling av inntekter og utgifter, for å unngå kryssubsidiering mellom den skjermede og den konkurranseutsatte delen av virksomheten. Det forutsetter en dokumentert kostmodell. Det som mangler er ikke en oppsigelsesklausul – det er en etterprøvbar prismodell som eier, revisor og kontrollutvalg faktisk kan kontrollere.

Se også: Vedtakene: sak 075/23  ·  Funn  ·  Pengene

Tre rapporter. Samme funn.

Kontrollutvalgets uttale til kommunestyrevedtak 028/26 viser til tre revisjonsrapporter: Kryss Revisjon 2010, Kryss Revisjon 2013 og Vestland Revisjon 2023. Felles for alle tre er at de dokumenterer uklart regulativ, ulik praksis og svak dokumentasjon av tapt arbeidsfortjeneste.

Allerede i 2010 stilte revisjonen spørsmål ved hvordan ulegitimert tapt arbeidsinntekt ble praktisert – særlig for studenter, husmødre, frilansere og pensjonister. Det ble også stilt spørsmål om hva som skulle inngå i fast styreledergodtgjørelse. I 2013 fulgte revisjonen opp: ulik praksis mellom kommunen og foretakene, og enkeltsaker der kravene til dokumentert inntektstap ikke syntes oppfylt. I 2023 konkluderte Vestland Revisjon med at regulativet «ikkje er heilt beint fram lett å forstå», og at det hadde vært praktisert ulikt – blant annet viste det seg at 3 av 4 KF-ledere hadde sendt inn krav om tapt arbeidsfortjeneste, mens kontrollutvalgets leder – med tilsvarende godtgjørelse – ikke hadde fått det samme utbetalt.

Heggen oppsummerte dette presist i debatten: de samme problemstillingene har gått igjen i flere runder. Det stemmer med sakspapirene. Det han ikke trakk konsekvensen av, er at gjentatte revisjonsmerknader uten systematisk oppfølging er et tegn på systemsvikt – ikke bare et regulativspørsmål.

Hva «reelt tap» faktisk krever

Det materielt viktigste spørsmålet i debatten var om tapt arbeidsfortjeneste forutsetter et faktisk økonomisk tap. Kontrollutvalgets uttale er klar: ordningen forutsetter «eit reelt og dokumenterbart inntektstap» som følge av vervet.

Djuvik hadde et juridisk relevant poeng: kommuneloven § 8-3 bruker ikke ordet «dokumenterbart» på samme måte. Loven skiller mellom legitimert og ulegitimert tap og krever ulike satser – ikke at tapet alltid fullt ut dokumenteres. Men dette betyr ikke at det kan utbetales uten noe reelt tap. Den presise formuleringen er: det må foreligge et reelt tap. For legitimert krav må det dokumenteres. For ulegitimert krav må det i det minste sannsynliggjøres. Det eldre Flora-regulativet formulerte det slik: det er «uansett ei føresetnad at det ligg føre eit økonomisk tap».

Kritikken av revisjonen – alvorlig påstand, foreløpig udokumentert

Nødseth anklaget revisjonen for gjentatte ganger å ha lagt til grunn en «vrangforståelse» av kommuneloven, og antydet at revisjonen hadde opptrådt som talerør for synspunkter forankret hos kontrollutvalgets ledelse. Dersom dette er riktig, er det alvorlig.

Men i selve debatten ble det ikke lagt frem konkrete eksempler. Nødseth varslet at han kunne komme tilbake til dem senere. Slik dette sto i debatten er det en politisk påstand, ikke en etterprøvbar konklusjon.

Kontrollutvalget hadde allerede behandlet Nødseths tidligere uttale og funnet at grunnlaget var flytende, uklart og basert på udokumenterte påstander. Det er et saklig sterkt svar – så lenge konkrete feil i rapportene ikke legges frem. Det er noe å følge opp.

Oldeide forsøkte å få kommunestyret til å vedta en støtteerklæring til revisjonen, etter mønster fra kontrollutvalgets vedtak. Forslaget fikk fire stemmer. Djuviks innvending var prosessuelt riktig: kommunestyret uttrykker tillit gjennom å ikke vedta mistillit. Fire stemmer for et særskilt tillitsvedtak i en referatsak bør ikke tolkes som at resten av kommunestyret stiller seg kritisk til revisjonen.

Bordgleder: drift uten godkjent budsjett

Oldeide løftet også frem et punkt fra kontrollutvalgets protokoll: Bordgleder hadde driftet deler av året med et budsjett som ikke var godkjent av kommunestyret. Han karakteriserte dette som alvorlig og varslet behandling i junimøtet.

Nødseth viste til kommuneloven § 9-15 og argumenterte for at styret kan og skal endre budsjettet når nødvendig. Det er korrekt isolert sett. Men Oldeides poeng var et annet: om endringene i det konkrete tilfellet også krevde kommunestyrets godkjenning, og om foretaket i praksis driftet uten den nødvendige politiske forankringen. Det spørsmålet fikk ikke et fullgodt svar i debatten. Saken er varslet til junimøtet.

Se også: Funn  ·  Rollene  ·  Pengene

Nødseth til stede – Vågene fraværende, men koordinerte

Jacob Nødseth sitter som styreleder i Bordgleder KF og møtte som kommunestyrerepresentant under behandlingen av Måsholmen-saken 19. mai 2026. Arlene Vågene leder styret i Florø Hamn KF – et foretak som er direkte part i Måsholmen-saken – og sitter også i kommunestyret. Vågene var fraværende fra møtet.

Det som likevel er relevant: Vågene skal ha koordinert avstemmingen i sitt parti på forhånd og gitt beskjed om hvordan partiet skulle stemme. Høyres representant Kristensen avviste at dette var relevant å ta opp. Det er en merkverdig konklusjon.

En folkevalgt kan ha meninger og søke partirådslaging. Det er ikke det som er problemet her. Problemet er at lederen av styret i en direkte part i saken styrte partiets stemmegivning utenfra – uten at det ble gjort noen vurdering av om hun i det hele tatt burde ha blandet seg inn. At hun var fysisk fraværende endrer ikke det underliggende habilitetsproblemet.

Nydal: fra habil til inhabil

Gustav Nydal ble vurdert som habil i en tidligere avstemming. Noen dager før kommunestyremøtet 19. mai dukket det opp en aksjonæravtale fra 2022 som endret dette bildet. Nydal ble vurdert som inhabil i Måsholmen-saken.

Det er to spørsmål her. Det ene er om endringen i vurderingen var riktig – det kan den godt ha vært, dersom aksjonæravtalen gir en direkte økonomisk interesse i utfallet. Det andre er hva det sier om prosessen at et sentralt dokument fra 2022 ikke lå til grunn da habilitetsvurderingen ble gjort i den første avstemmingen. En aksjonæravtale er ikke et hemmelig dokument. At den dukket opp tre år senere, noen dager før et møte, er et prosessuelt spørsmål kommunen bør svare på.

Muntlige vurderinger, skriftlige konsekvenser

Loven krever ikke at habilitetsvurderingen legges frem skriftlig på forhånd. Men i en komplisert vippesak, der et ettersendt dokument endret vurderingen, ville en skriftlig vurdering gitt kommunestyret et langt bedre og mer etterprøvbart grunnlag for å avgjøre habiliteten selv.

Loven sier dessuten at medlemmet skal si fra «i god tid» om forhold som kan gjøre ham eller henne inhabil. Aksjonæravtalen som endret Nydals status var fra 2022. At den dukket opp tre år senere, noen dager før møtet, reiser spørsmål om dette kravet ble overholdt.

Se også: Habilitetsgjennomgangen  ·  Rollene

Paragrafen som lukker døra

16. desember 2025 ba Nødseth om å fratre sakene om Bordgleder KF i kommunestyret. Han søkte ikke fritak etter habilitetsreglene i kommuneloven § 11-10 – han brukte § 11-11, hjemmelen for personlig belastning. Fra talerstolen forklarte han selv hvorfor:

Nødseth er erfaren advokat med eksamen i styrekompetanse fra BI. Han visste nøyaktig hva han valgte. Et fritak etter § 11-11 er et endelig vedtak som ikke kan lovlighetskontrolleres. Et fritak etter habilitetsreglene kan det. Han valgte den varianten som holder Statsforvalteren ute – og begrunnet valget eksplisitt med at det var for mange saker på vei til Statsforvalteren allerede.

To dager tidligere – 25. november 2025 – hadde han stemt i styret mot kommunedirektørens innstilling og for styrets egen posisjon i saken om Bordgleders fremtid (BOGL-039/25). To dager etter styremøtet, 27. november, fremsatte han alternativt forslag i formannskapet som ordrett støttet styrets posisjon. Det er protokollert. Ingen reiste habilitetsspørsmål. I samme formannskapsmøte foreslo han at kommuneadvokaten burde vurdere habiliteten til representanter med tilknytning til et helt annet prosjekt – Nordfjordbadet.

Det prinsipielle habilitetsspørsmålet – hva gjelder egentlig for en styreleder i et kommunalt foretak når kommunestyret behandler kontroll og økonomi? – ble aldri avklart. Det var poenget.

«Fake news» – uten ett konkret eksempel

I kommunestyremøtet 15. februar 2024 (sak 021-24) brukte Nødseth begrepet direkte:

Han pekte eksplisitt på representantene Henriksson og Oldeide. Deretter gikk han fra sak til person:

Teknikken er dobbel: først stemples innholdet i kritikken som falsk, så defineres selve argumentasjonsmåten til kritikeren som et strukturelt problem for kommunen. Det trenger ingen motbevisning. Den som kritiserer, er allerede diskvalifisert.

Gråtende ansatte – seks år med det samme skjoldet

Fra 2022 til 2025 brukte Nødseth gjentatte ganger beskrivelser av gråtende ansatte som respons på politisk kritikk av Bordgleder. Teknikken er konsistent: den som kritiserer driften, gjør de ansatte vondt.

Notisen om at han ikke krevde godtgjørelse for å trøste ansatte er et tillegg som ikke er etterprøvbart. Det er en selvrettferdighetsmarkering bakt inn i en emosjonell appell. Begge gangene gjøres politisk kontroll av et kommunalt foretak til et angrep på enkeltmennesker i jobb.

Avmarsjen

I det samme møtet 15. februar 2024 forlot Nødseth salen før stemmegivningen:

Henriksson svarte direkte i plenum: «likevel så stemte jo du for nedlegging. Og når du hadde mulighet til å stoppe den nedleggingen, så stemte du jo for å legge ned, Jakob.» Nødseth var ikke i salen til å høre det.

Avmarsjen er en teknikk: den dramatiske departsjen signaliserer at det kommende vedtaket ikke er legitimt, uten at Nødseth trenger å bli sittende og stå for det. Avskjedsmerknadene plasserer flertallet som «ufornuftig» uten at noen kan ta til motmæle.

«For å vinne valg» – motivtilskrivning som universalmetode

I møte etter møte fra 2022 til 2025 avviste Nødseth kritikk ved å hevde at den var motivert av valgkamp snarere enn sak. I 2023 (sak 104-23-2): «det handler ikke om mangel av det som er levert. Det handler om at noen har ville hatt dette som en valgkampsak for lenge.» I 2023 (sak 177-178-23): «Det meste urimelig kritikk fra politikere som skal vinne valg.» I 2024: «det Rødt da driver med, er kun populisme og retorikk.»

Alle standpunkt kan avvises med denne metoden. Den krever ingen motbevisning, fordi den ikke handler om hva motstanderen faktisk har sagt – bare om hvorfor de angivelig sier det.

Spesifikt mot Oldeide

Nødseth rettet seg gjentatte ganger spesifikt mot kommunestyrerepresentant Geir Oldeide (Rødt). I juni 2025 (sak 072-25) åpnet han slik:

Samme åpningsformule brukte han i desember 2024 mot Rødt som helhet: «Like sikkert som at juletreet skal pyntes... så er det jo at Rødt nå i dag kommer med forslag om å avvikle Bordgleder KF.» Formelen er kalibrert for å signalisere at kritikken er så forutsigbar at den ikke trenger å tas på alvor.

I samme møte juni 2025 gikk han videre: «i tillegg så har Bordgleder hatt den utfordringen, drevet frem av representanten Oldeide og hans likesinna, der det har vært en uklarhet knyttet til hvorvidt Bordgleder skal være kommunalt foretak eller ei.» Oldeide tillegges her personlig ansvar for at Bordgleder ikke har klart å selge mat eksternt – fordi hans politiske kritikk angivelig skremmer potensielle kunder. Det er en konsekvensrekke som ikke er dokumentert.

I 2023 (sak 177-178-23) brukte han isoleringsteknikken: «Første og eneste gangen jeg hører at dette er et problem, er ytre fra munnen til representanten Oldeide fra denne talerstolen i dag.» Og i samme møte, det absurde ytterpunktet som skal fremstille Oldeides posisjon som urimelig: «kan Borgleder fullt ut levere havregrøt til middag hver eneste dag til de eldre i Flora for å betale for nord. Men vi ønsker ikke det. Det er hele kommunen som er viktig, Oldeide.» Oldeide hadde ikke foreslått noe slikt.

Rødt som helhet – navngitte representanter anklaget for å skade ansatte

I desember 2024 (sak 156-157-24) rettet Nødseth tre utfall mot Rødt i samme møte: «det er flott at Rødt har lært å belite seg» (ingen argumentasjon, ren latterliggjøring). «Rødt ideologisk sett mener at man skal ikke drive økonomiske forsvar eller tjene penger på ting her i livet» (karikaturbeskrivelse brukt som belegg for å avvise konkrete forslag). Og: «det Rødt da driver med, er kun populisme og retorikk, og er rett og slett ikke innstilt på å legge til rette for et godt vedtak i kommunestyret» – der politisk opposisjon beskrives som sabotasje av gode vedtak, ikke som legitim deltakelse.

I 2023 (sak 104-23-2) gikk han lenger: to navngitte SV-representanter, Heidi Rønnhovde og Ingunn Frøyen, ble anklaget direkte for å skade ansattes arbeidsmiljø gjennom sine politiske uttalelser. Det gir enhver politisk kritikk av Bordgleder en personlig og moralsk kostnad – for kritikeren.

I 2023 (sak 144-23) brukte han «tante Olga» – en fiktiv gammel dame – for å legge skylden for lavere matkvalitet på navngitte partier:

Koblingen – at Rødt og Senterpartiets vedtak direkte forringer matkvaliteten for enkeltmennesker – er ikke dokumentert i saksgrunnlaget.

Revisjonen og kontrollutvalget – faglig inkompetanse som strategi

I kommunestyremøtet mars 2026 (sak 006-26) angrep Nødseth revisjonen direkte: «revisjonen... rett og slett ikke forstår dette regelverket og legger til grunn en vrangforståelse av kommuneloven, og det blir slått i bordet nærmest med sånn objektiv kraft.» Om kontrollutvalget: «på forvaltningsrevisjon og arbeid rundt det, så tenker jeg det er helt åpenbart at det er et betydelig forbedringspotensial.» Om at KU-leder hadde transkribert innleggene hans: «Det er først og fremst smigrende at lederne i kontrollutvalget transkriberer innleggene mine i kommunestyret. Det må en gjerne fortsette med.»

Strategien er klar: hvis revisjonens kompetanse betviles, svekkes vekten av eventuelle negative funn om Bordgleder. Kontrollutvalget hadde allerede behandlet Nødseths innvendinger og funnet at de var «flytende, uklare og basert på udokumenterte påstander». I selve debatten la Nødseth ikke frem ett konkret eksempel på en feil i revisjonsrapportene.

Kommentarfeltet: teknikken skriftlig dokumentert

Et Facebook-kommentarfelt under en Firdaposten-sak dokumenterer det samme mønsteret i skriftlig form. Nødseth avsluttet dialogen med denne kommentaren:

Responsen fra den han kommenterte om: «Endelig et konkret svar, Nødseth. Og hvilken feilinformasjon er det denne Sunde bedriver? Konkret svar, takk.» Nødseth svarte ikke. «Og igjen, så er det stille fra deg når du må levere noe konkret.»

En enkelt kommentar inneholder: borgeren omtalt som et avsluttet «kasus». En helseerklæring («helsefremmende»). En statistisk bagatellisering («ca 25 %»). En udokumentert påstand om merkostnader for kommunen. Anklagen om «falsk info» – uten ett eksempel. Sammenligningen med ender på en lokal dam. Og de ansatte brukt som skjold, igjen. Da han ble bedt om å konkretisere falsinformasjonen: stillhet.

En annen tråd, fra et kommentarfelt under et Nødseth-innlegg i Firdaposten om «profesjonelt kulturliv» i Florø, viser det samme mønsteret i en tidligere fase. Sunde hadde kommentert med kritikk av Venstres manglende gjennomføringskraft. Nødseth åpnet svaret slik:

Åpningen er en nivåkonstatering – ingen svar på innholdet i kritikken. Avslutningen er en lekse: gå hjem og les protokollene. Midt i mellom: ironi om at «samfunnet bygges selvsagt best gjennom kommentarfeltene». Tre trekk, ingen substans. Da dialogen fortsatte, inneholdt Nødseths neste innlegg denne formuleringen:

Formelen er den samme som i den første tråden: den som stiller spørsmål, er ikke bare feil – de er årsaken til at politikk er vanskelig. Og som i den første tråden: da konkrete svar ble krevd, kom de ikke. Det Nødseth slettet, ble aldri begrunnet. Det han anklaget Sunde for å spre av feilinformasjon, ble heller ikke her konkretisert.

Tallene som ikke holdt

I formannskapsmøtet 27. november 2025 presenterte Nødseth et tall: KF-drift er 1,8 millioner kroner billigere enn kommunal avdeling. Han omtalte det som et «revisjonskontrollert tall» og «heilt klare tal frå Deloitte». Deloitte-rapportens eget forbehold lyder slik: «Rapporten er ikke en attestasjon, kontroll eller revisjon av regnskapet, grunnlagsdataene eller forutsetningene.» Tallgrunnlaget var levert av Bordgleder selv. Det Nødseth kalte «revisjonskontrollert» er det stikk motsatte av hva Deloitte selv skriver.

I kommunestyremøtet desember 2024 (sak 156-157-24) hevdet han: «Bordgleder driver helt klart innenfor alle regler som regulerer virksomheten.» Vestland Revisjon avdekket i november 2025 at kostnadsfordelingen ikke ble fulgt i 2024 – næringsvirksomheten ble belastet 47 prosent av totale kostnader, mens fordelingsnøkkelen tilsa 24 prosent – og at det ikke var mulig å vurdere om Bordgleder mottok ulovlig bagatellmessig støtte. Kommunestyret vedtok i desember 2025 at Bordgleder pliktet å etablere dokumenterbare rutiner. Det er en erkjennelse av det motsatte av «alle regler».

Møtelederens taushet

Det er ett spørsmål transkripsjonene ikke besvarer, men som stiller seg naturlig etter hvert opptak: Hvor var ordføreren?

Etter kommuneloven § 6-1 leder ordføreren møtene i kommunestyret. Det er ikke en ceremonielt tittel – det er et funksjonelt lederoppdrag. Møtelederen skal sørge for at forsamlingen holder seg til sakskartet, at debatten foregår ordentlig og at representantenes rettigheter ivaretas. Kinn kommunes møtereglement presiserer dette: møtelederen kan kalle representanter til orden, og kan etter to slike advarsel frata dem ordet i den aktuelle saken. Representanter plikter å holde seg til den saken som er til behandling og å unngå utfall som er fornærmelige eller irrelevante for saken.

Det er et romslig handlingsrom i norsk politisk debatt. Ordskifte kan være skarpt. Men det finnes grenser, og de er ikke bare etiske – de er hjemlet i reglement og lov. Når en representant fra talerstolen kaller navngitte kollegers argumentasjon for «fake news» uten å vise hva som er feil, definerer en annen representants metodikk som «et problem for lokaldemokratiet», anklager navngitte SVere for å skade ansattes psykiske arbeidsmiljø, og forlater salen med en avskjedsbemerkning om at flertallet er «ufornuftig» – da er møtelederen ikke forpliktet til å la det passere ukommentert.

Gjennom transkripsjonene fra 2020 til 2026 er det ingen synlige inngrep fra møteleders side i disse situasjonene. Ingen advarsel, ingen oppfordring til å holde seg til saken, ingen presisering av at personangrep er i strid med reglementet. Ordførerens rolle i møteledelsen er gjennomgående passiv overfor Nødseths innlegg.

Det er en legitim valgt posisjon – at ordføreren holder seg tilbake. Men det er en posisjon som har konsekvenser. Et møtereglement som ikke håndheves, er ikke et reglement. Og en møteleder som sitter stille mens navngitte representanter stemples som spredere av «fake news» og trussel mot lokaldemokratiet, sender et signal om hvilken debattkultur som er akseptabel i salen. Stillheten er ikke nøytral. Det er et valg.

Se også: Habilitet  ·  Rollene  ·  Erkjente problemet. Stemte mot å granske det.  ·  «Heller ikke styret har gått grundig inn i det her»

Tallene

Gjennomgangen dekker 49 dokumenterte møter mellom februar 2020 og mars 2026 – 41 med protokoll, 5 med kun møtebok og ingen protokoll, og 3 uten noen formell dokumentasjon overhodet. Til sammen er 184 vedtak identifisert og klassifisert.

Ingen styremedlem i Bordgleder KF har i løpet av seks år og 49 møter stemt mot et forslag. Ikke én gang.

Hva «tatt til vitende» betyr i praksis

Halvparten av alle substansvedtak er formuleringen «styret tek orienteringa til vitande» eller tilsvarende. Det er en protokollmessig bekreftelse på at informasjon ble mottatt – ikke styring. Daglig leders månedlige rapport, økonomirapporter med negative avvik, statusmeldinger om et kjøkkenprosjekt som dro ut – alt kvitteres med den samme formelen.

I protokollene fra 2020 til 2025 er det påfallende lite som skiller møte fra møte i behandlingsseksjonene. «Røysting: dagleg leiar si innstilling vart samrøystes godkjent.» Det er hva styret etterlater av spor etter seg. Ingen protokollerte spørsmål til daglig leder. Ingen protokollerte krav om utredning. Ingen protokollerte forbehold – selv ikke i møtene der tallene var dårlige, fristen kort, eller grunnlaget tynt.

Det betyr ikke nødvendigvis at diskusjoner ikke fant sted. Det betyr at de ikke er dokumentert. For den som skal etterprøve beslutningsprosessene i ettertid, er resultatet det samme.

3. desember 2022: det hemmelige møtet

Blant de fem møtene uten protokoll er ett særlig interessant. 3. desember 2022 møttes styret på Teams i 20 minutter. Eneste reelle sak på sakslisten: «Nye produksjonslokalar for Bordgleder KF – unnateke offentlegheit.» Møteboken eksisterer. Vedtaksteksten er ikke offentlig.

Elleve dager tidligere – 22. november 2022 – hadde kommunestyret behandlet sak 186/22 om nettopp nye produksjonslokaler for Bordgleder. Den saken stod fortsatt ubehandlet. Styret diskuterte den i hemmelighet. Og 14. desember skjedde det som gir desembermøtene sin egentlige betydning.

14. desember 2022: innkalling via SMS, samme dag

Protokollen fra 14. desember 2022 inneholder en opplysning som nesten forsvinner i sakslisten: «Styreleiar via dagleg leiar Halvorsen kalla inn styret til ekstraordinært møte pr sms same dag.» Ikke formell innkalling. SMS. Samme dag som møtet.

Saken het «Anbodsprosessen Fjord1, med vidare.» Fjord1 hadde falt ut som ekstern storkunde – den kommersielle ankerinntekten som hele forretningsmodellen med eksternt salg var bygget rundt. Vedtaket (BOGL-032/22) ble fattet samrøystes:

Dagen etter, 15. desember 2022, trakk kommunestyret sak 186/22 «Nye produksjonslokalar for Bordgleder KF» fra saklisten. Samrøystes.

I samme møte ble 2023-budsjettet for Bordgleder behandlet som egen sak. Nødseth ba om å bare protokollere en merknad – han var ikke klar til å ta stilling til tallene under de nye forutsetningene:

Tre ting skjedde i løpet av tolv dager: et hemmelig styremøte om lokaler, et SMS-innkalt møte samme dag Fjord1 falt ut, og et kommunestyre som trakk lokalsaken etter én oppfordring fra styrelederen.

Hva som skjedde etter

I januar 2023 holdt styret et nytt møte – der kommunedirektøren deltok – og diskuterte tre fremtidsalternativer for Bordgleder. Det ble besluttet å utrede videre. Gjennom 2023 ble kjøkkenprosjektet gjenreist: nå som et prosjekt om ny institusjon og nytt kjøkken for Kinn, behandlet i kommunestyret i en annen form og med et annet navn.

I oktober 2024 godkjente styret en 20-årig leieavtale for Hjellegata 2 til 1,71 millioner kroner per år, eksklusiv mva. Styret noterte selv i protokollen at leien trolig oversteg vanlig markedsleie. Det vedtaket ble også fattet samrøystes – uten ekstern verdivurdering, uten dokumentert forhandling om alternativ lokalisering, og uten at Fjord1-historien noen gang er koblet eksplisitt til det reviderte prosjektgrunnlaget.

Den kommersielle forutsetningen for det opprinnelige lokalprosjektet forsvant i desember 2022. Prosjektet ble ikke stoppet. Det ble restartet under nytt navn – og endte med en 20-årig forpliktelse på over 34 millioner kroner, til en leie styret selv mente var for høy.

Da styret ba om å slippe kontroll

I desember 2025 fremmet kontrollutvalget forslag om forvaltningsrevisjon av Bordgleder KF. Det var da Bordgleder-styret skrev et leserinnlegg i Fjerdeposten. Fremskrittspartiets Frank Willy Djuvik siterte det i kommunestyret:

Forslaget om forvaltningsrevisjon ble likevel nedstemt. Blant dem som stemte mot, var Arbeiderpartiets Ola Teigen. Han begrunnet det slik i debatten:

Teigen viste til at kompetansen satt i styret. Det er riktig – men det er en kompetanse han i stor grad hadde vært med på å sette der selv. I april 2025, da nytt styre ble valgt, tok Teigen ordet for å rose innstillingen og redegjorde åpent for sin egen rolle:

I april beskrev Teigen Refsnes som «industrileder i 36 år og daglig leder» – uten å nevne den personlige forbindelsen. I desembertalen kom den frem nesten i forbifarten, som et argument for at kompetansen satt i styret: «den som har stått for den gjennomføringen, det er min forgjenger, Petter Refsnes, som også er da nestleder i Bordgleder.»

Teigen rekrutterte ett styremedlem selv. Han anbefalte et annet som er hans nærmeste forgjenger i en lederrolle. Og han stemte mot kontroll av det styret i desember 2025.

Det finnes ingen protokollerte spor i noen av de 49 styremøtene på at styret «lenge hadde jobbet med» krysssubsidieringsproblemet som Teigen viste til. Deloitte-rapporten Teigen refererte til – som grunnlag for å avstå fra forvaltningsrevisjon – er eksplisitt ikke revisjonskontrollert. Teigen bygde sin stemmegivning på et avisinnlegg fra styret selv og en rapport styret hadde bestilt og som ikke var ekstern kontroll.

Se også: «Heller ikke styret har gått grundig inn i det her»  ·  «Over år» – og fem år til  ·  Rollene  ·  Habilitet

«Da framstår formannskapet som et tulleskap»

4. juni 2026. Formannskapet behandler en høringssak om cruiseavgift. To forslag er lagt frem. Voteringen starter. Nødseth og Oldeides justerte forslag får fire stemmer. Deretter voteres det mot innstillingen — fem stemmer mot. Begge forslag har falt.

Nydal sier det rett ut: «Da framstår formannskapet som et tulleskap.»

Ingen hadde avklart voteringsrekkefølgen. Ingen hadde klargjort hva man stemte over, eller hva de ulike utfallene ville bety. Ordførerens avslutning: «Vi har hatt to forslag, og begge har falt, så det får være greit. Vi får denne saken i kommunestyret, så det er jo bare å glede seg.» En useriøs sluttkommentar fra en useriøs møteleder.

Kinn kommunes nest øverste folkevalgte organ gjorde seg selv irrelevant og sendte den videre uten å ha sagt noe som helst. Er det definisjonen på et tulleskap? Tror nesten vi kan si det, ja.

Fra møtesal til gledesrush

Det er fristende å tolke voteringskaoset som en engangsforglemmelse. Det holder ikke.

I kommunestyrets behandling av utvidet skjenketid under fotball-VM viste den samme møteledelsen seg — bare tydeligere. IOGT i Norge er en frivillig rusforebyggende organisasjon. De hadde sendt inn tre sider med forskningstilvisninger: én times utvidelse av skjenketiden gir 17 prosent økning i meldte voldstilfeller i helgene, britisk forskning viser 47 prosent økning i politianmeldt vold på dager da England vant landslagskamper. Et konkret alternativ lå på bordet — hold åpent, men slutt å skjenke kl. 03:00, slik Bergen allerede hadde gjort. Ingen i flertallet svarte på forskningen.

Henriksson (Rødt) talte opp faktiske kamptidspunkter, påpekte at de store nasjonene alle spiller ferdig før kl. 02:00, og foreslo å begrense utvidelsen til dager Norge spiller — et alternativ departementet selv hadde åpnet for. Han fikk ros for «et forrykende godt innlegg». Forslaget ble ikke fulgt.

Anders Sunnarvik, medlem av Helse-, sosial- og omsorgsutvalet — kommunens fagpolitiske helsevokter — hadde introdusert saken som «en gledens sak». Ordførerens bidrag til den saklige debatten var en fotballvits.

Kommuneloven gir ordføreren ansvar for at vesentlige innvendinger belyses. Forskningen IOGT la frem, var slike innvendinger. Den fikk ikke svar. Saken ble behandlet som om høringsuttalelsen ikke eksisterte.

Så var det habiliteten. For intet kommunestyremøte i Kinn uten en habilitetssak. Denne gangen kom Arbeiderpartiveteranen Ola Teigen plutselig på, midt i debatten, at han var «styreleder i et selskap som skjenker». Tradisjonen tro tok kommunedirektøren en muntlig og spontan vurdering på stående fot, og fant ikke Teigen inhabil. Et kommunestyre på autopilot var enstemmig enig.

Tallene som ikke fantes

Det som skjer i møtesalen, starter lenge før møtet.

I forkant hadde kommunedirektøren gjentatte ganger gått til pressen: innsynskravene var blitt uhåndterbare, det gikk ut over de ansatte, og det fantes tegn på misbruk. I saksframlegget til formannskapet våren 2026 sto konklusjonen klar: «1–2 nye årsverk må vurderes for å behandle innsynskravene».

Rødt foreslo å sende saken tilbake med krav om dokumentasjon — tallfest omfanget, skill mellom typer henvendelser, vurder kommunens egne forbedringsområder, legg frem konkrete tiltak og kostnadsbegrunnede ressursbehov. Dokumentsenteret logger innsynskrav, frister og resultat. En enkel rapport ville gitt formannskapet det de trengte for å ta stilling.

Da dokumentasjonen ble avkrevd, ga kommunedirektøren seg på hele greia. Det var «unødvendig å bruke tid på å produsere saker» — dette fra mannen som selv hadde produsert orienteringssaken, gått til pressen med dramatiske elendighetsbeskrivelser, og nå ikke kunne underbygge dem med ett eneste konkret tall.

Flertallet avviste forslaget. Ordførerens bidrag: «Enig. Samme her.»

Det er et mønster som er godt dokumentert i Bordgleder-materialet. Kommunedirektøren om et budsjett med mangler: «Jeg kan ikke gå god for alle tallene, men vi får nesten bare vedta budsjettet nå.» Kommunestyret: «Vedtatt!»

Lønn og rolleforståelse

I formannskapet 4. juni behandlet Kinn spørsmålet om å oppnevne et forhandlingsutvalg for lønnssamtale med kommunedirektøren. Arbeidsavtalen sier lønn skal vurderes årlig; den har stått uendret siden 2023. I forkant hadde ordføreren fortalt Firdaposten at kommunedirektøren «jobbar jo for minst to, så han fortener verkeleg ei lønsauke».

Det kritikkverdige er ikke at kommunedirektørens lønn vurderes. Det kritikkverdige er at ordføreren offentlig argumenterer for lønnsøkning før behandlingen, samtidig som han selv skal lede forhandlingsutvalget. Når saksframlegget i tillegg mangler klare rammer, sammenligningsgrunnlag og kompetanseavklaring, fremstår prosessen som politisk forhåndsstyrt.

Debatten i formannskapet var formelt ryddig, men saksstyringen var svak. Oldeide forsøkte å avgrense saken til det den faktisk handlet om: oppnevning av et forhandlingsutvalg, ikke fastsettelse av lønnsnivå. Det var en god presisering. Djuvik pekte på at utvalget burde få styringssignaler av formannskapet, slik at resultatet ikke kom overraskende tilbake. Det var et relevant poeng. Men debatten sklei raskt ut — kommunedirektørens fremtidige rolle, seniorpolitikk, femårsplan, organisasjonens forventninger, ledermål, innbyggerbarometer og mulig lønnseffekt nedover i organisasjonen ble trukket inn uten at noen av temaene var forberedt som beslutningsgrunnlag i akkurat denne saken.

Det grunnleggende mandatspørsmålet ble heller ikke løst: Oldeide mente formannskapet ikke hadde myndighet til endelig godkjenning — det måtte kommunestyret ha. Teigen var usikker på om delegeringen utfordret et tidligere kommunestyrevedtak. Spørsmålet ble hengende. Deretter ble det votert.

To roller — ett mønster

Disse sakene er fra ulike politikkfelt, men deler den samme strukturen: kommunedirektøren presenterer saker uten tilstrekkelig grunnlag, og ordføreren stiller ikke krav. Det som er dokumentert i Bordgleder-materialet gjennom fem år — saksframlegg vedtatt med «IA» i alle vurderingsfelt, budsjetter uten fullstendig tallgrunnlag, en kommunedirektør som erkjenner feil uten at prosessen stoppes — er gjenkjennelig i disse nyere sakene.

Se også: Fra møtesalen  ·  Sagt vs. gjort  ·  Funn

Hva Deloitte faktisk fant

Høsten 2025 fikk Kinn kommune og Bordgleder KF utarbeidet en scenarioanalyse fra Deloitte SpinCo AS. Analysen sammenligner fire alternativer for kjøkkendriften.

Tallene er tydelige. Break-even – prisen per porsjon som kreves for å gå i null – er kr 148 i de to scenariene som beskriver dagens situasjon og avvikling. Med en kraftig økning i volumet faller den, men da kreves det et eksternsalg i en størrelsesorden kommunen selv vurderer som urealistisk å budsjettere med. Faktisk pris som Kinn betaler i Alt. 1-scenariet: kr 92. Ekstern salgspris i Alt. 2: kr 120. Budsjett 2026 viser et underskudd på 3 638 000 kroner.

Deloitte understreker eksplisitt at rapporten ikke er en revisjon, ikke er en kontroll, og ikke er en attestasjon av de underliggende dataene. Den er et modellregnestykke basert på tall utlevert av foretaket selv.

Innstillingen styret endret

Dagleg leiar Halvor Halvorsen hadde en klar innstilling til behandlingen: «Styret tek scenarioanalysen og framtidsrekneskapet til orientering.»

Det var en nøytral formulering. Analysen ville blitt tatt til etterretning. Styret kunne fulgt opp med egne vurderinger i en annen sak.

Det skjedde ikke. Styret la frem et eget framlegg som erstattet innstillingen:

«Styret tek rapporten til vitande, og konstaterer at Bordgleder KF: driv effektivt, bidreg til at kommunen betalar 1,8 millionar kroner mindre for matproduksjonen enn om ein ikkje var KF med eksternt sal, og at ein har eit stort potensial for lønnsemd.»

Vedtatt enstemmig, tradisjonen tro i Bordgleder-styret. Fra «ta til orientering» til «konstaterer effektiv drift og 1,8 millioner i besparelse» – ingen diskusjon protokollført, ingen dissens.

Hva 1,8 millioner egentlig er

Regnestykket ser slik ut: Alt. 1 gir et underskudd på 4 602 600 kroner. Alt. 2 gir et underskudd på 2 800 400 kroner. Differansen er 1 802 200 kroner.

Styret kaller denne differansen en besparelse – «1,8 millionar kroner mindre for matproduksjonen». Men begge alternativene er i minus. Det er ikke spart noe. Det er tapet i Alt. 2 minus tapet i Alt. 1. Og sammenligningen er ikke mellom «KF» og «kommunal drift» – den er mellom «KF med eksternt salg» og «avvikling uten eksternt salg i det hele tatt». Det er to ulike operasjoner, ikke to versjoner av den samme.

Daniel Henriksson (Rødt) sa det rett ut i Formannskapet to dager senere:

«Det er jo en forutsetning av at Bordgleder leverer vesentlig mer eksternt salg enn det de må gjøre i dag. Da er det riktig sagt at det er vesentlig fordyrende.»

Han treffer. Grunnen til at Alt. 2 er 1,8 millioner «billigere» enn Alt. 1, er at Alt. 2 inkluderer salgsinntekter fra 15 400 eksterne porsjoner. Tar du ut salget, forsvinner differansen. Du sammenligner ikke organisasjonsformer – du sammenligner en operasjon med og uten en inntektskilde.

Tre uavhengige kilder – som alle er samme lesning

To dager etter styremøtet la Nødseth frem styrets vedtak i Formannskapet. Nødseth er styreleder i Bordgleder KF – et foretak eid av kommunen. Når han som folkevalgt legger frem saken for Formannskapet, argumenterer han for konklusjonene til et foretak han selv leder. Habilitet ble ikke vurdert. Han presenterte 1,8-millionen som en bekreftet sannhet:

«Til tross for at kommunedirektøren sier det samme, styret sier det samme, uavhengig statsautorisert revisor sier det samme, så er det noen som fortsatt ikke forstår dette.»

Tre uavhengige kilder, fremstilt som en konvergens. Men:

Kommunedirektøren beskriver i sitt eget saksframlegg at «organisering av kjøkkentenesta i Florø som ei ordinær teneste vil koste vesentleg meir (4,6 mill. kr.)». Det er Alt. 1. Det er den samme sammenligningen – bare uttrykt som en merkostnad ved avvikling fremfor en besparelse ved videre drift. Det er kommunedirektørens lesning av det samme tallet – ikke en uavhengig bekreftelse.

Styret er ikke en uavhengig kilde. Det er Nødseth og tre andre styremedlemmer som selv vedtok formuleringen 25. november.

«Uavhengig statsautorisert revisor» er Deloitte SpinCo. De er ikke revisor i denne saken. De er konsulenter som kjørte et modellregnestykke. De skriver eksplisitt at dette ikke er en revisjon og ikke er en attestasjon av underliggende data. Å kalle dem «statsautorisert revisor» som bekrefter tallene, er ikke korrekt.

Nødseth er erfaren advokat med eksamen i styrekompetanse fra BI. Han ledet styremøtet der Deloittes forbehold lå i sakspapirene og der revisjonsrapporten ble mottatt. Han var til stede da styret erstattet den nøytrale innstillingen med sin egen tekst. To dager senere presenterte han den teksten som én av tre uavhengige bekreftelser – og kalte Deloitte «uavhengig statsautorisert revisor», en betegnelse Deloitte eksplisitt avviser i rapporten han hadde foran seg.

Spørsmålet er ikke om han hadde tilgang til riktig informasjon. Det hadde han. Spørsmålet er hva han valgte å gjøre med den.

I det samme innlegget la han også ansvaret for manglende eksternsalg på kontrollutvalgets problematisering av krysssubsidiering – det hadde gjort styret «varsomt» med å satse «med full innsats». Det er et mønster som er gjenkjennelig fra tidligere: hinderet plasseres alltid hos andre.

Samme dag, samme møte

25. november hadde styret to saker tett etter hverandre.

I den første mottok de et utkast til revisjonsrapport fra Vestland Revisjon. Rapporten omhandlet manglende skille mellom regnskapsføringen av den kommunale og den kommersielle driften i Bordgleder. Styret vedtok å lukke avvikene snarest og innkalle regnskapssjefen i januar.

I den neste stemte de over scenarioanalysen og erklærte effektiv drift og 1,8 millioner i besparelse.

Deloittes juridiske notat fra 10. november – vedlegg i det samme møtet – gjør sammenhengen tydelig: EØS-regelverket krever separate regnskap for kommersiell og ikke-kommersiell virksomhet. «Manglende separate regnskap fører ofte til en presumsjon om at det foreligger ulovlig støtte.» Scenarioanalysen bygger på tall fra Bordglederts eget regnskap – det samme regnskapet revisjonen nettopp hadde varslet om mangler i. Deloitte tok generelt forbehold om at de ikke kontrollerte underliggende data. Styret fikk begge beskjedene i samme møte, og tok ikke forbehold i sitt vedtak – tvert imot. Foretaket drev nemlig effektivt og hadde stort potensial for lønnsomhet.

E-posten som ikke fikk svar

I etterkant av møtevedtaket sendte jeg en e-post til ordfører, varaordfører, alle gruppelederene i kommunestyret og kommunedirektøren, med kopi til kontrollutvalget. Budskapet var enkelt: 1,8 millioner er en modellforskjell mellom to underskudd, ikke et reelt økonomisk resultat. Ingen av Bordglederstyrets vedtak produserer en inntjening på 1,8 millioner kroner. Tallet viser ikke hva KF-modellen sparer – det viser hva som skjer i en modell dersom du fjerner eksternsalgsinntektene fullstendig.

Ingen svarte. Jeg publiserte deretter en offentlig korreksjon i Fjordenes Tidende med de samme påpekningene.

Se også: Bordgleder KF  ·  Innlegg 9: Revisjonsfunn  ·  Innlegg 12: 49 møter. 0 stemmer mot.  ·  Innlegg 6: Erkjente problemet. Stemte mot å granske det.

To kompiser fra Florø

Torgeir Halvorsen og Kjetil Høidal er kompiser. De er begge fra Florø, begge del av det tette kulturmiljøet der alle kjenner alle. Og begge har de de siste årene fått lederstillinger ved Kinn kulturskule – stillinger som det ifølge kommunens egne arkiver ikke finnes vedtak, utlysningstekster eller beslutningsgrunnlag for.

Halvorsen: Ingen papirer

1. januar 2018 tiltrådte Torgeir Halvorsen som inspektør ved kulturskolen. Ingen utlysningstekst. Ingen søkerliste. Ingen tilsettingsvedtak. Ingen protokoll. Kommunen selv bekrefter dette etter å ha gått gjennom arkivene fra både Kinn og det historiske Flora-arkivet. Det eneste dokumentet som eksisterer er arbeidsavtalen – signert sju måneder etter at han offisielt begynte i stillingen.

I interne e-poster fra 2018 diskuterer personalsjef og rektor hvor stor del av stillingen som skal være administrativ. Konklusjonen: den administrative andelen er «foreløpig 50 %», og kulturskolerektor skal klargjøre fordelingen. Den skriftlige klargjøringen finnes ikke i kommunens arkiver.

I 2020 fikk Halvorsen ny arbeidsavtale – nå som avdelingsleder. Hva som lå bak endringen, hvilke vurderinger som ble gjort, om stillingen ble drøftet med tillitsvalgte, vet vi ikke. Kommunen kan ikke legge frem ett eneste dokument. I 2025 omtaler kommunalsjef Runa Nybakk hans opprinnelige stilling som «inspektør» – mens arbeidsavtalen fra 2020 sier avdelingsleder. Kommunen bruker altså to ulike titler om det som skal være samme faste stilling, uten å forklare motsetningen. Det er tydelig at de ikke har oversikten.

Høidal: Plassert, ikke ansatt

Da den faste kulturhuslederen ved Florø kulturhus gikk av med pensjon, sto kommunen i en situasjon der normalregelen er klar: en fast stilling er ledig og skal lyses ut. Slik fungerer det i offentlig sektor – utlysningsplikten er ikke en formalitet, den er garantien for at alle kvalifiserte kandidater skal ha lik mulighet.

I stedet valgte kommunen å bruke arbeidsgivers styringsrett – retten arbeidsgiver har til å pålegge en ansatt endrede oppgaver innenfor det eksisterende ansettelsesforholdet. Det er et verktøy ment for kortvarig intern omdisponering, ikke for å besette ledige faste stillinger. Kjetil Høidal ble «plassert» som kulturhusleder. Begrunnelsen var innsparingskrav, og ordningen ble presentert som midlertidig. Han ble der i nær tre år.

Det finnes ingen vedtak om plasseringen. Ingen saksframlegg. Ingen notater om hvorfor nettopp Høidal ble valgt, ingen vurdering av varighet, ingen dokumentasjon av hva funksjonen faktisk innebar.

I 2025 søkte Høidal på rektorstillingen ved Kinn kulturskule. Han fikk den. Stillingen ble utlyst – og slik sett var prosessen formelt ryddig. Men utlysningsteksten inneholder noen påfallende krav for en stilling der 90 prosent er administrasjon og ledelse: søkeren bør ha utdanning innen messinginstrument, erfaring med korpsledelse og kompetanse innen lydteknikk og akustikk. Høidal har nettopp denne kombinasjonen.

20. mai 2025 – knapt to uker før utlysningen – hadde Utdanningsforbundet offentlig kritisert Kinn kommune for å tilpasse stillingsutlysninger til enkeltpersoner og krevd full gjennomgang av ansettelsespraksis. Kommunen svarte med å gjennomgå 17 tilsettingsprosesser internt. Gjennomgangen er hemmeligholdt, og det er ikke opplyst hvem som utførte den.

Det kom fire søkere til rektorstillingen. Kommunalsjef Runa Nybakk omtalte dem i Firdaposten som «mange gode søkjarar». På spørsmål om hva hun mente med «mange», og hva som gjør undervisningsdelen «spesiell» for Kinn, svarte hun ikke – verken på e-post eller telefon. Venstres representant Eliasson tok opp saken i kommunestyret, men protokollen viser ingen dokumentert oppfølging.

Kommunedirektør Øyvind Bang-Olsen forsvarte ansettelsen i Firdaposten. Han valgte å rette oppmerksomheten mot den som stilte spørsmålene, fremfor å svare på dem.

Reven passer hønsehuset

Det finnes et gammelt bilde: du setter ikke reven til å passe hønsehuset. Du setter ikke den som har interesse av utfallet til å vokte prosessen. Det er nøyaktig det som skjer her.

Den som underskrev de omstridte innsynssvarene er Roald Leivestad, spesialrådgiver i Personal og organisasjon. Leivestad er selv fra Florø og del av det samme tette kulturmiljøet som Halvorsen og Høidal. Hans innsynssvar fra 2025 inneholder formuleringer som «Men du er ikkje søkar», «Vårt svar: Nei takk» og «Herr Rolf Vallestad Sunde er ikkje tilfreds med sakshandsaminga» – en tone det er vanskelig å forstå som normal forvaltningspraksis.

I juni 2017 skrev Firdaposten at Leivestad som kultursjef var «i utakt med resten» og hadde samarbeidsproblem med sine underordnede. I november samme år ble det kjent at han og rådmannen hadde «vorten samde om» at han skulle fratre som kultursjef og tiltre en stilling i Personal og organisasjon.

La oss telle

Inspektørstillingen ved kulturskolen: ingen utlysning, ingen vedtak, ingen protokoll.

Tittelen avdelingsleder: ingen beslutningsgrunnlag.

Kulturhuslederfunksjonen: ingen vedtak, ingen saksframlegg, ingen dokumentasjon.

Rektortilsettingen: ingen skriftlig habilitetsvurdering i et lite fagmiljø der alle kjenner alle.

Innsynsbehandlingen: tre formelle feil påpekt av Statsforvalteren.

Kultursjefstillingen i 2017: heller ikke lyst ut igjen.

Kompis eller kompetent?

Dette er ikke en påstand om at Halvorsen og Høidal er ukvalifiserte. Det er ikke et krav om at noen skal sparkes. Det er ett spørsmål – det spørsmålet all offentlig ansettelsespraksis i Norge er forpliktet til å kunne besvare: Fikk den best kvalifiserte jobben, og kan du vise oss prosessen som beviser det?

I Kinn kulturskole kan de ikke det.

I et lite fagmiljø der folk kjenner hverandre fra barnsben av, er det ikke ulovlig å ansette noen du kjenner. Men det er nettopp derfor dokumentasjonskravet finnes. Det er nettopp derfor du skal lyse ut stillinger, skrive vedtak, protokollere drøftinger med tillitsvalgte og vurdere habilitet skriftlig. Ikke byråkratisk plunder – men den eneste måten den som sitter utenfor nettverket skal ha en reell sjanse.

Se også: Inspektør-stillingen  ·  Kulturhuslederrollen  ·  Rektorsaken  ·  Leivestad

Konstitueringen ingen dokumenterte

Ellen Jåvold sa opp som kommunalsjef for oppvekst og undervisning våren 2021. Runa Hatlenes Nybakk ble konstituert i stillingen fra 1. august, med samme lønns- og arbeidsvilkår som forgjengeren. Konstitueringen skulle gjelde til noen tiltrådte fast.

Kommunen har opplyst at det ble søkt i WebSak, relevant personalmappe og relevante e-postkontoer. Det eneste dokumentet som ble funnet er en e-post fra kommunedirektør Terje Heggheim til lønnsavdelingen, datert 8. oktober 2021. Det er to måneder etter at Nybakk overtok stillingens fulle ansvar.

E-posten sier ingenting om hvorfor nettopp Nybakk ble konstituert. Om andre kandidater ble vurdert. Hvilke kvalifikasjoner som ble lagt til grunn. Eller hvordan den midlertidige konstitueringen ble vurdert opp mot den senere faste tilsettingen.

12 søkere, fire på intervju

Stillingen ble lyst ut sommeren 2021. Ifølge Firdaposten var det 12 søkere. Søknadsfristen gikk ut midt i juli. Prosessen trakk ut.

Gunn Heidi Hansen, en av søkerne, opplyste senere at hun nesten fire måneder etter søknadsfristen leste i Firdaposten at kommunen ville tilby stillingen til Nybakk. Ifølge Hansen hadde hun fått én e-post fra kommunedirektøren om at prosessen hadde trukket ut. Aud Marie Åsen, med bakgrunn som kommunalsjef for helse og omsorg i Vanylven, bekreftet at hun ikke ble kalt inn til intervju.

Kommunedirektør Heggheim opplyste i november 2021 at Nybakk fikk tilbud om stillingen fordi hun etter kommunens vurdering var best kvalifisert. Han viste også til kontinuitet. Nybakk var allerede konstituert.

Kritikken og Sivilombudet

Hansen rettet offentlig kritikk mot prosessen. Hun mente flere søkere hadde sterkere formell utdanning og arbeidserfaring, og stilte spørsmål ved hvordan kommunen kunne legge avgjørende vekt på personlige egenskaper når flere relevante søkere ikke ble kalt inn til intervju. Hansen presiserte at kritikken gjaldt prosessen, ikke Nybakk som person.

Et sentralt stridsspørsmål var om tilsettingen oppfylte kravet om skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivå. Utdanningsforbundets fylkesleder Steinar Vegsund Strømsli støttet langt på vei kommunedirektørens tolkning: det er ikke nødvendigvis et direkte krav om at kommunalsjefen selv må ha skolefaglig kompetanse, dersom kommunen ellers har slik kompetanse i administrasjonen. Samtidig understreket han at Utdanningsforbundet mener det er viktig at kommunalsjefer har slik kompetanse.

Hansen klaget saken inn til Sivilombudet. Ombudet ba kommunen om dokumenter og redegjørelser. Sivilombudet fant etter gjennomgang ikke grunnlag for å karakterisere kommunens tilsettingsskjønn som klart urimelig, og viste til at vurderingen av hvem som samlet sett er best kvalifisert i stor grad ligger til tilsettingsmyndighetens skjønn.

Fem år senere: styrevervet i barnehagen

I 2026 ble det reist spørsmål om Nybakks styreverv i Furuhaugane barnehage SA, en privat barnehage i Florø, var forenlig med rollen som kommunalsjef for oppvekst og undervisning.

Kommunedirektørens svar, gjengitt i Firdaposten: Nybakk er ikke inhabil fordi Kinn har organisert barnehagemyndigheten utenfor kommunalsjefens linje. Barnehagemyndigheten er lagt til Strategi og samordning.

Det er relevant for barnehageloven § 11, som gjelder organisatorisk skille mellom myndighet og drift. Men det svarer ikke på habilitetsspørsmålet etter forvaltningsloven § 6. Det er to ulike lovbestemmelser med ulikt innhold. Barnehageloven § 11 handler om organisering. Forvaltningsloven § 6 handler om den konkrete tjenestepersonens upartiskhet i saker der vedkommende tilrettelegger grunnlaget for en avgjørelse eller treffer avgjørelse.

Kontrollutvalget tok det til vitende

Kontrollutvalget behandlet saken 27. april 2026. Habilitetsspørsmålet var ikke med i den opprinnelige innkallingen. Det ble lagt til som ekstra orienteringssak under PS 29/26 Orienteringer.

Kommunedirektøren orienterte muntlig. Protokollen gjengir forklaringen slik: i barnehageloven er det et organisatorisk skille mellom utøving av myndighet og fag. Kommunalsjef for oppvekst har ikke lederansvar for barnehagemyndigheten. Kommunen har gjort dette for å hindre habilitetsutfordringer.

Kontrollutvalgets vedtak: orienteringen ble tatt til vitende.

Dokumentene som kom tre måneder senere

Etter innsynskrav kom det frem at det ikke forelå skriftlig saksgrunnlag da kontrollutvalget ble orientert. Kommunen ga foreløpige svar 19. mai, 29. mai og 8. juni 2026. Begrunnelsen: orienteringen til kontrollutvalget var ikke ferdigprodusert.

Det endelige svaret kom 29. juni 2026, to måneder etter møtet der orienteringen ble gitt. Kommunen vedla to dokumenter: «Barnehagemynde», datert 29. juni 2026, og et årshjul for barnehagemyndigheten revidert i mai 2026.

Dokumentet «Barnehagemynde» viser til kontrollutvalgets møte i april og til en samtale i etterkant. Kommunedirektøren konkluderer med at kommunen med sin organisering dekker lovkravet i barnehageloven.

Dokumentene viser hvordan kommunen har organisert barnehagemyndigheten. De viser ikke en konkret habilitetsvurdering av Nybakks styreverv etter forvaltningsloven § 6. Det som mangler er vurderingen av hennes rolle i konkrete saker. Budsjett, struktur, kapasitet, planverk, tilskudd. Strategiske beslutninger på oppvekstområdet der Furuhaugane barnehage SA kan være berørt.

Mønsteret

Nybakk-sakene er ikke Bordgleder. De er ikke Måsholmen. Men mønsteret er det samme som går igjen i alt materialet på dette nettstedet: kommunen viser til egne vurderinger, men dokumentasjonen som gjør vurderingene etterprøvbare er knapp.

I tilsettingssaken: én e-post som dokumentasjon for en konstituering som ga faktisk erfaring før fast tilsetting. I habilitetssaken: en muntlig orientering uten skriftlig grunnlag, der dokumentasjonen ble produsert etter at kontrollutvalget allerede hadde tatt saken «til vitende».

Sivilombudet fant ikke grunnlag for å kritisere tilsettingsskjønnet. Prosessen var innenfor lovens rammer. Det betyr ikke at den var godt dokumentert. Akkurat som Statsforvalteren fant at gjenåpningen av Måløy-kjøkkenet var lovlig, uten at det endret bildet av motstridende tall og manglende budsjettdekning.

Se også: Ansettelser  ·  Habilitet  ·  Rektorsaken