Skolen som ble lovet

Nyhetsbrev fra Kompis eller Kompetent

Dette er en utvidet og dokumentert versjon av leserinnlegget mitt i Firdaposten 28. september 2026. Her står kildene, og her er plass til det som ikke fikk plass i avisen.

«Eg vil vel ikkje omtale det som kutt.» Det sa kommunedirektør Øyvind Bang-Olsen til Firdaposten 26. september. Han snakket om tilbygget på Florø barneskole, skolen som skal ta imot rundt 70 prosent av elevene når Krokane skule legges ned 1. august 2028. Kommunen vurderer nå å klare seg uten tilbygget. Ifølge kommunedirektøren er ingenting avgjort, men han la til: «Men vi må sannsynlegvis gjere visse val om kva vi kan realisere i prosjektet og ikkje.»

På vanlig norsk: Vi må sannsynligvis kutte i prosjektet.

• 2024 Konsulentrapporten «Mulige omstillingstiltak 2025–28»: En nedleggelse av Krokane «føreset» investeringer ved Florø barneskole, blant annet «utviding av bygningskroppen».
• Nov. 2024 Folkemøte på Krokane. Kommunedirektøren: «Når vi legger inn utbygging nå i Florø barneskole …»
• 16.12.2024 Temaplan for oppvekst i kommunestyret. Saksframlegget: «Tilbygg er naudsynt».
• 10.10.2025 Mulighetsstudien: tilbygg på 700 eller 1 000 m². Alle alternativene har tilbygg.
• 14.10.2025 Kommunedirektøren tilrår at skolen blir «rehabilitert og utvida med eit nytt tilbygg».
• 23.10.2025 Krokane vedtatt lagt ned, 20–19. Florø barneskole skal være ferdig først.
• 9.4.2026 Prosjektplanen godkjent. Rammen på 200 millioner regnet ut fra et tilbygg på ca. 700 m².
• 1.9.2026 Orientering i oppvekst- og kulturutvalget: løsning uten tilbygg søkes. Ny ramme 250 millioner (2028-kroner).
• 26.9.2026 «Eg vil vel ikkje omtale det som kutt.»

Kilder: se lenkene i teksten under.

Vilkåret

23. oktober 2025 vedtok Kinn kommunestyre å legge ned Krokane skule. Vedtaket ble fattet med 20 mot 19 stemmer, knappest mulig flertall. Flertallet la inn et vilkår i punkt 4, ifølge protokollen: «Byggearbeidet ved nye Skram skule og Florø Barneskole skal vere ferdig innan Raudeberg og Krokane skular vert avvikla, inkludert ny gymsal ved Florø Barneskole.»

Elisabeth Halsne (Sp) fremmet punktet. I debatten forklarte hun hva det skulle sikre: «Elevene kan ikke flyttes før Florø barneskole og Torvmyrane skole er klare til å ta disse imot. Det skal også være areal nok til elevene her, og da tenkte vi spesielt på spesialrom til barn med funksjonsnedsettelse og ikke minst gymsal.»

Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne hadde stilt det samme kravet. Rådet vedtok 13. oktober 2025 at det ikke kunne støtte nedleggelse «uten at nybygg av skuler er ferdig opprusta og klar til å ta imot nye elever». Begrunnelsen var elevene med størst behov: «Det er lett for dei å bli usynlig.»

Vilkåret var ikke tilfeldig. Alle visste hvordan Florø barneskole så ut. I mulighetsstudien kommunen selv bestilte, oppsummerte Norconsult det slik: små klasserom, lite grupperom, grupperom langt fra klasserommene, ingen felles samlingsrom, liten gymsal, trange korridorer og SFO spredt på fem rom. Konklusjonen var «lite funksjonell og eigna bygningsmasse i hovudbygget til å drive ein moderne og framtidsretta skule».

Flertallet lovet opprusting

Flere i flertallet brukte nettopp opprustingen som argument for nedleggelsen. Ninja Tolo Ness (Ap) sa: «Vi står i fare for å kassere både opprustning og gymsal på Florø barneskole.» Dagrun Almenning Kvalheim (H) sa at det å droppe oppgradering og rehabilitering av Florø barneskole «harmonerer veldig dårlig med barnets beste». Ole Teigen (Ap) viste til rektors beskrivelse av dagens skole, «et bygg som ikke legger til rette for alternativ undervisning, som de svakeste elevene trenger».

Gustav Johan Nydal (KrF), en av de 20, lovet at planene for utbyggingen skulle «nøye gjennomgås, både administrativt og politisk, og der må vi være nøkterne». Arlene Vågene (H) ba også om nøkternhet, «her må det jobbes for hver kvadratmeter», men slo samtidig fast: «Det er viktig at de andre skolene er klar til å ta imot dem.»

Kommunedirektørens egne ord

I saksframlegget til skolestruktursaken skrev kommunedirektøren at planen legger til rette for skolelokaler «som etterkjem tekniske, pedagogiske og funksjonelle krav». Da han vurderte alternativer til nedleggelse, skrev han at en redusert investering på Florø barneskole kunne spare 7–9 millioner kroner i renter og avdrag, men ville gi «stykkevis og delt oppgradering» og høyere kostnader over tid.

Ni dager før vedtaket, da mulighetsstudien ble lagt fram, var tilrådingen hans tydelig. Kommunens nyhetssak 14. oktober 2025 sa at kommunedirektøren tilrår «at Florø barneskole blir rehabilitert og utvida med eit nytt tilbygg», og at «Trinn 4 får plass i eit nytt tilbygg sør for dagens gymsal».

Få dager før vedtaket skrev han i et tilsvar i Firdaposten at skolebyggene «manglar funksjonar som grupperom, lærararbeidsplassar og godt tilrettelagt pedagogisk areal».

Han hadde gitt løftet ansikt til ansikt allerede året før. På folkemøtet på Krokane i november 2024 forklarte han hvorfor Krokane ble pekt ut. Skolene var vurdert etter en mal for moderne skoleanlegg: «Det går på tak, det går på el, det går på toalett, det går på lærerarbeidsplasser, det går på grupperom, og det går på fellesfunksjoner, det går på møtefasiliteter.» Da en tidligere lærer ved Florø barneskole advarte mot større klasser og mindre ressurser, svarte han: «Når vi legger inn utbygging nå i Florø barneskole, så skal vi også modernisere den i forhold til de arealene som er tilgjengelige for elever. Det handler også om grupperom, muligheter for å dele opp. Det er det ikke på Florø barneskole i dag.»

Tilbygget var forutsetningen

Tilbygget var ikke pynt. I saksframlegget til temaplanen for oppvekst, som kommunestyret behandlet i desember 2024, skrev kommunedirektøren: «Tilbygg er naudsynt for å innarbeide areal til grupperom, spesialrom og garderobe for elevane.»

I konsulentrapporten «Mulige omstillingstiltak 2025–28» fra 2024 heter det: «Ei nedlegging av Krokane skule føreset at det vert gjort investeringar slik det går fram av Norconsultrapporten knytt til Florø barneskole; gymsal, ombygging/rehabilitering og utviding av bygningskroppen.»

I desember 2025 satte kommunestyret av pengene. Ifølge kommunedirektøren skulle de blant annet gå til «undervisningsareal til mellomtrinnet på skulen, samt etablere ekstra kapasitet til å kunne ta imot den nye elevmassen frå Krokane skule». I april 2026 godkjente kommunestyret prosjektplanen (sak 051/26). Rammen på 200 millioner var regnet ut fra et «tilbygg for mellomskulen ca. 700 m2». Allerede da skrev kommunedirektøren at prosjektet var «krevjande mht den økonomiske ramma og opp mot kva skuledrifta helst skulle ønskt kunne vært gjennomført». Stramheten var altså kjent da kommunestyret sa ja.

Norconsult knyttet også effektiviseringen til tilbygget. I mulighetsstudien står det: «Tilbygd og ombygd skule har potensial til å effektivisere skuledrifta gjennom å ha grupperom i trinnareal og tett på klasserom, betre fysiske tilhøve for SFO, større klasserom og felles personalfunksjonar.» Den samme studien anslår at en skole med «fysiske tilhøve tilpassa moderne skuledrift» har potensial til 30–35 færre ansatte ved Florø barneskole og Krokane samlet.

Bruddet

1. september 2026 fikk oppvekst- og kulturutvalget en orientering om prosjektet. I presentasjonen sto det: «Prosjektet arbeider nå med et nytt globalt design, der vi komprimerer storskolen og søker å finne en løsning der vi ikke trenger tilbygget mot sør.» Samme presentasjon opplyste at småskolen skal bygges om mer enn studien la opp til, og at prosjektet har «en forhøyet risiko knyttet til kvalitet og funksjonalitet».

Til Firdaposten forklarte kommunedirektøren hva en løsning uten tilbygg innebærer: å «tilpasse funksjonskrava som til dømes lærararbeidsplassar, spesialrom og trinnareal/klasseromsareal med grupperom innanfor dagens bygningsmasse». På vanlig norsk betyr det å senke kravene og presse spesialrom, grupperom og lærerarbeidsplasser inn i et bygg Norconsult kalte lite funksjonelt. Krokane ble vurdert etter en mal der nettopp lærerarbeidsplasser og grupperom telte.

Vegard Mathisen-Yndestad, leder i Utdanningsforbundet i Kinn, sa det rett ut til Firdaposten: Lærere og elever i Florø får ikke «den skulen dei vart lova då politikarane valde å legge ned Krokane». Han omtaler tilbygget som 600 kvadratmeter. Kommunens dokumenter opererer med 700 kvadratmeter. Hvor 600-tallet kommer fra, har jeg ikke funnet.

Kommunedirektøren pekte selv på risikoen i april, da han la fram prosjektplanen: Med stramme mål for kostnad og tid er det «fare for reduserte kvalitetar og manglande funksjonalitetar som påverkar seinare driftsutgifter og kvalitet i undervisning og pedagogiske areal».

Det studien ikke vurderte

Mulighetsstudien har aldri vurdert en skole uten tilbygg. Alle alternativene i studien har tilbygg. Det minste alternativet har et tilbygg på 700 kvadratmeter og 26 klasserom, som gir plass til 520–570 elever, medregnet klasserommene for 4. trinn i nybygget. Norconsult anbefalte det største alternativet, med 1 000 kvadratmeter og plass til 590–644 elever, fordi det i «størst mogleg grad skapar større bygningsmessig og funksjonell heilskap». Hvor mange elever skolen får plass til uten tilbygget, er ikke vist.

Kommunedirektøren begrunner vurderingen med at kommunen må «bremse kor store driftseffektiviseringar vi legg på tenestene som følgje av større investeringar». Men anslaget på 30–35 færre ansatte forutsatte en skole «tilpassa moderne skuledrift», og Norconsult knyttet effektiviseringen til en «tilbygd og ombygd skule». Kutter man i bygget for å skåne driften, kan man ende opp med verken det ene eller det andre.

Foreldrene på Krokane har vært urolige lenge. I juni sa en representant for FAU til Firdaposten at tidsplanen for ombyggingen var «ein utopi», og at de ikke hadde fått noen plan for hva som skjer hvis den sprekker. Når tilbygget nå kan forsvinne, er det ikke tidsplanen som ryker. Det er innholdet.

På folkemøtet i 2024 tok en forelder som jobber i bygg og anlegg, ordet etter en diskusjon om kostnadsanslagene: «Da anbefaler jeg å ta det forprosjektet før det blir tatt noe vedtak om å legge ned skolen her.» Vedtaket om å legge ned Krokane kom før forprosjektet. Det er først nå, i den videre planleggingen, at tilbygget kan forsvinne.

Rammen og rekkefølgen

I presentasjonen 1. september står det at ny ramme «er satt til 250 MNOK (2028 tall)», mot 200 millioner i april. Begrunnelsen er prisstigning og kostnader som ikke var med i studien. Jeg har ikke funnet noe politisk vedtak om den nye rammen. Presentasjonen viser selv bare til to politiske vedtak, skolestruktursaken og prosjektplanen, og budsjettene for 2027 og 2028 står oppført som «kommende beslutninger». Hvem satte rammen, og med hvilken fullmakt?

I oktober 2025 svarte kommunedirektøren i Firdaposten på et innlegg som viste til 260 millioner, at det billigste alternativet var tilrådd, og at «omfanget av tilrådd investering er lågare enn vist til i lesarbrevet». Det billigste alternativet hadde også tilbygg. Nå er rammen justert opp til 250 millioner, og tilbygget kan likevel forsvinne.

Samtidig er ombyggingen av småskolen lyst ut. Etter planen i presentasjonen skal leverandøren velges 8. oktober og kontrakten signeres 23. oktober. Formannskapet får saken om resten av skolen i midten av oktober. Da er leverandøren til småskolen allerede valgt.

Ansvaret

Formelt er ingenting vedtatt. Men retningen ble lagt fram for politikerne allerede 1. september, og da som en orientering. En orientering har ingen alternativer og ingen konsekvensvurdering. Det eneste forslaget til vedtak er at den «vert teke til vitande».

Det gjorde oppvekst- og kulturutvalget, enstemmig. Protokollen viser ingen merknader. Medlemmene kunne ha fremmet forslag eller ført inn merknader, og en tredjedel av utvalget kan etter kommuneloven § 11-3 kreve en egen sak. Ingen gjorde det. I formannskapet 10. september ble prosjektet nevnt med én setning: anbudet for første del var lyst ut.

Politikerne hadde heller ikke sikret seg på forhånd. Prosjektplanen ble i april godkjent «for vidare arbeid», uten krav til areal, kapasitet eller funksjoner. Planen sier selv at neste milepæl, der romprogram og skisser låses, skal bli en egen politisk sak. Etter april har det bare vært orienteringer.

Vurdering

Jeg har ikke funnet noen uttalelse fra kommunedirektøren som kan dokumenteres som direkte usann. Det alvorlige er mønsteret. Uttalelsene er formelt riktige, men de utelater det viktigste, og de strider mot hans egne tidligere løfter. En ramme på 250 millioner presenteres som «satt» uten at jeg finner et vedtak, og tilbygget tas ut gjennom en orientering.

Administrasjonen har brukt det handlingsrommet politikerne ga, til å endre premissene uten å legge fram en sak. Et vilkår som skulle beskytte elevene, er skrevet så åpent at en skole uten tilbygget den ble regnet ut fra, fortsatt kan kalles «ferdig».

Kildegrunnlag: protokoll og møtebok fra kommunestyret 23.10.2025 (sak 110/25) og 9.4.2026 (sak 051/26), saksframlegget til sak 151/24, mulighetsstudien for Florø barneskole (10.10.2025), konsulentrapporten «Mulige omstillingstiltak 2025–28», presentasjonen og protokollen fra oppvekst- og kulturutvalget 1.9.2026, møteboken fra formannskapet 10.9.2026, kommunens nyhetssak 14.10.2025, Firdaposten 25.6.2026 og 26.9.2026 og kommunedirektørens tilsvar i Firdaposten i oktober 2025. Sitatene fra kommunestyret 23.10.2025 og folkemøtet på Krokane i november 2024 er skrevet ut fra opptak. Opplysningen om 600 kvadratmeter kommer fra Utdanningsforbundet og står ikke i noen kommunale dokumenter jeg har funnet.

Se også: Bredt belyst, svakt opplyst  ·  Vedtaket som ikke kan ettergås  ·  Skolestruktur i Kinn