Jacob Nødseth og den misforståtte habilitetsbehandlingen i Kinn kommune
Jacob Nødseth, erfaren advokat med styrekompetanseeksamen fra BI, satt som styreleder i Bordgleder KF og stemte samtidig på Bordgleder KF-saker i Kinn kommunestyre. Dobbeltrollen ble aldri formelt vurdert etter forvaltningsloven § 6 andre ledd. Én gang, i 2022, voterte kommunestyret over habiliteten hans, og da bare for godtgjørelsesdelen av én sak. Ellers ble spørsmålet i årevis avvist med en lovtolkning som ikke holder.
Sist oppdatert
Nyhetsbrev fra Kompis eller Kompetent
Videre i denne seksjonen
Kjernen i spørsmålet
Jacob Nødseth hadde to roller på én gang: han var styreleder i Bordgleder KF og folkevalgt representant i Kinn kommunestyre. Når kommunestyret behandlet saker som direkte angikk Bordgleder KF, altså driftstilskudd, budsjettsaker og eierstrategi, var Nødseth aktivt til stede, holdt innlegg, replikker og stemte som kommunestyrerepresentant.
Forvaltningsloven § 6 krever at habilitet vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Med ett unntak, godtgjørelsesdelen av sak 084/22, ble ingen slik vurdering gjort. Begrunnelsen: at Prop. 46 L (2017–2018) fritar styremedlemmer i kommunale foretak fra habilitetsreglene i de aktuelle situasjonene. Den begrunnelsen er feil.
Slik ble det praktisert – sak 067/21
Kommunestyresak 067/21 gir et konkret innblikk i hvordan habilitetsspørsmålet ble håndtert. Styremedlem Eikevik reiste spørsmålet selv, og fikk det avvist på under ett minutt:
Ordfører: Habilitet. Eikevik til habilitet.
Eikevik: Jeg sendte en e-post til kommunen med spørsmål om habilitet i saken, for jeg sitter jo i styret.
Ordfører: Ja, det er et kommunalt foretak, så du er habil til å være med å behandle saker.
Eikevik: Okay.
Transkripsjon, kommunestyresak 067/21Ordførerens begrunnelse, «det er et kommunalt foretak», er ikke en habilitetsvurdering. Det er en kategorikonstatering som ikke sier noe om de konkrete forholdene som forvaltningsloven § 6 andre ledd krever at blir vurdert. Spørsmålet om «særegne forhold» ble aldri stilt, og Eikevik fikk ingen mulighet til å vurdere om hun burde tre tilbake. Mønsteret er det samme gjennom hele perioden.
At et forhold faller utenfor den automatiske inhabiliteten i første ledd, er ikke det samme som at habilitet er fastslått. Andre ledd står uansett, og det spør ikke om partsstatus, men om tilliten til upartiskheten. Sivilombudet viser framgangsmåten i en sak om en styreleder i et kommunalt heleid foretak: rollen alene kunne ikke begrunne inhabilitet, siden lovgiver hadde unntatt den, men ombudet stanset ikke der. Det gikk videre og undersøkte om det forelå «andre forhold», fant ingen, og konkluderte deretter med at han var habil. To trinn. Det er trinn to Kinn aldri kom til.
Det juridiske rammeverket
Utførlig gjennomgang av reglene, uavhengig av Kinn-saken: → Habilitet for styremedlemmer i kommunale foretak
Kommuneloven § 11-10 fastsetter at habilitetsreglene i forvaltningsloven kapittel II gjelder ved behandlingen av saker i folkevalgte organer, «med de særreglene som følger av denne paragrafen». Paragrafen nevner ikke styremedlemmer i kommunale foretak særskilt, men den gjelder når et styremedlem sitter i kommunestyret og behandler saker om foretaket.
Forvaltningsloven § 6 har to ledd med ulikt innhold:
- Første ledd (bokstav a–e) lister opp tilfeller der inhabilitet inntrer automatisk, uten at det kreves en konkret vurdering. Bokstav e gjelder den som leder, har ledende stilling i eller sitter i styret for et selskap, en forening eller lignende som er part i saken. Det er i tilknytning til dette leddet at Prop. 46 L har relevans.
- Andre ledd gjelder øvrige tilfeller: her kreves en konkret individuell vurdering av om det foreligger «særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. Ingen automatikk, men heller ingen adgang til å la være.
Prop. 46 L (2017–2018), som ble brukt som argument for at Nødseth var habil, gjelder utelukkende første ledd bokstav e, og bare for selvstendige rettssubjekter som aksjeselskaper. Et kommunalt foretak er ikke et selvstendig rettssubjekt; det er rettslig sett en integrert del av kommunen. Proposisjonen sier derfor at bokstav e ikke gjelder styremedlemmer i et KF. Den utelukker ikke en konkret vurdering etter andre ledd.
Den korrekte konklusjonen: Nødseth ville ikke nødvendigvis vært automatisk inhabil etter første ledd, men andre ledd krevde likevel en konkret vurdering av om hans dobbeltrolle som styreleder og kommunestyrerepresentant var egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Sivilombudets praksis og KS-retningslinjer bekrefter at slik vurdering er obligatorisk. Den vurderingen av dobbeltrollen ble aldri gjort. → Behandlingene sak for sak
Korrespondansen
Om kildegrunnlaget: Korrespondansen nedenfor er basert på avisinnlegg og e-postutveksling som Rolf V Sunde er part i. Eksakte datoer er oppgitt der de er kjent.
Intervju med Heggen i Fjordenes Tidende (2021)
Leder av kontrollutvalget i Kinn, Heggen, slo i et intervju fast at styremedlemmer i Bordgleder KF ikke er inhabile når Bordgleder-saker behandles i kommunestyret. Begrunnelsen knyttes til kommunelovens bestemmelser. Kontrollutvalget beskrives som uten rolle i spørsmålet.
Intervjuet satte dagsorden for hvordan habilitetsspørsmålet ble behandlet i de påfølgende årene: som et avgjort spørsmål det ikke var grunn til å forfølge.
«Faktagrunnlaget i Bordgleder-saken er svakere enn det som blir fremstilt» (Fjordenes Tidende, desember 2025)
Rolf V Sunde publiserte i desember 2025 et innlegg i Fjordenes Tidende med tittelen «Faktagrunnlaget i Bordgleder-saken er svakere enn det som blir fremstilt». Innlegget utfordrer det juridiske grunnlaget som lenge hadde blitt brukt for å avvise habilitetsspørsmålet.
I redaksjonell dialog om innlegget opplyste redaktør Breidalen at habilitetsspørsmålet alltid hadde blitt avvist med kommunelov-argumentet i avisens behandling av saken, og spurte om Sunde ønsket innlegget publisert som «meningsytring» fremfor en faktasjekk. Sundes svar: lovtolkningen som lå til grunn var etter hans vurdering feil, og Heggens fremstilling holdt ikke.
E-post til gruppelederne i Kinn
Rolf V Sunde sendte en detaljert e-post til gruppelederne i Kinn kommunestyre med en gjennomgang av det juridiske rammeverket trinn for trinn: kommuneloven § 11-10 → fvl. § 6 → Prop. 46 L og dens begrensede virkeområde. E-posten viste til Sivilombudets praksis og KS-retningslinjer, som begge bekrefter at konkret individuell vurdering er obligatorisk og ikke kan erstattes av en generell presumpsjon om habilitet.
Djuvik svarte og erkjente at den etablerte praksisen sannsynligvis var feil:
«Mykje som tyder på at du har rett i dette.» – Djuvik
Djuvik opplyste at det var bestilt juridisk avklaring fra KS (Kommunesektorens organisasjon), og vedgikk at situasjonen var «litt flaut».
Heggen svarte separat og opprettholdt sitt standpunkt. Han viste til forarbeidene til ny kommunelov (Prop. 46 L (2017–2018), kap. 12.1.4), der det slås fast at den automatiske inhabilitetsregelen i fvl. § 6 første ledd ikke gjelder KF-styremedlemmer, fordi kommunale foretak ikke er selvstendige rettssubjekter og ikke er omfattet av selskapsbegrepet. Sunde imøtegikk tolkningen: kapittelet Heggen viste til handler utelukkende om første ledd. Tittelen er «Habilitetsregelen i forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e». At KF ikke er omfattet av første ledds automatiske regel, betyr ikke at habilitet aldri kan foreligge. Etter andre ledd kreves det en konkret vurdering av «særegne forhold». Den vurderingen er aldri gjort.
Formell henvendelse til kontrollutvalget (10. februar 2026)
Rolf V Sunde sendte 10. februar 2026 en formell e-post til kontrollutvalget i Kinn med spørsmål om manglende habilitetsvurdering kan ha gjort kommunestyrevedtak i Bordgleder KF-saker ugyldige. Kontrollutvalget ble bedt om å ta formell stilling til spørsmålet.
Kontrollutvalget har per 26. august 2026 ikke besvart henvendelsen. → Se også kronologien for 2026
Status og ubesvarte spørsmål
Hva vet vi: Nødseth deltok og stemte i kommunestyret på saker som direkte angikk Bordgleder KF gjennom flere år. Bortsett fra godtgjørelsesdelen av sak 084/22 i 2022 ble ingen habilitetsvurdering etter fvl. § 6 andre ledd gjennomført. KU-leder Heggen forsvarte praksisen med Prop. 46 L, et rettsgrunnlag som ikke gjelder for kommunale foretak. Djuvik erkjente at praksisen sannsynligvis var feil og bestilte juridisk avklaring fra KS.
Hva vet vi ikke:
- Om KS-uttalelsen som Djuvik bestilte er mottatt, og hva den konkluderer.
- Om kontrollutvalget vil ta formell stilling til ugyldighetsspørsmålet.
- Hvilke konkrete kommunestyrevedtak i Bordgleder KF-saker Nødseth deltok i, og om vedtakene kan kjennes ugyldige som følge av den manglende habilitetsbehandlingen. → Se saksgjennomgangen
Siden oppdateres når ny informasjon foreligger.
Måsholmen, mai 2026
Det samme mønsteret, styreledere i kommunale foretak som sitter i kommunestyret uten skriftlig habilitetsvurdering, gjentok seg under behandlingen av Måsholmen-saken 19. mai 2026. Nødseth var igjen til stede. Styrelederen i Florø Hamn KF hadde meldt forfall. I tillegg dukket en aksjonæravtale fra 2022 opp bare dager før møtet og endret habiliteten til én representant.
→ Forviklingar på Måsholmen (analyse, mai 2026) · Leserinnlegg i Firdaposten
Se også
Et parallelt spørsmål om manglende skriftlige habilitetsvurderinger, i en annen rolle og en annen sektor, er omtalt i ansettelsessaken ved Kinn kulturskule. Der er det ikke styreverv i et kommunalt foretak, men langvarige profesjonelle relasjoner i et lite fagmiljø, som burde ha utløst dokumentert vurdering.
→ Habilitet og relasjoner i kulturskolemiljøet · Ansettelser-huben · Alle sakene om Kinn kommune