Revisjonen ba dem rydde opp. De utvidet heller ordningen
Tre revisjonsrapporter siden 2010 har spurt om det samme: hva skal en styreleder i et kommunalt foretak egentlig ha betalt for? Da svaret kom til kommunestyret i 2023, fikk revisjonens tilrådinger null stemmer. I stedet ga kommunestyret styreledere (som også er medlemmer i kommunestyret) og styremedlemmer i foretakene et uttrykkelig krav på tapt arbeidsinntekt.
Nyhetsbrev fra Kompis eller Kompetent
- Kryss Revisjon stilte spørsmål ved praksisen i Flora i 2010 og igjen i 2013. Ingen av gangene ble regelverket ryddet opp.
- Vestland Revisjon leverte en ny rapport i mars 2023. Tre av fire ledere i kommunale foretak fikk utbetalt tapt arbeidsfortjeneste i tillegg til den faste godtgjørelsen på 4,5 prosent av ordførerlønnen.
- Rapporten ble trukket fra kommunestyrets sakliste 16. mars 2023, sju dager etter at kontrollutvalget hadde behandlet den.
- 13. april 2023 falt kontrollutvalgets tilrådinger med null stemmer. Kommunestyret vedtok i stedet at styreledere og styremedlemmer «skal ha krav på» vederlag for tapt arbeidsinntekt.
- Ny forskrift kom 10. juni 2026. Da ble det presisert at det må foreligge et faktisk økonomisk tap.
Spørsmålet er stilt før
8. desember 2010 leverte Kryss Revisjon en rapport til Flora kommune om møtegodtgjørelse og dekning av tapt arbeidsinntekt. To spørsmål gikk igjen. Hva betyr det at et inntektstap er «tilstrekkeleg synleggjort»? Og hva skal den faste årlige styrelederhonoraren egentlig dekke?
«Eit møte på 1–2 timar utløysar ein dagsats for tapt arbeidsinntekt? Eller kor lenge må eit møte vare for at ein dagsats skal slå inn?»
Kryss Revisjon, endeleg revisjonsrapport 8. desember 2010
Revisjonen anbefalte kommunen å gå gjennom reglementet og presisere det. 13. november 2013 skrev de til de kommunale foretakene og rådmannen på nytt. Praksisen var fortsatt ulik, og revisjonen skrev at det ikke var tilfredsstillende at det ble godtgjort full legitimert sats uten dokumentasjon på inntektstapet, i møter som ikke varte de sju timene regulativet krevde.
Begge rapportene handlet om Flora. Kinn ble til i 2020, og vedtok sitt eget godtgjersleregulativ 6. november 2019.
Bestillingen
18. oktober 2022 fattet kontrollutvalget i Kinn vedtak om en ny undersøkelse. Vestland Revisjon skulle se på om beregning og utbetaling av tapt arbeidsfortjeneste var gjort i tråd med kommuneloven og kommunens eget godtgjersleregulativ. Frist: 1. mars 2023.
Underveis ble oppdraget presisert til to grupper: lederne i kommunens fire foretak, og medlemmene i kontrollutvalget selv.
Det revisjonen fant
Regulativet gir styreledere i kommunale foretak 4,5 prosent av ordførerlønnen, en sats som «skal dekke all møtegodtgjersle». Samtidig sier kapittel 14 at reglene for tapt arbeidsfortjeneste gjelder for foretakene på samme måte som for hovedutvalgene.
De to setningene trekker i hver sin retning, og praksisen fulgte etter:
«Dette punktet blir praktisert ulikt i dei forskjellige KF. I 3 av 4 KF blir det betalt ut tapt arbeidsforteneste etter at leiarane har framsett sine krav.»
Vestland Revisjon, revisjonsrapport 9. mars 2023
Revisjonen kontrollerte innleverte krav fra styrelederne i Florø Hamn KF, Bordgleder KF, Havhesten Kinn kommune KF og Kinn utdannings- og ressurssenter KF.
Så pekte de på loven. Kommuneloven § 8-5 sier at kommunestyret kan bestemme at folkevalgte som frikjøpes, skal motta én fast godtgjøring i stedet for dekning av tapt inntekt og arbeidsgodtgjøring. Kinn bruker både denne og bestemmelsene om tapt inntekt og arbeidsgodtgjøring i § 8-3 og § 8-4.
«Når vi ser på KL § 8-5 så forstår vi loven slik at når ein nyttar seg av ein fast godtgjering er ein å anse som frikjøpt både for tapt inntekt og arbeidsgodtgjøring.»
Vestland Revisjon, revisjonsrapport 9. mars 2023
Tilrådingene var tre: revider regulativet, vurder om satsen på 4,5 prosent står i rimelig forhold til arbeidsmengden, og hold fristene for innsending av krav.
Da den kom tilbake
Rapporten kom aldri til behandling i mars. Ordføreren trakk den fra saklisten, med den begrunnelse at Vest kontroll hadde meldt at saken ikke var ferdig behandlet. Fire uker senere sto den der igjen, i kommunestyret 13. april 2023.
Kontrollutvalgets innstilling fikk ingen stemmer.
Voteringen 13. april 2023
- Innstillingen Kontrollutvalgets tilrådinger om å revidere regulativet og vurdere satsen. Falt med 0 røyster.
- Rødt, punkt 1 Utvalet for politisk organisering skal komme med revidert forslag til reglement. Samrøystes vedtatt.
- Rødt, punkt 2 Kommunedirektøren skal sørge for lik praktisering mellom foretakene. Falt med 11 røyster.
- FrP, alternativ Styreledere og styremedlemmer skal ha krav på vederlag for tapt arbeidsinntekt fram til nytt reglement er på plass. Vedtatt med 28 røyster.
Revisjonen hadde bedt kommunen vurdere om 4,5 prosent allerede sto i rimelig forhold til arbeidsmengden, og hadde pekt på at en fast godtgjørelse etter loven er ment å erstatte dekning av tapt inntekt. Kommunestyret svarte med å slå fast at styreledere og styremedlemmer har krav på begge deler.
Punktet revisjonen hadde kalt uklart, ble avklart. Bare motsatt vei av det revisjonen la opp til.
Tre år til
Vedtaket gjaldt «fram til nytt reglement er på plass». Det tok tid.
5. mars 2026 behandlet kommunestyret kontrollutvalgets årsplan. Rødt, Ap og SV foreslo to tillegg: at kontrollutvalget skulle vurdere en gjennomgang av hvordan forskriften praktiseres, og at utvalget skulle komme tilbake med en plan for hvordan, med omfang og kostnad. Det første ble vedtatt samrøystes. Det andre falt med 15 stemmer.
27. april 2026 kom kontrollutvalgets uttalelse. Den har alle tre rapportene som vedlegg, 2010, 2013 og 2023, og konstaterer at spørsmålet fortsatt står åpent.
«Utvalet merkar seg at det er avdekt tilfelle der grunnlaget for krav om tapt arbeidsforteneste framstår som uklart, særleg når det gjeld dokumentasjon av faktisk økonomisk tap og samanheng mellom krav og utført verv.»
Kinn kontrollutval, uttale 27. april 2026
10. juni 2026 vedtok kommunestyret den nye forskriften. Den trådte i kraft dagen etter. To presiseringer gikk rett på det revisjonen hadde spurt om i 2010: dekning av tapt arbeidsfortjeneste forutsetter at den folkevalgte faktisk har lidt et økonomisk tap, og ferie kompenseres ikke. I paragrafen om utgiftsdekning strøk kommunestyret samtidig satsen på inntil 800 kroner per dag for ikke-dokumenterte utgifter.
Forskriften skal gjennomgås og revideres på nytt innen 1. mai 2027.
Beløpet
Hvor mye penger ordningen har kostet, går ikke fram av noen av rapportene. I et debattinnlegg i Firdaposten 3. september 2026 skriver Ludvig Langedal at det siden 2020 er utbetalt rundt 8,1 millioner kroner i tapt arbeidsfortjeneste til folkevalgte, samlet for legitimerte og ulegitimerte krav. Tallet er hans, basert på innsyn han selv har bedt om, og jeg har ikke sett grunnlaget. Han presiserer at han ikke påstår at pengene er feil utbetalt, men spør om kommunen kan dokumentere at vilkårene ble kontrollert.
Tallet gjelder alle folkevalgte i Kinn, ikke bare de fire styrelederne revisjonen så på. Langedal skriver også at han utfordret gruppelederne i kommunestyret til å stille spørsmålet som interpellasjon, uten at noen tok det.
Innsynet
20. februar 2026 ba Frank Thomas Ellingsund om innsyn i dokumentasjonen bak revisjonens innspill til kommunen, etter offentleglova § 3.
Dagen etter skrev han om saken i leserinnlegget «Når innsyn erstatter ledelse – og mer er på vei» i Firdaposten. Han ba blant annet om dokumentasjonen bak «avklaringar med ordføraren» om praksis for utbetaling. Kommunen svarte 26. februar:
«Avklaringar er gjort muntleg med ordførar, har ikkje dokumentasjon på dette.»
Han fikk delvis innsyn, ett dokument ble unntatt, og for resten pekte kommunen på postlisten:
«Grunna store mengder dokumentasjon viser vi deg til vår offentlege postliste der ein kan søke 730 dager bak i tid.»
Eldre dokumenter enn 730 dager ble sendt i fire forsendelser. I klagen sin oppgir Ellingsund at det var over 700 dokumenter, uten at det var vist hvilke som gjaldt saken han spurte om. Han klaget 28. mars. Kommunen brukte over tre måneder på å sende klagen videre.
18. august 2026 opphevet Statsforvaltaren i Vestland kommunens avgjørelse. Vurderingen gjelder offentleglova § 30, om hvordan et organ skal gi innsyn.
«Innsyn som er gitt på ein slik måte at den som har rett til innsyn ikkje finn fram til, har vanskeleg for å finne fram til, eller må bruke uforhaldsmessig mykje tid på å finne fram til, dei dokumenta innsynsretten gjeld, er ikkje å rekne som forsvarleg sakshandsaming.»
Statsforvaltaren i Vestland, vedtak 18. august 2026
Statsforvaltaren fant også at kommunen ikke hadde tatt tilstrekkelig stilling til om slik dokumentasjon om avklaringene med ordføreren faktisk finnes, og at tidsbruken ikke var i samsvar med loven. Saken gikk tilbake til Kinn.
Hva saken viser
Kommunen har ikke brutt noen lov ved å betale ut tapt arbeidsfortjeneste. Kommunestyret vedtok i 2023 at ordningen skulle gjelde, og det står dem fritt å bestemme det. Det er heller ikke dokumentert at noen har krevd penger de ikke hadde krav på.
Det som er dokumentert, er rekkefølgen. Spørsmålet ble stilt i 2010 og lagt bort. Stilt i 2013 og lagt bort. Stilt i 2023, trukket fra saklisten, og da det kom tilbake, ble det besvart med å utvide ordningen framfor å avklare den. Presiseringen om faktisk økonomisk tap, som revisjonen etterlyste i 2010, kom i juni 2026.
Ordningen skal ifølge Langedal ha kostet rundt 8,1 millioner kroner siden 2020. Avklaringene som styrte hvordan ordningen ble praktisert, ble gjort muntlig med ordføreren. Som i så altfor mange tilfeller i Kinn, finnes det ikke dokumentasjon, og dermed ingenting å ettergå.
Se også: Innsyn etter praksis, ikke etter lov · Erkjente problemet. Stemte mot å granske det. · Historien som gjentar seg
Nyhetsbrev
Første tirsdag i måneden sender jeg ut det viktigste fra dokumentene: nye funn, nye svar fra kommunen, og hva som er på vei. Ingenting annet.
Støtt arbeidet
Det står ingen redaksjon bak dette. Jeg betaler selv for tiden som går med til innsynskrav og lesing av dokumenter. Vil du bidra, kan du vippse et beløp du velger selv.