Forviklingar på Måsholmen
I kommunestyremøtet 19. mai 2026 behandlet Kinn kommunestyre Måsholmen-saken. Styrelederen i Bordgleder KF satt i salen. Styrelederen i Florø Hamn KF var fraværende – men hadde på forhånd koordinert partiets stemmegivning i en sak der foretaket er direkte part. En aksjonæravtale fra 2022 dukket opp noen dager før møtet og endret habiliteten til én representant. Det er et mønster vi kjenner igjen.
Nødseth til stede – Vågene fraværende, men koordinerte
Jacob Nødseth sitter som styreleder i Bordgleder KF og møtte som kommunestyrerepresentant under behandlingen av Måsholmen-saken 19. mai 2026. Arlene Vågene leder styret i Florø Hamn KF – et foretak som er direkte part i Måsholmen-saken – og sitter også i kommunestyret. Vågene var fraværende fra møtet.
Det som likevel er relevant: Vågene skal ha koordinert avstemmingen i sitt parti på forhånd og gitt beskjed om hvordan partiet skulle stemme. Høyres representant Kristensen avviste at dette var relevant å ta opp. Det er en merkverdig konklusjon.
En folkevalgt kan ha meninger og søke partirådslaging. Det er ikke det som er problemet her. Problemet er at lederen av styret i en direkte part i saken styrte partiets stemmegivning utenfra – uten at det ble gjort noen vurdering av om hun i det hele tatt burde ha blandet seg inn. At hun var fysisk fraværende endrer ikke det underliggende habilitetsproblemet.
Nydal: fra habil til inhabil
Gustav Nydal ble vurdert som habil i en tidligere avstemming. Noen dager før kommunestyremøtet 19. mai dukket det opp en aksjonæravtale fra 2022 som endret dette bildet. Nydal ble vurdert som inhabil i Måsholmen-saken.
Det er to spørsmål her. Det ene er om endringen i vurderingen var riktig – det kan den godt ha vært, dersom aksjonæravtalen gir en direkte økonomisk interesse i utfallet. Det andre er hva det sier om prosessen at et sentralt dokument fra 2022 ikke lå til grunn da habilitetsvurderingen ble gjort i den første avstemmingen. En aksjonæravtale er ikke et hemmelig dokument. At den dukket opp tre år senere, noen dager før et møte, er et prosessuelt spørsmål kommunen bør svare på.
At samme representant blir vurdert habil i én avstemming og inhabil i en annen – basert på et dokument som eksisterte i begge tilfeller – stiller spørsmål ved grundigheten i habilitetsgjennomgangen. Konklusjonen kan godt ha endret seg av gode grunner. Det problematiske er at grunnlaget ikke var kjent fra starten.
Muntlige vurderinger, skriftlige konsekvenser
Loven krever ikke at habilitetsvurderingen legges frem skriftlig på forhånd. Men i en komplisert vippesak, der et ettersendt dokument endret vurderingen, ville en skriftlig vurdering gitt kommunestyret et langt bedre og mer etterprøvbart grunnlag for å avgjøre habiliteten selv.
Loven sier dessuten at medlemmet skal si fra «i god tid» om forhold som kan gjøre ham eller henne inhabil. Aksjonæravtalen som endret Nydals status var fra 2022. At den dukket opp tre år senere, noen dager før møtet, reiser spørsmål om dette kravet ble overholdt.
Måsholmen-saken 19. mai 2026 viser mønsteret fra Bordgleder-sakene igjen: habilitetsvurderinger gjort muntlig, dobbeltroller ikke formelt vurdert, og et grunnlagsdokument som dukket opp tre år for sent. Sakene er ulike. Prosessen er gjenkjennelig. Etter min vurdering bør saken sendes Statsforvalteren. Dette leserinnlegget ble publisert i Firdaposten i mai 2026. → Les innlegget i Firdaposten
Se også: Habilitetsgjennomgangen · Rollene
Følg arbeidet
Synes du det blir mye å holde styr på? Første tirsdag i måneden sender jeg de siste nyhetene, de viktigste funnene, det du trenger å vite om politikken i Kinn – Norges rareste kommune. Lett å melde seg på. Lett å melde seg av.
Meld deg på nyhetsbrev →