Måsholmen-saken: tre habilitetsspørsmål i ett møte

Nyhetsbrev fra Kompis eller Kompetent

Hva saken gjaldt

Kinn kommunestyre behandlet Måsholmen-saken 19. mai 2026. Saken berører Florø Hamn KF direkte som part. Den er dermed en annen sak enn Bordgleder-sakene, med andre aktører og et annet saksfelt, men den reiser den samme typen spørsmål: hvordan håndterer kommunestyret folkevalgte som samtidig har roller i de foretakene saken gjelder.

De tre spørsmålene

Det andre punktet er det som er lettest å undervurdere. En folkevalgt kan ha meninger og søke rådslagning i sitt eget parti. Det er ikke problemet. Problemet er at lederen av styret i en direkte part i saken styrte partiets stemmegivning utenfra, uten at det ble gjort noen vurdering av om hun i det hele tatt burde blande seg inn. At hun var fysisk fraværende, endrer ikke det underliggende forholdet. Habilitetsreglene retter seg mot tilretteleggingen og påvirkningen av avgjørelsen, ikke bare mot håndsopprekningen i salen.

Fra habil til inhabil

Gustav Nydal ble vurdert som habil i en tidligere avstemning. Noen dager før kommunestyremøtet 19. mai dukket det opp en aksjonæravtale fra 2022 som endret bildet, og han ble vurdert som inhabil i Måsholmen-saken.

Det ligger to spørsmål her, og de må holdes fra hverandre.

Det første er om endringen var riktig. Det kan den godt ha vært. Dersom aksjonæravtalen gir en direkte økonomisk interesse i utfallet, er inhabilitet den korrekte konklusjonen, og at kommunen kom til den er i seg selv et tegn på at vurderingen ble tatt på alvor.

Det andre er hva prosessen sier. Et sentralt dokument fra 2022 lå ikke til grunn da habilitetsvurderingen ble gjort første gang. En aksjonæravtale er ikke et hemmelig dokument. At den dukket opp først tre år senere, og da bare dager før et møte, sier noe om hvor grundig grunnlaget var kartlagt i den første runden.

Kravet om «god tid»

Kommuneloven § 11-10 krever at et medlem sier fra «i god tid» om forhold som kan gjøre vedkommende inhabil. Aksjonæravtalen som endret Nydals status var fra 2022. Tre år og noen dager før møtet er vanskelig å kalle god tid.

Loven krever ikke i seg selv at habilitetsvurderingen legges fram skriftlig på forhånd. Men i en komplisert vippesak, der et ettersendt dokument endret vurderingen, ville en skriftlig vurdering gitt kommunestyret et langt bedre og mer etterprøvbart grunnlag for å avgjøre habiliteten selv. Det er kommunestyret som avgjør sine medlemmers habilitet, og et organ kan ikke avgjøre godt det ikke har fått seg forelagt.

Hvorfor dette hører hjemme her

Måsholmen er ikke en Bordgleder-sak. Aktørene er delvis andre, saksfeltet er et annet, og utfallet er et annet. Grunnen til at den likevel hører hjemme i denne seksjonen, er at framgangsmåten er gjenkjennelig fra alle de foregående årene: habilitetsvurderinger gjort muntlig, dobbeltroller som ikke blir formelt vurdert, og et grunnlagsdokument som kommer på plass for sent.

Det er også tidspunktet som gjør saken relevant. Møtet fant sted fem måneder etter at spørsmålet om KF-styrelederes habilitet var blitt reist i kommunestyret og omgått gjennom et fritaksvedtak, tre måneder etter at kontrollutvalget ble bedt om å ta stilling til praksisen, og én måned etter at kommunestyret selv vedtok en eierskapsmelding om at politikere som hovedregel ikke bør sitte i KF-styrer.

Etter min vurdering bør saken sendes Statsforvalteren. Vurderingen ble publisert som leserinnlegg i Firdaposten i mai 2026.

→ Forviklingar på Måsholmen (blogg) · Leserinnlegget i Firdaposten

Relatert lesning i bloggen