«Snøen som falt i fjor» – og det revisjonen fant tre ganger
Kryss Revisjon pekte på de samme problemene i 2010 og 2013. Vestland Revisjon pekte på dem igjen i 2023. Da kommunestyret debatterte saken i 2026, valgte kontrollutvalget å ikke se bakover. Det er et valg – og det er verdt å navngi hva det innebærer.
Tre rapporter. Samme funn.
Kontrollutvalgets uttale til kommunestyrevedtak 028/26 viser til tre revisjonsrapporter: Kryss Revisjon 2010, Kryss Revisjon 2013 og Vestland Revisjon 2023. Felles for alle tre er at de dokumenterer uklart regulativ, ulik praksis og svak dokumentasjon av tapt arbeidsfortjeneste.
Allerede i 2010 stilte revisjonen spørsmål ved hvordan ulegitimert tapt arbeidsinntekt ble praktisert – særlig for studenter, husmødre, frilansere og pensjonister. Det ble også stilt spørsmål om hva som skulle inngå i fast styreledergodtgjørelse. I 2013 fulgte revisjonen opp: ulik praksis mellom kommunen og foretakene, og enkeltsaker der kravene til dokumentert inntektstap ikke syntes oppfylt. I 2023 konkluderte Vestland Revisjon med at regulativet «ikkje er heilt beint fram lett å forstå», og at det hadde vært praktisert ulikt – blant annet viste det seg at 3 av 4 KF-ledere hadde sendt inn krav om tapt arbeidsfortjeneste, mens kontrollutvalgets leder – med tilsvarende godtgjørelse – ikke hadde fått det samme utbetalt.
Heggen oppsummerte dette presist i debatten: de samme problemstillingene har gått igjen i flere runder. Det stemmer med sakspapirene. Det han ikke trakk konsekvensen av, er at gjentatte revisjonsmerknader uten systematisk oppfølging er et tegn på systemsvikt – ikke bare et regulativspørsmål.
Hva «reelt tap» faktisk krever
Det materielt viktigste spørsmålet i debatten var om tapt arbeidsfortjeneste forutsetter et faktisk økonomisk tap. Kontrollutvalgets uttale er klar: ordningen forutsetter «eit reelt og dokumenterbart inntektstap» som følge av vervet.
Djuvik hadde et juridisk relevant poeng: kommuneloven § 8-3 bruker ikke ordet «dokumenterbart» på samme måte. Loven skiller mellom legitimert og ulegitimert tap og krever ulike satser – ikke at tapet alltid fullt ut dokumenteres. Men dette betyr ikke at det kan utbetales uten noe reelt tap. Den presise formuleringen er: det må foreligge et reelt tap. For legitimert krav må det dokumenteres. For ulegitimert krav må det i det minste sannsynliggjøres. Det eldre Flora-regulativet formulerte det slik: det er «uansett ei føresetnad at det ligg føre eit økonomisk tap».
Kritikken av revisjonen – alvorlig påstand, foreløpig udokumentert
Nødseth anklaget revisjonen for gjentatte ganger å ha lagt til grunn en «vrangforståelse» av kommuneloven, og antydet at revisjonen hadde opptrådt som talerør for synspunkter forankret hos kontrollutvalgets ledelse. Dersom dette er riktig, er det alvorlig.
Men i selve debatten ble det ikke lagt frem konkrete eksempler. Nødseth varslet at han kunne komme tilbake til dem senere. Slik dette sto i debatten er det en politisk påstand, ikke en etterprøvbar konklusjon.
Kontrollutvalget hadde allerede behandlet Nødseths tidligere uttale og funnet at grunnlaget var flytende, uklart og basert på udokumenterte påstander. Det er et saklig sterkt svar – så lenge konkrete feil i rapportene ikke legges frem. Det er noe å følge opp.
Oldeide forsøkte å få kommunestyret til å vedta en støtteerklæring til revisjonen, etter mønster fra kontrollutvalgets vedtak. Forslaget fikk fire stemmer. Djuviks innvending var prosessuelt riktig: kommunestyret uttrykker tillit gjennom å ikke vedta mistillit. Fire stemmer for et særskilt tillitsvedtak i en referatsak bør ikke tolkes som at resten av kommunestyret stiller seg kritisk til revisjonen.
Bordgleder: drift uten godkjent budsjett
Oldeide løftet også frem et punkt fra kontrollutvalgets protokoll: Bordgleder hadde driftet deler av året med et budsjett som ikke var godkjent av kommunestyret. Han karakteriserte dette som alvorlig og varslet behandling i junimøtet.
Nødseth viste til kommuneloven § 9-15 og argumenterte for at styret kan og skal endre budsjettet når nødvendig. Det er korrekt isolert sett. Men Oldeides poeng var et annet: om endringene i det konkrete tilfellet også krevde kommunestyrets godkjenning, og om foretaket i praksis driftet uten den nødvendige politiske forankringen. Det spørsmålet fikk ikke et fullgodt svar i debatten. Saken er varslet til junimøtet.
Tre revisjoner over 13 år dokumenterer det samme: uklart regulativ, ulik praksis, svak dokumentasjon. Kontrollutvalget valgte å se fremover – praktisk forståelig, men da blir tidligere praksis ikke fullt ut kontrollert. Den svakeste delen av debatten er kritikken av revisjonen, som foreløpig mangler konkrete eksempler. Om kommunestyret i juni vil stille spørsmålene denne debatten ikke ga svar på, gjenstår å se.
Følg arbeidet
Synes du det blir mye å holde styr på? Første tirsdag i måneden sender jeg de siste nyhetene, de viktigste funnene, det du trenger å vite om politikken i Kinn – Norges rareste kommune. Lett å melde seg på. Lett å melde seg av.
Meld deg på nyhetsbrev →