Man tuller og roter seg fram til et slags vedtak
Den passive ordførerens samlede bidrag til behandlingen spenner fra en fotballvits til «Enig. Samme her». Kommunedirektøren legger frem saker uten tallgrunnlag, med selvmotsigelser mellom det som skrives og det som sies — og avviser krav om dokumentasjon som unødvendig papirproduksjon. Tre møter i 2026 viser det samme mønsteret. Det er ikke bevisst tildekking. Det er manglende kompetanse i to av Kinn kommunes viktigste roller.
«Da framstår formannskapet som et tulleskap»
4. juni 2026. Formannskapet behandler en høringssak om cruiseavgift. To forslag er lagt frem. Voteringen starter. Nødseth og Oldeides justerte forslag får fire stemmer. Deretter voteres det mot innstillingen — fem stemmer mot. Begge forslag har falt.
Nydal sier det rett ut: «Da framstår formannskapet som et tulleskap.»
Ingen hadde avklart voteringsrekkefølgen. Ingen hadde klargjort hva man stemte over, eller hva de ulike utfallene ville bety. Ordførerens avslutning: «Vi har hatt to forslag, og begge har falt, så det får være greit. Vi får denne saken i kommunestyret, så det er jo bare å glede seg.» En useriøs sluttkommentar fra en useriøs møteleder.
Kinn kommunes nest øverste folkevalgte organ gjorde seg selv irrelevant og sendte den videre uten å ha sagt noe som helst. Er det definisjonen på et tulleskap? Tror nesten vi kan si det, ja.
Fra møtesal til gledesrush
Det er fristende å tolke voteringskaoset som en engangsforglemmelse. Det holder ikke.
I kommunestyrets behandling av utvidet skjenketid under fotball-VM viste den samme møteledelsen seg — bare tydeligere. IOGT i Norge er en frivillig rusforebyggende organisasjon. De hadde sendt inn tre sider med forskningstilvisninger: én times utvidelse av skjenketiden gir 17 prosent økning i meldte voldstilfeller i helgene, britisk forskning viser 47 prosent økning i politianmeldt vold på dager da England vant landslagskamper. Et konkret alternativ lå på bordet — hold åpent, men slutt å skjenke kl. 03:00, slik Bergen allerede hadde gjort. Ingen i flertallet svarte på forskningen.
Henriksson (Rødt) talte opp faktiske kamptidspunkter, påpekte at de store nasjonene alle spiller ferdig før kl. 02:00, og foreslo å begrense utvidelsen til dager Norge spiller — et alternativ departementet selv hadde åpnet for. Han fikk ros for «et forrykende godt innlegg». Forslaget ble ikke fulgt.
Anders Sunnarvik, medlem av Helse-, sosial- og omsorgsutvalet — kommunens fagpolitiske helsevokter — hadde introdusert saken som «en gledens sak». Ordførerens bidrag til den saklige debatten var en fotballvits.
Kommuneloven gir ordføreren ansvar for at vesentlige innvendinger belyses. Forskningen IOGT la frem, var slike innvendinger. Den fikk ikke svar. Saken ble behandlet som om høringsuttalelsen ikke eksisterte.
Så var det habiliteten. For intet kommunestyremøte i Kinn uten en habilitetssak. Denne gangen kom Arbeiderpartiveteranen Ola Teigen plutselig på, midt i debatten, at han var «styreleder i et selskap som skjenker». Tradisjonen tro tok kommunedirektøren en muntlig og spontan vurdering på stående fot, og fant ikke Teigen inhabil. Et kommunestyre på autopilot var enstemmig enig.
I begge møtene var mønsteret det samme: relevante innvendinger ble ikke behandlet med det alvor loven krever. IOGT-forskningen ble ikke besvart. Voteringsrekkefølgen ble ikke avklart. Ordførerens lovpålagte ansvar for møteledelse er dokumentert — og fraværet av det like godt.
Tallene som ikke fantes
Det som skjer i møtesalen, starter lenge før møtet.
I forkant hadde kommunedirektøren gjentatte ganger gått til pressen: innsynskravene var blitt uhåndterbare, det gikk ut over de ansatte, og det fantes tegn på misbruk. I saksframlegget til formannskapet våren 2026 sto konklusjonen klar: «1–2 nye årsverk må vurderes for å behandle innsynskravene».
Rødt foreslo å sende saken tilbake med krav om dokumentasjon — tallfest omfanget, skill mellom typer henvendelser, vurder kommunens egne forbedringsområder, legg frem konkrete tiltak og kostnadsbegrunnede ressursbehov. Dokumentsenteret logger innsynskrav, frister og resultat. En enkel rapport ville gitt formannskapet det de trengte for å ta stilling.
Da dokumentasjonen ble avkrevd, ga kommunedirektøren seg på hele greia. Det var «unødvendig å bruke tid på å produsere saker» — dette fra mannen som selv hadde produsert orienteringssaken, gått til pressen med dramatiske elendighetsbeskrivelser, og nå ikke kunne underbygge dem med ett eneste konkret tall.
Flertallet avviste forslaget. Ordførerens bidrag: «Enig. Samme her.»
Det er et mønster som er godt dokumentert i Bordgleder-materialet. Kommunedirektøren om et budsjett med mangler: «Jeg kan ikke gå god for alle tallene, men vi får nesten bare vedta budsjettet nå.» Kommunestyret: «Vedtatt!»
Lønn og rolleforståelse
I formannskapet 4. juni behandlet Kinn spørsmålet om å oppnevne et forhandlingsutvalg for lønnssamtale med kommunedirektøren. Arbeidsavtalen sier lønn skal vurderes årlig; den har stått uendret siden 2023. I forkant hadde ordføreren fortalt Firdaposten at kommunedirektøren «jobbar jo for minst to, så han fortener verkeleg ei lønsauke».
Det kritikkverdige er ikke at kommunedirektørens lønn vurderes. Det kritikkverdige er at ordføreren offentlig argumenterer for lønnsøkning før behandlingen, samtidig som han selv skal lede forhandlingsutvalget. Når saksframlegget i tillegg mangler klare rammer, sammenligningsgrunnlag og kompetanseavklaring, fremstår prosessen som politisk forhåndsstyrt.
Debatten i formannskapet var formelt ryddig, men saksstyringen var svak. Oldeide forsøkte å avgrense saken til det den faktisk handlet om: oppnevning av et forhandlingsutvalg, ikke fastsettelse av lønnsnivå. Det var en god presisering. Djuvik pekte på at utvalget burde få styringssignaler av formannskapet, slik at resultatet ikke kom overraskende tilbake. Det var et relevant poeng. Men debatten sklei raskt ut — kommunedirektørens fremtidige rolle, seniorpolitikk, femårsplan, organisasjonens forventninger, ledermål, innbyggerbarometer og mulig lønnseffekt nedover i organisasjonen ble trukket inn uten at noen av temaene var forberedt som beslutningsgrunnlag i akkurat denne saken.
Det grunnleggende mandatspørsmålet ble heller ikke løst: Oldeide mente formannskapet ikke hadde myndighet til endelig godkjenning — det måtte kommunestyret ha. Teigen var usikker på om delegeringen utfordret et tidligere kommunestyrevedtak. Spørsmålet ble hengende. Deretter ble det votert.
Saken er ikke en skandale. Den er en illustrasjon av et klassisk svakhetstrekk: blanding av ulike prosesser — lønnssamtale, medarbeidersamtale, lederavtale, arbeidsgiverpolitikk, strategisk styring — uten at rammene er avklart før vedtak. Representantene brukte så mye tid på å skryte av kommunedirektøren og harselere over hans kommende pensjonsalder at de mistet tråden helt. Da voteringen kom, virket den nesten uventet — de hadde pratet seg selv ut av saken. Jeg er nesten 100 % sikker på at formannskapet hadde glemt at oppgaven deres var kun å sette ned et forhandlingsutvalg. At ordførerens forhåndsuttalelse i pressen satte en politisk retning for forhandlingene, og at mandatspørsmålet ikke ble besvart i møtet, svekker prosessens troverdighet.
To roller — ett mønster
Disse sakene er fra ulike politikkfelt, men deler den samme strukturen: kommunedirektøren presenterer saker uten tilstrekkelig grunnlag, og ordføreren stiller ikke krav. Det som er dokumentert i Bordgleder-materialet gjennom fem år — saksframlegg vedtatt med «IA» i alle vurderingsfelt, budsjetter uten fullstendig tallgrunnlag, en kommunedirektør som erkjenner feil uten at prosessen stoppes — er gjenkjennelig i disse nyere sakene.
Samlet: Kommunedirektøren har ansvar for at politikerne får forsvarlig grunnlag. Ordføreren har ansvar for at vesentlige innvendinger belyses. I de sakene som er gjennomgått her, har begge manglet det som skal til — gjentatte ganger, i 2026. Det er ikke tegn på bevisst tildekking. Det er tegn på manglende kompetanse i to av Kinn kommunes viktigste roller.
Se også: Fra møtesalen · Sagt vs. gjort · Funn
Følg arbeidet
Synes du det blir mye å holde styr på? Første tirsdag i måneden sender jeg de siste nyhetene, de viktigste funnene, det du trenger å vite om politikken i Kinn – Norges rareste kommune. Lett å melde seg på. Lett å melde seg av.
Meld deg på nyhetsbrev →