49 møter. 0 stemmer mot.
Gjennomgang av samtlige styreprotokoller og møtebøker fra Bordgleder KF 2020–2026 avdekker et gjennomgående mønster: ingen dissens i noe vedtak over seks år, halvparten av alle substansvedtak er ren kvittering på at daglig leder informerte om noe, og protokollene fra fem møter var ikke offentlig tilgjengelig før de ble frigitt etter innsynskrav i mai 2026. Det mest avslørende enkeltfunnet er fra desember 2022 – da den kommersielle forutsetningen for et lokaleprosjekt forsvant, og styrets leder fikk kommunestyret til å trekke saken dagen etter.
Tallene
Gjennomgangen dekker 49 dokumenterte møter mellom februar 2020 og mars 2026 – 41 med protokoll, 5 med kun møtebok og ingen protokoll, og 3 uten noen formell dokumentasjon overhodet. Til sammen er 184 vedtak identifisert og klassifisert.
Totalt antall vedtak: 184. Herav pro forma (innkalling, protokollgodkjenning): 52 (28 %). Substantive vedtak: 132. Av disse er 66 (50 %) «tatt til vitende/orientering» – styret noterer seg at daglig leder sa noe, uten at det fattes en realitetsavgjørelse. De resterende 66 er substansvedtak. Vedtak med dissens: 0. Merk: tall er fra før innsynskravet i mai 2026 frigav fem tidligere ikke-offentliggjorte protokoller.
Ingen styremedlem i Bordgleder KF har i løpet av seks år og 49 møter stemt mot et forslag. Ikke én gang.
Hva «tatt til vitende» betyr i praksis
Halvparten av alle substansvedtak er formuleringen «styret tek orienteringa til vitande» eller tilsvarende. Det er en protokollmessig bekreftelse på at informasjon ble mottatt – ikke styring. Daglig leders månedlige rapport, økonomirapporter med negative avvik, statusmeldinger om et kjøkkenprosjekt som dro ut – alt kvitteres med den samme formelen.
I protokollene fra 2020 til 2025 er det påfallende lite som skiller møte fra møte i behandlingsseksjonene. «Røysting: dagleg leiar si innstilling vart samrøystes godkjent.» Det er hva styret etterlater av spor etter seg. Ingen protokollerte spørsmål til daglig leder. Ingen protokollerte krav om utredning. Ingen protokollerte forbehold – selv ikke i møtene der tallene var dårlige, fristen kort, eller grunnlaget tynt.
Det betyr ikke nødvendigvis at diskusjoner ikke fant sted. Det betyr at de ikke er dokumentert. For den som skal etterprøve beslutningsprosessene i ettertid, er resultatet det samme.
3. desember 2022: det hemmelige møtet
Blant de fem møtene uten protokoll er ett særlig interessant. 3. desember 2022 møttes styret på Teams i 20 minutter. Eneste reelle sak på sakslisten: «Nye produksjonslokalar for Bordgleder KF – unnateke offentlegheit.» Møteboken eksisterer. Vedtaksteksten er ikke offentlig.
Elleve dager tidligere – 22. november 2022 – hadde kommunestyret behandlet sak 186/22 om nettopp nye produksjonslokaler for Bordgleder. Den saken stod fortsatt ubehandlet. Styret diskuterte den i hemmelighet. Og 14. desember skjedde det som gir desembermøtene sin egentlige betydning.
14. desember 2022: innkalling via SMS, samme dag
Protokollen fra 14. desember 2022 inneholder en opplysning som nesten forsvinner i sakslisten: «Styreleiar via dagleg leiar Halvorsen kalla inn styret til ekstraordinært møte pr sms same dag.» Ikke formell innkalling. SMS. Samme dag som møtet.
Saken het «Anbodsprosessen Fjord1, med vidare.» Fjord1 hadde falt ut som ekstern storkunde – den kommersielle ankerinntekten som hele forretningsmodellen med eksternt salg var bygget rundt. Vedtaket (BOGL-032/22) ble fattet samrøystes:
«Styreleiar orienterer kommunestyret 15. desember om situasjonen som har oppstått. Dette fører til at ein i 2023 m. endre budsjett og handlingsprogram, og foreta drøftingar om dei utfordringar og moglegheiter som situasjonen skapar. Styreleiar oppmodar kommunestyret om å inntil vidare trekke sak om nye kjøkkenlokalar, i den situasjonen som har oppstått.»
Dagen etter, 15. desember 2022, trakk kommunestyret sak 186/22 «Nye produksjonslokalar for Bordgleder KF» fra saklisten. Samrøystes.
«Konsekvensene av Fjord 1 sin beslutning er det vanskelig å forutsi nå [...] det gjør at man må tenke ganske grunnleggende over hvordan denne modellen og hvordan virksomheten til Bordgleder er.»
I samme møte ble 2023-budsjettet for Bordgleder behandlet som egen sak. Nødseth ba om å bare protokollere en merknad – han var ikke klar til å ta stilling til tallene under de nye forutsetningene:
«Jeg tror vi må vedta det som ligger der, med den merknad at det vil komme en justering på nyåret. Tenker det er den forsvarlige måten å gjøre det på.»
Tre ting skjedde i løpet av tolv dager: et hemmelig styremøte om lokaler, et SMS-innkalt møte samme dag Fjord1 falt ut, og et kommunestyre som trakk lokalsaken etter én oppfordring fra styrelederen.
Hva som skjedde etter
I januar 2023 holdt styret et nytt møte – der kommunedirektøren deltok – og diskuterte tre fremtidsalternativer for Bordgleder. Det ble besluttet å utrede videre. Gjennom 2023 ble kjøkkenprosjektet gjenreist: nå som et prosjekt om ny institusjon og nytt kjøkken for Kinn, behandlet i kommunestyret i en annen form og med et annet navn.
I oktober 2024 godkjente styret en 20-årig leieavtale for Hjellegata 2 til 1,71 millioner kroner per år, eksklusiv mva. Styret noterte selv i protokollen at leien trolig oversteg vanlig markedsleie. Det vedtaket ble også fattet samrøystes – uten ekstern verdivurdering, uten dokumentert forhandling om alternativ lokalisering, og uten at Fjord1-historien noen gang er koblet eksplisitt til det reviderte prosjektgrunnlaget.
Den kommersielle forutsetningen for det opprinnelige lokalprosjektet forsvant i desember 2022. Prosjektet ble ikke stoppet. Det ble restartet under nytt navn – og endte med en 20-årig forpliktelse på over 34 millioner kroner, til en leie styret selv mente var for høy.
Da styret ba om å slippe kontroll
I desember 2025 fremmet kontrollutvalget forslag om forvaltningsrevisjon av Bordgleder KF. Det var da Bordgleder-styret skrev et leserinnlegg i Fjerdeposten. Fremskrittspartiets Frank Willy Djuvik siterte det i kommunestyret:
«Det kom da et innlegg i avisa fra styret i foretaket som sa: Ikke kontroller oss. Det er det største varseltegnet fra vi kunne få på at da bør vi kontrollere.»
Forslaget om forvaltningsrevisjon ble likevel nedstemt. Blant dem som stemte mot, var Arbeiderpartiets Ola Teigen. Han begrunnet det slik i debatten:
«Styret i Bordgleder har vært opptatt av lenge og jobbet med [de punktene kontrollutvalget er opptatt av] [...] Jeg opplever at kompetansen på området bør være i høyeste grad til stede i Bordgleder [...] de opplysningene som kom fram i dag fra selskapet er tilstrekkelig til å gi selskapet arbeidsro framover.»
Teigen viste til at kompetansen satt i styret. Det er riktig – men det er en kompetanse han i stor grad hadde vært med på å sette der selv. I april 2025, da nytt styre ble valgt, tok Teigen ordet for å rose innstillingen og redegjorde åpent for sin egen rolle:
«Siden jeg har vært litt stor i kjeften tidligere og sagt at vi må ha kompetente mennesker [...] så har jeg spurt Lone Bareksen.» Han fremhevet også nestleder Petter Refsnes: «industrileder i 36 år og daglig leder, så han har med seg en kompetanse i det å drive ei bedrift.»
I april beskrev Teigen Refsnes som «industrileder i 36 år og daglig leder» – uten å nevne den personlige forbindelsen. I desembertalen kom den frem nesten i forbifarten, som et argument for at kompetansen satt i styret: «den som har stått for den gjennomføringen, det er min forgjenger, Petter Refsnes, som også er da nestleder i Bordgleder.»
Teigen rekrutterte ett styremedlem selv. Han anbefalte et annet som er hans nærmeste forgjenger i en lederrolle. Og han stemte mot kontroll av det styret i desember 2025.
Det finnes ingen protokollerte spor i noen av de 49 styremøtene på at styret «lenge hadde jobbet med» krysssubsidieringsproblemet som Teigen viste til. Deloitte-rapporten Teigen refererte til – som grunnlag for å avstå fra forvaltningsrevisjon – er eksplisitt ikke revisjonskontrollert. Teigen bygde sin stemmegivning på et avisinnlegg fra styret selv og en rapport styret hadde bestilt og som ikke var ekstern kontroll.
Null dissens i 49 møter. Halvparten av vedtakene er kvitteringer på informasjon. De viktigste enkeltmøtene mangler enten protokoll eller ble avholdt uten fulltallig deltakelse. Desember 2022-sekvensen viser hva det betyr i praksis: da det kommersielle grunnlaget for lokaleprosjektet forsvant, fikk styrelederen kommunestyret til å trekke saken dagen etter. I desember 2025 gikk styret til avisene for å be om å slippe forvaltningsrevisjon. En kommunestyrerepresentant som selv hadde vært med på å plassere folk i styret, stemte mot kontroll og begrunnet det med at kompetansen satt der. Styret fungerte ikke som en selvstendig check. Det var ledelsens forlengede arm – og ble beskyttet som et sådan av dem som hadde vært med på å sette det sammen.
Se også: «Heller ikke styret har gått grundig inn i det her» · «Over år» – og fem år til · Rollene · Habilitet
Følg arbeidet
Synes du det blir mye å holde styr på? Første tirsdag i måneden sender jeg de siste nyhetene, de viktigste funnene, det du trenger å vite om politikken i Kinn – Norges rareste kommune. Lett å melde seg på. Lett å melde seg av.
Meld deg på nyhetsbrev →