Vedtak av Bordgleders økonomiplan og handlingsprogram. Møtet sammenfalt med lederskiftet fra Johnny Jakobsen til Halvor Halvorsen, og avslørte tidlig spenning mellom styret og kommunedirektøren om kjøkkenstruktur.
Nødseth rettet kritikk mot kommunedirektøren for å ha foreslått leveranser til Vågsøy uten å varsle styret. Han etterspurte bedre dialog «på KF-et sine premisser».
Jakobsen (avgående daglig leder) bekreftet at Fjord1-kontrakten hadde opsjoner og at Bordgleder fra januar 2021 skulle levere til tre fergeselskaper. Eksternt salg ble presentert som en sentral del av foretakets modell.
Kommunedirektøren erkjente at kommunikasjonen rundt kjøkkenforslaget kunne vært bedre, men avviste at prosessen var ulovlig.
Enstemmig vedtatt med tillegg om at Bordgleders økonomiplan skal samsvare med kommunens overordnede økonomiplan.
Fullmakt til styret om å hente inn tilbud på nye produksjonslokaler. Spørsmålet var om kommunestyret skulle binde seg uten å ha sett de fullstendige konsekvensene for kommunens økonomi.
Bovim (MDG) var kritisk til å gi fullmakt uten bredere vurdering. Spurte hva som skjedde med kommunens egne lokaler om Bordgleder flyttet ut.
Kommunedirektøren opplyste at kommunen hadde rundt 2 mill. kr i driftskostnader for bygget, og at sparte driftsutgifter ville overstige tapte husleieinntekter.
Nydal fremmet kompromissforslag: styret får fullmakt til å hente inn tilbud, men den økonomiske konsekvensen for kommunen skal tilbake til kommunestyret for endelig godkjenning.
Utsettingsforslag (Rødt) falt. MDG trakk eget forslag. Nydals forslag enstemmig vedtatt.
Godkjenning av Bordgleders årsregnskap for 2020 – det første fulle driftsåret under Kinn kommune. Foretaket hadde økt omsetning, men likevel negativt driftsresultat.
Kontrollutvalgsleder Heggen påpekte et alarmerende mønster: omsetningen økte med 5,8 mill. kr, men resultatet ble likevel negativt. Revidert budsjett hadde lagt opp til overskudd på 967 000 kr – faktisk resultat var underskudd på 75 000 kr. Han koblet dette til planlagte nye produksjonslokaler.
Nødseth forklarte underskuddet med koronapandemien, stengt kantine, bytte av daglig leder og mangelfulle administrative økonomirutiner. Han opplyste at styret gjentatte ganger hadde sendt bekymringsmeldinger til ordfører og kommunedirektør.
Heggen tok også opp kjønnssammensetning i styrene og mente den ikke var i tråd med kommunelovens krav.
Enstemmig vedtatt.
Orientering om gjennomføringen av vedtaket om å flytte matproduksjonen fra Måløy til Bordgleder i Florø. Debatten avslørte at innsparingsanslagene sprikte: PwC-rapporten anslo netto 1,8 mill. kr, kommunens interne prosjektrapport konkluderte med 2,91 mill. kr. PwC hadde eksplisitt ikke etterprøvd tallgrunnlaget.
Henriksson påpekte at innsparingsanslaget var redusert fra 2,7 til 1,8 mill. uten ny politisk behandling. Han viste til at Måløy-kjøkkenets kostpris var 138 kr per porsjon, mens kommunen kjøpte fra Bordgleder for 230 kr.
Kvalheim kalte innsparingspåstanden «tull og tøys» og etterlyste beregninger som inkluderte transport, matsvinn og merarbeid i hjemmetjenesten.
Halvorsen (daglig leder) opplyste at den gamle prisprofilen overfor kommunen var uklar, og at han hadde satt en ny felles pris på 172 kr inkludert transport og tørrmat.
Hagen ga den mest nøkterne prosesskritikken: saken burde vært behandlet politisk før gjennomføringen, ikke etterpå.
Orienteringssak – ingen nytt vedtak.
Valg av nytt styre. Debatt om kjønnsbalanse og korrekt valgform avslørte usikkerhet om regelverket. Saken er historisk fordi den er tidspunktet Nødseth formelt ble valgt som styreleder.
Bovim reiste tvil om ansattrepresentanten kunne regnes med i kjønnsbalansen. Etter avklaring fra kommunedirektøren måtte valget gjennomføres som listevalg, ikke avtalevalg.
Tverranger pekte på at menn ledet alle kommunale foretak i Kinn.
Bovim forklarte at listevalg lovlig kan åpne for omgåelse av kjønnsbalansereglene – noe som skapte videre debatt om prosessens legitimitet.
Fire lister: Eikeviks liste fikk 12 stemmer, Refsnes 9, Nødseth 8, Halsnes 8. Nødseth valgt som leder uten motforslag.
Godkjenning av årsregnskap 2021. Konflikten gjaldt note 16 – ytelser til ledende personer – der styreleder Nødseth hadde mottatt 115 487 kr i tapt arbeidsfortjeneste utover fast godtgjørelse på 44 460 kr. Nødseth ble erklært inhabil i godtgjørelsesdelen.
Oldeide stemte imot i formannskapet på grunn av note 16. Han etterlyste forankring for at styreleder kunne fakturere arbeid utover ordinært styreverv.
Djuvik reiste habilitetsspørsmål. Kommunestyret erklærte Nødseth inhabil i godtgjørelsesdelen med 21 mot 16 stemmer.
Daglig leder bekreftet at kravene gjaldt reelle møter på hverdager, og at han selv hadde godkjent og attestert samtlige.
Enstemmig vedtatt (Nødseth inhabil under godtgjørelsesdelen).
Saken ble utløst av et verbalvedtak i økonomiplan 2023–2026, der kommunedirektøren ble pålagt å legge frem sak om gjenoppretting av kjøkkenet i Måløy innen 1. mars 2023. Saken vokste til en bredere gjennomgang av hele kjøkkenstrukturen i kommunen. Saksbehandler var kommunalsjef Norunn Stavø. Kommunedirektør Øyvind Bang-Olsen og daglig leder Halvor Halvorsen var til stede i møtet.
Kommunedirektørens anbefaling var ett sentralkjøkken i ny institusjon i Florø – tilleggsalternativ 1 – basert på kok/kjøl for hele kommunen. Nest billigste løsning etter ekstern leverandør. Merkostnad: 571 225 kr. Kommunedirektøren skrev at dersom kommunestyret kom til et annet resultat, fremsto alternativ 4 (Selje-modellen) som det nest beste.
Prosjektrapporten fra Deloitte dannet det økonomiske grunnlaget. Rapporten inneholdt eksplisitte forbehold: energikostnader, midlertidige løsninger under bygging, tørrmat og mottak av mat på institusjonene var ikke medregnet i noen av alternativene.
HSO 30.05.2023 forkastet kommunedirektørens forslag. Utvalget ba om videre utredning av to-kjøkkenmodell, alternativ lokalisering i Florø, kombinasjonsmodell og kostnadsberegning for både Bordgleder-drift og kommunal drift. HSO valgte altså utredning – ikke konkret modell.
Formannskapet 08.06.2023 forkastet HSO-innstillingen med null stemmer. Vedtok i stedet Rødts forslag direkte: to kjøkken, Selje-modellen, Florø utenfor institusjon. Formannskapet gikk fra utredningsbestilling til politisk modellvalg.
Kommunestyret 13.06.2023 gikk enda lenger enn formannskapet. Der formannskapet vedtok Selje-modellen (fem dager), vedtok kommunestyret kok/server sju dager i uken i begge kommunedeler – en mer krevende modell enn Seljetunet-referansen som ble brukt i debatten. Seljetunet i Stad kommune er en femdagersmodell der helgemat produseres på forhånd.
Stavø orienterte om at Florø-delen etter hennes faglige vurdering ønsket å fortsette med kok/kjøl, mens Måløy-lederne ønsket kok/server tilbake. Hun advarte om at kok/server ville kreve daglig transport, mer ressurser, og kunne reise spørsmål om matsikkerhet dersom varm mat ikke ble spist innen to timer.
Nødseth stilte det avgjørende spørsmålet: om forslagene faktisk var kostnadsregnet – hva investeringer i bygg, biler, Mattilsyn-krav, bemanning og drift ville koste, og hvordan økte driftskostnader skulle finansieres innenfor omsorgens salderingskrav. Han sa rett ut at det var uklart hva dette ville koste.
Stavø svarte at «det aller meste» sto i rapporten, men tok forbehold: «Det er mulig det kan bli noe mer.» Hun viste til om lag 2 mill. ekstra for Selje-modellen og 2,17 mill. for kok/server sju dager.
Henriksson kritiserte administrasjonen for at kommunestyret hadde bestilt en sak om gjenoppretting av kjøkkenet i Måløy, men fikk en større sak der kommunedirektørens svar i praksis var sentralisert produksjon i Florø.
Etter at flertallsforslaget var lest opp, stilte kommunedirektøren et konkret spørsmål om hvordan løsningen skulle håndteres for hjemmeboende. Henriksson svarte at kok/kjøl kunne brukes etter behov. Kommunedirektøren svarte:
To helhetlige forslag ble satt opp mot hverandre. KrF, Venstre og Ap: kjøkken begge steder, Måløy som kok/server fem dager, Florø som kok/kjøl sju dager, videre utredning av helgeløsning. Falt med 16 stemmer.
SV, Rødt, Sp, Frp og De uavhengige: kjøkken begge steder, Måløy som kok/server sju dager fra senest 01.02.2024, Florø omlegging til kok/server sju dager med mulighet for kok/kjøl ved behov. Vedtatt med 22 stemmer (4 Rødt, 3 SV, 6 Høyre, 2 Frp, 3 Sp, 4 uavhengige).
Godkjenning av årsregnskap 2022 – toppåret med 32,7 mill. kr i driftsinntekter og ca. 1 mill. kr i regnskapsmessig overskudd. Bak tallene: sykefravær 23,7 %, kassakreditt på 2,5 mill., og tap av Fjord1 som kunde fra februar 2023.
Nødseth orienterte om at sykefraværet hadde ligget svært høyt (rundt 29 % i snitt), men var jobbet ned. Han hevdet den største utfordringen var ekstern belastning – negativ omtale fra politikere i kommunestyret og sosiale medier.
Han opplyste at Nordled og Boreal fortsatt var kunder med ca. 3,4 mill. kr i eksternomsetning og anslått bunnlinjebidrag på 600 000 kr.
Henriksson spurte direkte om Nødseth mente sykefraværet skyldtes politisk kritikk. Nødseth svarte indirekte og viste til personvernhensyn.
Enstemmig vedtatt.
Fullmakt til kommunedirektøren om å sette i gang ombygging og forhandle leieavtale med Bordgleder. Saken presenterte kostnadsramme for både kok/kjøl og kok/server fra iVest Consult.
Eliasson ble erklært inhabil (prosjektleder). Debatten viste tydelig skepsis mot særlig punkt 5 fra flere representanter. Nødseth foreslo å bare vedta punkt 1. Djuvik varslet at FrP ville stemme for punkt 1 og mot resten.
Trass i den uttalte motstanden ble punkt 2–5 erklært enstemmig vedtatt av ordfører. Transkripsjonen gir ingen forklaring på spriket.
Punkt 1: enstemmig. Punkt 2–5: enstemmig – til tross for uttalt motstand i debatten.
Spørsmål om sittende styre skulle bli sittende til nytt kjøkken var på plass. Debatten ble et prinsipielt oppgjør om kompetanse versus politisk representasjon i KF-styrer.
Teigen mente KF-styrer i for stor grad ble satt sammen av kommunestyremedlemmer fremfor fagkompetente. Han etterlyste forretnings-, økonomi- og juridisk kompetanse.
Nødseth støttet kompetanseargumentet, men ønsket fleksibel formulering («våren 2024») fremfor fast dato. Han advarte mot at en konkret dato kunne bli uheldig hvis byggeprosjektet ble forsinket.
Nydal foreslo konkret dato: 30. juni 2024. Forslaget fikk én stemme.
Nydals forslag (30. juni 2024): 1 stemme. Opprinnelig forslag («våren 2024») vedtatt.
Formell investeringsfullmakt for kjøkkenutstyr. Kommunestyret snudde fra kok/server (vedtatt juni 2023) til kok/kjøl. Investeringsramme: 8 897 500 kr inkl. mva., finansiert med 7,1 mill. i låneopptak og 1,8 mill. i momskompensasjon.
Teigen pekte på at flere partier hadde snudd etter valget og kalte dette politisk realitetsorientering tvunget frem av økonomi. Han viste til at likhetsprinsippet (kok/server i begge kommunedeler) hadde vært bærende for det opprinnelige vedtaket.
Halvorsen viste til brukerundersøkelse med tilfredshet for kok/kjøl, og sa nytt kjøkken ville gi mulighet for eksternt salg og lavere kostnad per enhet. Eksternsalget var fremstilt som oppsiden, men ikke kontraktsfestet.
Alternativ 1 (kok/server) fikk 0 stemmer. Alternativ 2 (kok/kjøl) enstemmig vedtatt.
Formannskapets behandling av Bordgleders handlingsplan. Det viste seg at foretakets budsjettforutsetninger og kommunedirektørens budsjett hadde en udekket differanse på 2 778 765 kr.
Henriksson påpekte at handlingsplanen sa Bordgleder skulle levere til hjemmeboende i hele kommunen, mens budsjettforutsetningene sa kommunen selv skulle overta. Kommunedirektøren erkjente uklarheten og sa tallene hadde kommet for sent til å kvalitetssikre.
Teigen anslaget mulige merkostnader til nær 4 mill. kr og ba om et kvalitetssikret notat.
Nødseth hevdet spørsmålet egentlig var om man skulle opprettholde matkvaliteten i Florø eller redusere den for å finansiere Måløy-vedtaket.
Ikke realitetsbehandlet – utsatt og sendt videre til kommunestyret.
Vedtak av Bordgleders handlingsprogram og budsjett for 2024. Kjernen i konflikten: hvem skulle bære kostnaden når Bordgleder mistet stordriftsfordeler ved at Måløy-leveransen ble tatt ut?
Halvorsen opplyste at Bordgleder budsjetterte med 30 % årlig vekst i eksternt salg. Han sa selv at dette ikke var kontraktsfestet – bare et budsjettmål.
Kommunedirektøren fastholdt at differansen mellom Bordgleders og kommunens budsjett var 2,7 mill. kr, og at omsorgstjenestene ikke hadde midler til å dekke dette.
Oldeide mente Bordgleder ikke ensidig kunne endre leveranseinnhold uten formell avtale med kommunen.
KrF/AP-forslag: 10 stemmer. Rødts forslag: 4 stemmer. Formannskapets innstilling vedtatt mot 4 stemmer.
Godkjenning av innkalling og sakliste. Ikke en Bordgleder-sak, men dokumenterer et vedvarende problem med møteadministrasjonen i Kinn kommunestyre.
Brandsøy kritiserte saker som kom etter at innkallingen var sendt. Nødseth reagerte på at møtestedet var endret fra Florø på kort varsel. Ødegaard Standal påpekte at en representant sto oppført med feil partimerking.
Sakliste og innkalling vedtatt med kommentarene.
Formannskapet behandlet gjenåpning av kjøkkenet i Måløy to uker før kommunestyret. Kommunedirektørens forslag var 1 682 246 kr til gjenåpning pluss 2 184 000 kr i ekstra overføring til Bordgleder, med kjøkken i Måløy fem dager i uken og kjøp fra Bordgleder de to øvrige dagene samt helligdager. Saksframlegget var skrevet av kommunalsjef Norunn Stavø (helse og velferd/pleie og omsorg). Bevilgningene skulle innarbeides i 1. tertialrapport, og kjøkkenet skulle åpne senest 6. mai 2024.
Saksframleggets tabell oppga råvarekostnad per produsert porsjon middag til 80 kroner – uten forklaring på hvordan tallet var beregnet, hvilke priser som lå til grunn, eller hvorfor det tidligere 50-kronerstallet ikke lenger gjaldt. Tallet fremstod som en forutsetning, ikke en dokumentert beregning.
Saksframlegget oppga eksplisitt at tallmaterialet for Bordgleders prisøkning – fra 125,46 til 152,39 kroner per porsjon (+26,93 kr), datert 08.01.24 og oppdatert av daglig leder Halvorsen – var «produsert av Bordgleder». Foretaket var dermed direkte kilde for en del av tallgrunnlaget bak sin egen tilleggsbevilgning.
Saksframlegget erkjente også at den tidligere 40/60-fordelingen mellom Florø og Måløy «må ha basert sitt vedtak på ein feil som må rettast opp» – fordi det opprinnelige 18,8 millioners-grunnlaget inkluderte tørrmat (anslått til ca. 5 mill. kr) som fra 2024 skulle kjøpes inn av institusjonene selv.
Saksframlegget inneholdt dessuten en talluklarhet: vedtakspunkt 2 lød på 2 184 000 kr ekstra til Bordgleder, mens avsnittet «Økonomiske konsekvensar» oppga «Bordgleder, konsekvens av tapt salg: 1 567 164». Disse beløpene harmonerer ikke umiddelbart, og ingen forklaring fulgte med.
Henriksson utfordret 80-kronerstallet direkte. Han viste til at Måløy-kjøkkenets historiske råvarekost og Selje-prosjektrapportens grunnlag begge lå på 50 kroner, og spurte hvordan tallet hadde økt til 80 kroner uten tydelig begrunnelse. Hans kjernepunkt: totaløkonomien i saken sto og falt på råvarekostnaden per porsjon.
Kommunedirektøren svarte primært med argumenter om totaløkonomi – to kjøkken gir ineffektivitet, lavere volum for Bordgleder, investeringskostnader. Disse forklarte delvis hvorfor helheten ble dyrere, men svarte ikke presist på hvorfor råvarekostnaden per porsjon var satt til 80 kroner. Han erkjente at han ikke selv hadde hentet inn prisene eller kontrollert detaljene, og åpnet for å kvalitetssikre tallet nærmere før kommunestyrebehandlingen.
Kommunalsjef Stavø forklarte at 80 kroner var tall de hadde fått «fra fagfolk, fra Bordgleder og de som har gitt oss prisene». Det ble ikke gitt en etterprøvbar beregning.
Nesje stilte et viktig kontrollspørsmål: om «fagfolkene» i praksis var Bordgleder selv – et foretak med egeninteresse i saken. Kommunedirektøren avviste at råvarekostnaden «akkurat» kom fra Bordgleder, men svaret var ikke fullt avklarende.
Djuvik pekte på at kommunedirektøren svarte på totaløkonomien, men ikke på selve råvarekostnaden per porsjon. Han bemerket at det burde finnes eksterne referanser, og at Bordgleder kunne være en part med egeninteresse.
Arbeiderpartiet foreslo utsettelse til budsjettrevisjonen i juni, med begrunnelse om uklart tallgrunnlag og store budsjettkonsekvenser.
Rødts forslag om kok/server sju dager med utgangspunkt i desemberbevilgningene falt mot én stemme. APs utsettelsesforslag falt mot to stemmer. Kommunedirektørens forslag ble vedtatt med åtte stemmer (Sp, SV, FrP, H, V). AP og Rødt stemte imot.
Kommunens innsynssvar, mottatt juni 2026, dokumenterer at 80-kronerstallet ikke kom uten forhistorie. Vedlegg 13 viser at arbeidsgruppen opererte med en råvarekostnad på 64 kroner, «utarbeidd av Bordgleder», og at denne ble økt til 80 kroner «for å ta høgde for spesialkost». Vedlegg 7 – kommunedirektørens notat datert 05.02.2024, altså etter formannskapsmøtet – viser det samme, men med 65 kroner som utgangspunkt: arbeidsgruppen tok utgangspunkt i at det gamle kjøkkenet i Måløy brukte 65 kroner til råvarekjøp, og la seg på 80 kroner av hensyn til prisstigning og stort behov for spesialkost.
Det er viktig at dette notatet kom etter formannskapets behandling. Formannskapet fikk ikke denne forklaringen skriftlig. Notatet bekrefter dessuten at kommunedirektøren selv mente sentrale premisser «burde nok vore kvalitetssikra i større grad enn kva det var tid til».
Innsynsdokumentene viser også at Bordgleder ikke bare leverte pristilbudet på 152,39 kroner – foretaket var kilde til 64-kronerstallet som 80-kronerstallet bygger på. Kommunen har ikke lagt fram en underliggende beregning som viser hvordan påslaget fra 64/65 til 80 kroner konkret ble beregnet.
Digitalt ekstramøte fordi kommunestyret ikke ble ferdig i forrige møte. Oldeide avdekket at høringsfristene for saker formannskapet i november 2023 hadde vedtatt å sende som referatsaker, nå var løpt ut.
Oldeide rettet sterk kritikk mot at saker hadde mistet høringsfrister. Kommunedirektøren viste til kapasitetsutfordringer. Nødseth kalte selve ekstramøtet «totalt bak mål».
Begge saker vedtatt.
Bevilgning på 1 682 246 kr til gjenåpning av Måløy-kjøkkenet og 2 184 000 kr i ekstra overføring til Bordgleder. Saken var preget av sprikende kostnadsanslag og uavklart budsjettdekning.
Henriksson (Rødt) dokumenterte trinnvis hva som hadde skjedd med råvarekostnaden: 50 kr/person med tørrmat (Måløy-kjøkkenet historisk) → 50 kr uten tørrmat (prosjektgruppen vår 2023) → 80 kr uten tørrmat (høst 2023) → 130 kr totalt med tørrmat i foreliggende sak. Det er en økning på 160 % over tre år, mens generell prisvekst i perioden var ~16 %. Han påpekte at det var billigere å drifte sju dager i uka fra Måløy enn å kjøpe mat fra Bordgleder – gitt mer realistisk råvarekost. Kommunedirektøren hadde ingen forklaring på prisøkningen.
Kommunedirektøren erkjente eksplisitt at det hadde vært «litt sprik» i administrasjonens egne vurderinger, og sa kommunestyret burde sende saken tilbake dersom de var usikre. Han innrømmet at han allerede hadde lyst ut stillinger til det gjenåpnede kjøkkenet uten at finansieringen var avklart – fordi den politiske viljen hadde vært så sterk.
Nydal og AP/Teigen spurte gjentatte ganger hvor pengene skulle komme fra. Teigen varslet lovligkontroll. KrF protokollerte: «uansvarleg å bruke pengar ein ikkje har dekning for.»
Sunnarvik sa høyt det ingen andre sa: «Bordet har fanget oss litt i denne saken» – og trakk eksplisitt parallellen til kjøkkenservice-historikken: «Dette gjorde vi på kjøkkenservice, Frank Willy, for en god del år siden.»
Nødseth holdt et langt innlegg der han hevdet opposisjonen brukte Bordgleder som siste kamparena etter å ha tapt slaget om Kinn, anklaget Henriksson for å spre «fake news», og sa at kvaliteten på det gamle Måløy-kjøkkenet hadde vært dårlig. Han forlot deretter møtet for å rekke fly – før endelig votering. I møtet deltok han som kommunestyrerepresentant i en sak som direkte angikk eget foretak, uten at habilitetsspørsmål ble reist.
Utsettingsforslag (AP): 13 stemmer, falt. Rødts alternativ: falt mot 11 stemmer. Formannskapets innstilling: vedtatt mot 12 stemmer (AP 8, KrF 2, SP 2).
Kommunens innsynssvar viser at kommunedirektøren etter formannskapsmøtet utarbeidet et notat datert 05.02.2024 med en skriftlig forklaring på 80-kronerstallet: arbeidsgruppen tok utgangspunkt i tidligere Måløy-drift (65 kroner) og justerte til 80 kroner for prisstigning og spesialkost. Kommunestyret behandlet saken etter at dette notatet forelå. Men notatet viste ikke en underliggende beregning – og kommunedirektøren sa i møtet at administrasjonen ikke hadde forklaring på hvordan de hadde kommet fram til verken 50- eller 80-kronerstallet.
Innsynsdokumentene bekrefter også Bordgleders sentrale posisjon i tallgrunnlaget. Vedlegg 12 er pristilbudet fra Bordgleder datert 08.01.2024, med snittpris 152,39 kroner. Vedlegg 13 viser at råvarekostnaden på 64 kroner var «utarbeidd av Bordgleder». Foretaket leverte dermed sentrale premisser på begge sider av kostnadsbildet: råvareforutsetningen kommunen la til grunn for eigen produksjon, og prisen kommunen skulle betale for kjøpt mat.
Differansen mellom 2.184.000 kroner i vedtakspunktet og 1.567.164 kroner under «Økonomiske konsekvensar» er ikke forklart i innsynsmaterialet. Saksframleggets eget regnestykke – 26,93 kroner × 58.194 porsjoner – gir 1.567.164 kroner. Kommunen har ikke lagt fram dokumentasjon som forklarer hvorfor vedtakspunktet endte på 2.184.000 kroner.
Faktiske driftstall fra august 2025 viser varekost på om lag 85,9 kroner per produsert porsjon (2.047.000 kr / 23.834 porsjoner). Det kan i ettertid si at 80 kroner ikke var et urimelig anslag – men det endrer ikke hva kommunestyret faktisk hadde av dokumentasjon 15. februar 2024. Det presiseres også at Måløy-kjøkkenet ikke internfaktureres for strøm eller husleie, noe som ville gitt høyere reell porsjonspris.
AP v/Teigen hadde bedt om lovligkontroll etter kommuneloven § 14-4, med grunnlag i at kommunen hadde vedtatt et kostnadskrevende tiltak uten konkret budsjettmessig inndekning.
Teigen understreket at saken ikke handlet om å være mot kjøkkenet, men om lovkravene til balanserte og fullstendige budsjetter. Han mente ca. 4 mill. kr i løpende driftskostnad var vedtatt uten inndekningsplan, og at eventuelle SFE-midler var usikre engangsinntekter som ikke egner seg til varig driftsfinansiering.
Oldeide anerkjente retten til lovligkontroll, men mente statsforvalteren neppe ville kjenne vedtaket ulovlig kun fordi noen mente styringen var uforsvarlig.
Endelig vedtak framgår ikke av transkripsjonen. Saken ble sendt Statsforvalteren.
Statsforvalteren konkluderte med at vedtaket var lovlig. Statsforvalteren fant at kommunestyret hadde myndighet til å fatte vedtaket og planlegge budsjettdekning i 1. tertialrapport, selv om den fulle økonomiske dekningen ikke var på plass på vedtakstidspunktet.
I samme møte der lovligkontrollen ble behandlet erkjente kommunedirektøren at beregningsgrunnlaget i sak 021/24 hadde vært feil, at tallene i saken var motstridende, og at budsjettdekningen var utsatt – ikke avklart. Lovlighetsspørsmålet ble avklart i foretakets favør; det substansielle spørsmålet om saksbehandlingskvaliteten stod uansett fast.
Godkjenning av årsregnskap 2023 – et år med 33 % inntektsfall og et nesten-nullresultat reddet via regnskapstekniske justeringer.
Oldeide tok opp to forhold: andelen inntekter fra eksterne kunder var under 25 % (ikke 40 % som kommunisert), og styreleder hadde mottatt nesten 85 000 kr i tapt arbeidsfortjeneste. Han reiste også spørsmål om en bestemmelse om at styrearbeid utover ordinært styreverv måtte forankres i styrevedtak, ikke var tatt inn i vedtektene.
Eliasson mente Rødts negative omtale skadet Bordgleder og viste til en underskriftsaksjon med påstander om «millionlønninger».
Enstemmig vedtatt.
Vedtak av Bordgleders handlingsplan og budsjett for 2025–2028. Debatten handlet om foretakets fremtid som KF og om eksternt salg som realistisk inntektsgrunnlag.
Oldeide fremmet forslag om at kommunedirektøren skulle forberede sak om avvikling av Bordgleder som organisasjonsform (uten å stenge kjøkkenet). Han pekte på mulig EØS-/konkurranserettslig problematikk ved subsidiert kommersiell aktivitet.
Nødseth advarte mot nye organisasjonsdiskusjoner og hevdet usikkerheten skadet eksternt salg. Han rettet kraftige personangrep mot navngitte representanter og signaliserte at han ville stemme mot budsjettet dersom Rødts forslag ble fremmet.
Kontrollutvalgsleder Heggen opplyste at KS anbefaler minst skilt regnskap mellom konkurranseutsatt og kommunal del. Nødseth hevdet at det å gi kontrollutvalgslederen ordet kunne være brudd på kommuneloven.
Rødts forslag trukket. Begge saker enstemmig vedtatt.
Nytt styrevalg med debatt om kompetansebasert styre versus bredere politisk/allmenn representasjon. Nødseth ble gjenvalgt som styreleder.
Teigen fremhevet kandidatenes kompetanse – juridisk bakgrunn, industrierfaring, næringslivskompetanse. Han opplyste at han selv hadde forespurt én av kandidatene.
Tverranger mente kandidatsøket var dårlig annonsert og at KF-styrer bør representere allmennheten. Teigen avviste dette og sa at det Tverranger påsto var «direkte feil».
Ingen alternative forslag. Styret valgt: Nødseth leder, Refsnes nestleder, Bareksten og Hopen som medlemmer.
Godkjenning av det verste resultatet i dokumentasjonsperioden: netto driftsunderskudd på 2 584 763 kr, egenkapital ned 86 % på ett år. Styret hadde likevel skrevet i årsmeldingen at de var fornøyd med driften.
Oldeide pekte på svikt i eksternt salg og lønnsoverskridelse på nesten 2 mill. som hovedforklaringer. Han etterlyste den formelle avtalen mellom kommunen og Bordgleder.
Nødseth kalte 2024 et unntaksår og knyttet eksternsalgssvikten til at Oldeide og Rødt hadde skapt usikkerhet om Bordgleders fremtid.
Enstemmig vedtatt.
Kommunestyret ble bedt om å godkjenne Bordgleders reviderte driftsbudsjett for 2025 og ny økonomiplan for 2026–2028. Bakgrunnen var et akkumulert avvik etter årsregnskapet 2024 (–2,58 mill. kr) som krevde tilpasning av planverket. Saken ble behandlet samme møtedag som årsregnskapet (sak 072/25).
Det reviderte budsjettet inneholdt tre strukturelle svakheter: udekket merforbruk ble «løst» ved å legge inn økt tilskudd fra Kinn kommune på nøyaktig samme beløp uten at kommunen hadde forpliktet seg til dette; eksternvekst fra 5,82 mill. kr (2025) til 12,79 mill. kr (2028) ble lagt inn uten dokumentasjon; og styret hadde bedt daglig leder komme med «snarlege framlegg» til tiltak – kommunestyret ble altså bedt om å godkjenne et budsjett der tiltaksdelen var utsatt. → Sagt vs. gjort · Revidert budsjett i planverk
Oldeide stilte tre konkrete spørsmål: (1) Hva er det konkrete tiltaket for å øke eksternomsetning fra dagens nivå til de budsjetterte tallene? (2) Hva er begrunnelsen for økt tilskudd fra kommunen, og er dette en reell forpliktelse? (3) Har styret gjort en risikovurdering av at det budsjetterte eksternsalget er fire ganger høyere enn det som er oppnådd?
Nødseth svarte at saken hadde kommet raskt, og at styret ikke hadde rukket å gå grundig inn i tallmaterialet:
Kommunedirektøren opplyste at han heller ikke hadde fått tid til å sette seg inn i saken:
Kommunedirektøren la til at han ikke hadde vurdert om prosessen var lovlig etter kommuneloven.
Djuvik spurte om det var realistisk å nå budsjettet for eksternomsetning på 11,8 mill. kr i inneværende år, gitt at man pr. mai lå langt under. Han fikk ikke noe konkret svar på spørsmålet.
Hagen spurte hvordan underskuddet skulle dekkes inn dersom budsjettmålet ikke ble nådd – og om det fantes en konkret plan B. Heller ikke dette ble besvart med substans.
Rødt fremmet alternativt forslag om å utsette saken og be om en grundigere gjennomgang med konkret tiltaksplan. Forslaget fikk 3 stemmer. Styrets budsjettforslag ble vedtatt mot de samme 3 stemmene.
Faktisk resultat for 2025 ble –1 514 162 kr, mot et regulert budsjett på +323 000 kr – et avvik på nesten 1,84 mill. kr. → Regnskap 2025
2. tertialrapport for kommunen. Bordgleder-posten avslørte et avvik mellom kommunestyrets bevilgning (3,1 mill. kr) og Bordgleders eget styrevedtak (4,8 mill. kr behov).
Oldeide viste til at kommunestyret i juni hadde gitt Bordgleder 3,1 mill. kr mot Rødts stemmer, og at foretaket nå i eget styremøte anslo behovet til 4,8 mill. kr.
Kommunedirektøren sa 4,8 mill. var «altfor høyt» og at han ville komme tilbake med sak. Han aksepterte ikke automatisk Bordgleders høyere anslag.
Enstemmig vedtatt.
Formannskapsdebatt om Bordgleders fremtid som KF og om kommunen skulle videreføre foretaksmodellen eller integrere kjøkkendriften i ordinær kommunal drift. Kommunedirektøren la inn 3 mill. kr per år i to år i økonomiplanen.
Kommunedirektøren sa overgang til kommunal drift ville være «vesentlig fordyrende», ikke gi innsparing.
Nødseth argumenterte for videreføring som KF, men sa styret ikke kunne budsjettere med inntekter fra potensielle kunder uten konkrete avtaler. Han hevdet at konkrete forhandlinger måtte skje i lukket møte.
Henriksson påpekte at KF-modellen som billigst forutsatte vesentlig mer eksternsalg enn Bordgleder faktisk hadde.
Saken tas til vitende. Sendt videre til kommunestyret.
Tre saker i samme møte: Nødseths fritak fra behandling, spørsmål om kryssubsidiering i Bordgleder, og kommunestyrets avvisning av full forvaltningsrevisjon med 20 mot 19 stemmer.
Nødseth ba om fritak etter kommuneloven § 11-11 (personlig belastning) – ikke etter habilitetsreglene. Djuvik mente søknaden burde avslås slik at habiliteten kunne vurderes. Flertallet innvilget fritak – og den prinsipielle habilitetsdebatten ble aldri gjennomført.
I sak 127 erkjente daglig leder Halvorsen at deler av regnskapsføringen av kommersiell aktivitet ikke hadde vært korrekt, og at dette ville rettes.
I sak 128 stemte kommunestyret mot full forvaltningsrevisjon. Nydal ville ikke bruke 300 000 kr for å tilfredsstille dem som «skriver store overskrifter i avisene». Kommunedirektøren sa at «alt som har blitt sagt og skrevet er overdrevet».
Sak 128 (forvaltningsrevisjon): 20 mot 19. Avvist med én stemmes margin.