Innsyn etter praksis, ikke etter lov
Offentleglova gir alle den samme retten. I Kinn avhenger den av hvem som spør. Ett innsynskrav om Bordgleder KF ble avslått to ganger med taushetsparagrafer. Det samme kravet, sendt av en annen, ga fullt innsyn tre uker senere og beskjed om at ingen unntak var aktuelle. Kommunens egen forklaring på forskjellen handler om arbeidsmengde, ikke om hva dokumentene inneholder.
Nyhetsbrev fra Kompis eller Kompetent
- Et innsynskrav om anskaffelsen av nettsiden til Bordgleder KF ble avslått to ganger med hjemmel i offentleglova §§ 14 og 23. Statsforvaltaren opphevet det første avslaget 29. mai 2026.
- Det samme kravet, sendt av meg i juni, ga fullt innsyn 6. juli. Kommunen fant at ingen unntaksbestemmelser var aktuelle.
- Kommunens egen forklaring på forskjellen: den ene saken var «for omfattande og tidkrevjande å svare ut rekna i timar for sakshandsamarar».
- Dokumentene viste seks år uten styrebehandling, ingen skriftlig avtale, og 408 324,50 kroner fakturert fra én leverandør.
26. mars 2026 fortalte kommunedirektør Øyvind Bang-Olsen i Firdaposten om innbyggere med over tusen oppføringer i kommunens arkiv. Bordgleder ble trukket fram som særlig krevende. Arbeidsmiljøet led. Det var fristende, sa han, å kalle det misbruk av innsynsretten.
Dette handler om én av de oppføringene. Hva den inneholdt, og hva som skulle til for å få den ut.
Framdrift: 0
26. oktober 2025 ba Frank Thomas Ellingsund om innsyn i hvordan Kinn kommune hadde anskaffet, utviklet og driftet nettsiden til Bordgleder KF. Anbudsdokumenter, kontrakter, fakturaer, interne vurderinger.
Dagen etter svarte kommunen at kravet ikke kunne prioriteres, på grunn av «driftsmessige omsyn». Ingen frist ble oppgitt, selv om loven krever at et foreløpig svar sier når saken blir ferdigbehandlet. Sivilombudet har i flere uttalelser lagt til grunn at de fleste innsynskrav skal kunne avgjøres samme dag, og i alle fall innen én til tre virkedager.
Ellingsund spurte. Svaret kom 29. oktober:
«Ferdighandsama: Før jul 2025. Framdrift: 0.»
Han klaget. 3. november kom dette: «Det tilligger dagleg leiar å handtere slike saker. Det har dagleg leiar gjort.» Med en lenke til bordgleder.no.
En lenke til en nettside er ikke behandling av et innsynskrav. Dagen etter kom det formelle avslaget, signert spesialrådgiver Roald Leivestad. Hjemmel: offentleglova § 23 første ledd om økonomiforvaltning, og § 14 første ledd om organinterne dokumenter. Ni dager etter at kravet ble sendt. Ellingsund klaget til Statsforvaltaren samme dag.
Orienteringen uten tall
26. mars 2026, samme dag som Firdaposten-intervjuet, la Bang-Olsen fram saken «Kapasitet og utfordringar med innsynskrav» for formannskapet. Saksframlegget var datert ti dager tidligere, og jeg skrev om det i Firdaposten 21. mars, fem dager før behandlingen.
Den beskriver en organisasjon i knestående. Presset mot Bordgleder er «utanfor alle proposisjonar». Det er «freistande» å kalle det misbruk. Kanskje må kommunen ansette ett eller to årsverk.
Det saken ikke inneholder, er tall. Ingen telling av innsynskrav. Ingen utvikling over tid. Ingen fristbrudd. Ingen ressursberegning. I feltet for aktuelle lover og rettskilder står det «Skriv her».
Raudt ved Daniel Henriksson tok klagen på ordet. Er det så ille, så la oss dokumentere det. Han foreslo fem punkter: tallfest omfanget, skill mellom sakstyper, se på kommunens egne rutiner, legg fram tiltak, kostnadsberegn stillingene.
Da snudde Bang-Olsen. «Vi er faktisk en av de kommunene som er veldig gode på dette.» En ny sak? «Jeg kan ikke se noe grunnlag for å komme tilbake med en ny sak.» Tallene? «Jeg tror ikke det er riktig å bruke mer tid på å produsere saker.» Årsverkene fra hans eget saksframlegg? «Jeg tror ikke at tingen heller er å ansette flere nå.»
Forslaget fikk én stemme. Henrikssons egen. Ordføreren oppsummerte sitt bidrag slik: «Enig. Samme her.»
Det Statsforvaltaren fant
29. mai 2026 opphevet Statsforvaltaren avslaget. Tre mangler ble slått fast. Kommunen hadde avslått kravet i sin helhet på generelt grunnlag, uten å vurdere hvert dokument. Kommunen hadde ikke sendt dokumentene til klageinstansen, slik at Statsforvaltaren kunne se hva saken gjaldt. Og kommunen hadde ikke vurdert meirinnsyn etter offentleglova § 11. «Ikkje i det heile tatt», som Statsforvaltaren skrev.
Ingen av de tre manglene er nye problemstillinger. Sivilombudet har slått fast at én felles avslagsgrunn for alle dokumentene ikke er tilstrekkelig – vurderingsplikten gjelder hvert enkelt dokument, ikke innsynskravet som sådan – og at det må framgå av avslaget om meirinnsyn er vurdert.
Saken gikk tilbake til Kinn.
18. juni avslo kommunen på nytt. Samme hjemler. Denne gangen med en meirinnsynsvurdering, slik Statsforvaltaren hadde krevd. Vurderingen består av én setning: unntaket «gjer seg gjeldande nettopp i dette aktuelle tilfellet».
Som vedlegg fulgte ett dokument. Et internt notat om nettsiden, i sin helhet:
«Daglig leder forholder seg til sin stillingsinstruks og skaffer nettside til Bordgleder. Metode: Telefonisk kontakt med 3 selskap. Valgte 1. Bestilt med en kostnad på kr.30.000,- eks. moms.»
Tre telefoner. Ett valg. Ingen skriftlige tilbud. Det er hele den dokumenterte anskaffelsesprosessen.
Det samme kravet, én gang til
15. juni sendte jeg selv et innsynskrav i samme sak, formulert mer presist: alle styrevedtak som utvider fullmakten fra 2020, alle kontrakter og avtaler, samtlige fakturaer fra leverandøren, og en habilitetsvurdering.
6. juli svarte kommunen. Ikke med et avslag:
«Kinn kommune har vurdert om det ligg føre grunnlag for å gjere unntak frå innsyn etter offentleglova §§ 13–26, men har ikkje funne at slike føresegner kjem til bruk i denne saka.»
Ingen unntak var aktuelle. Ikke § 14. Ikke § 23. De samme bestemmelsene som hadde stengt Ellingsund ute i åtte måneder.
Fire spørsmål, fire hull
Om styrevedtak som utvider fullmakten: «Dette er innafor dagleg leiar sitt ansvarsområde og det har ikkje vore styrebehandla.» Ingen behandling i styret på seks år.
Om kontrakt eller avtale: «Det finnes ingen skriftlege avtalar.» Verken for nettsiden, driften eller fotograferingen.
Om fakturaene: Bordgleder er fakturert 408 324,50 kroner fra Endre Barstad Grafisk Design mellom 1. januar 2020 og 30. juni 2026. Fotograf Cecilia Molander har fakturert 14 800 kroner siden 2021, også uten avtale og uten styrebehandling.
Om habilitet: kommunen limte inn hele lovteksten i forvaltningsloven § 6, alle bokstavene fra a til den generelle regelen om «andre særegne forhold». Konklusjonen er én setning:
«Vi kan ikkje sjå at nokon av desse punkta ovanfor i forvaltningslova § 6 fører med seg at dagleg leiar er ugild.»
Den konkrete relasjonen mellom leverandør, daglig leder og styreleder er ikke vurdert.
Beløpet på 408 000 er ikke nettsiden alene. Fakturaene viser plakater, trippelbrosjyrer, menyer, skilt, webhotell og en post på 32 200 kroner beskrevet kun som «diverse grafisk arbeid». En faktura fra januar 2025 ble ifølge leverandøren bekreftet per SMS, etter at han aldri fikk svar på e-post.
Ett engangsvedtak, seks år
4. februar 2020 vedtok styret i Bordgleder at foretaket trengte ny nettside. Saken ble behandlet under «Eventuelle saker». Ikke som forberedt sak.
Vedtaket ga daglig leder «mynde til å kjøpe slike tenester frå ekstern aktør oppad avgrensa til kr 40.000 eks. mva». Styret ønsket nettsiden ferdig «ila februar månad/tidleg mars» samme år. Styreleder var Jacob Nødseth.
Saksframlegget bak vedtaket har fem felt: bakgrunn, saksopplysninger, vurderinger, økonomiske konsekvenser og rettskilder. Alle fem står med samme ord: «Skriv her».
Ordlyden og fristen peker mot at fullmakten gjaldt ett avgrenset prosjekt, ikke en løpende ramme. Kommunen har ikke bekreftet den lesningen. Men de har bekreftet at ingen andre vedtak finnes.
Anskaffelsesloven § 4: grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet gjelder for alle anskaffelser, uansett beløp.
Terskelverdi: kjøp over 100 000 kroner eks. mva utløser krav om konkurranse.
Anskaffelsesforskriften § 5-4: forbyr å dele opp en anskaffelse i mindre kjøp for å komme under terskelen.
Arkivlova § 6: offentlige organer plikter å dokumentere beslutninger og bruk av midler.
Hver enkelt faktura ligger under terskelen. Om den samlede bruken over seks år skulle vært vurdert som én løpende anskaffelse, er et spørsmål kommunen eller en revisjon må svare på.
«Spørsmåla var ulike»
Ellingsund oppdaget forskjellsbehandlingen og ba om en forklaring. Hvorfor ble §§ 14 og 23 brukt i hans sak, men ikke i den parallelle?
Svaret kom 24. juli, fra Leivestad:
«Kinn kommune vurderer at spørsmåla var ulike og de fekk dermed ulike svar.»
Den samme setningen ble gitt to ganger, både på spørsmålet om hvorfor unntakene ble brukt ulikt og på spørsmålet om hvilke saklige forhold som begrunnet det.
Var spørsmålene ulike? Ellingsund ba i oktober 2025 om anskaffelsesdokumenter og notater om valg av leverandør, alle kontrakter og avtaler, samtlige fakturaer inkludert fotografering, journalførte dokumenter, interne vurderinger av beslutningen, og dokumenter som kunne belyse relasjoner mellom partene. Mitt krav åtte måneder senere hadde fire punkter: styrevedtak, kontrakter, fakturaer, habilitetsvurdering.
Alle fire ligger innenfor det Ellingsund allerede hadde bedt om. Han ba om mer, ikke mindre. Kravet mitt var kortere og mer presist formulert, men hvert eneste dokument kommunen utleverte til meg i juli, var noe Ellingsund hadde bedt om ni måneder tidligere.
Den eneste konkrete forklaringen handler om noe annet enn jus. Ellingsunds krav var «for omfattande og tidkrevjande å svare ut rekna i timar for sakshandsamarar». Den andre saken var «enklare å svare ut og krevde mindre ressursar i timar».
Offentleglova §§ 14 og 23 er innholdsbaserte unntak. De gjelder hva et dokument er, ikke hvor lang tid det tar å finne det. Arbeidsmengde er ikke et vilkår i noen av dem. Loven har egne bestemmelser for ressurskrevende krav, men de var ikke brukt i avslagene mot Ellingsund.
Brevet avsluttes slik: «Då det er gitt innsyn er saka til ende.»
Noen fikk innsyn. Derfor er saken ferdig.
«Vil ikkje gjere noko meir»
Ellingsund klaget videre på saksbehandlingen. 4. august svarte kommunedirektøren selv.
Bang-Olsen bekrefter at dokumentene fortsatt ikke er sendt til Statsforvaltaren: «Vi ser at det ikkje er sendt over dokument til Statsforvaltar.» Det er den samme mangelen Statsforvaltaren påpekte i mai. Tre måneder senere står den uendret.
Så kommer dette:
«Om du ynskjer tilgang på dokument om utforming av nettsider bør du ta ny kontakt med selskapet.»
En innbygger som har bedt om innsyn hos det offentlige, blir henvist til en privat leverandør. Plikten til å framskaffe dokumentasjon om en offentlig anskaffelse ligger hos organet, ikke hos den som leverte tjenesten. En privat aktør har ingen plikt til å utlevere noe som helst. Sivilombudet har behandlet manglende svar på innsynsbegjæringer som eget tema, og innsyn i en kommunal anskaffelse i en sak som ligner denne.
Brevet ender: «Underteikna vil utover dette ikkje gjere noko meir i saka.»
Kommunedirektørens svar
6. august svarte Bang-Olsen på spørsmålene mine.
Han innrømmer først noe:
«Vi kunne svart ut bedre innsynskravet.»
Så kommer forklaringen på hvorfor han ikke gjør mer: «KF modellen inneber at administrasjonen kommunen ikkje har instruksjonsrett eller mynde overanfor selskapa.»
Om beløpene skriver han at «selskapet har nytta i underkant av 100.000,- til å arbeide fram ei nettside», at foretaket løpende lager informasjonsmateriell, og at «ein bør derfor ikkje overdimensjonere dette med utgangspunkt i at dette er kostnader som naturleg følger ei bedrift».
På det siste punktet har han rett, og det er verdt å si tydelig. De 408 000 kronene er ikke nettsiden. De er seks år med plakater, brosjyrer, menyer, skilt og webhotell. Et kommunalt kjøkken som selger mat trenger slikt materiell, og det koster penger.
To andre steder står svaret hans mot dokumentasjonen.
Han oppgir at nettsiden kostet «i underkant av 100.000». Det tallet er 99 467,50, altså hele fakturaen fra mai 2023 inkludert moms. Men daglig leder Halvor Halvorsen har opplyst at bare 30 000 kroner av den fakturaen gjaldt nettsiden, og at resten var «diverse arbeid». Det interne notatet kommunen selv utleverte sier også 30 000. Kommunedirektøren og daglig leder oppgir ulike tall for det samme.
Han skriver videre at «ei slik løpande driftsutgift blir synleg for styre, revisjon og andre politiske organ i samband med handsaming av økonomisaker». I kommunens eget svar på innsynskravet står det motsatte: «Dette er innafor dagleg leiar sitt ansvarsområde og det har ikkje vore styrebehandla.»
KF-argumentet svarer heller ikke på det jeg spurte om. Om kommunedirektøren har instruksjonsrett over foretaket er et spørsmål om styringslinjen. Innsynsbehandlingen ble ikke gjort av foretaket. Den ble gjort av Kinn kommune, av en kommunalt ansatt spesialrådgiver, på kommunens brevark. Det var kommunen som avslo to ganger, og kommunen som til slutt ga fullt innsyn.
Tre spørsmål lot han stå. Hvorfor dokumentene fortsatt ikke er sendt til Statsforvaltaren, tre måneder etter at mangelen ble påpekt. Om det er i tråd med offentleglova å henvise en innbygger til en privat leverandør. Og hva som skjer videre i saken.
Det siste modererer han riktignok. «Når innbyggjarar tek kontakt med underteikna er det ikkje alltid at eg rapporter tilbake kva som internt blir gjort.»
Mønsteret
Dette er ikke første gang kravet finnes og praksisen erstatter det.
Fraværet av en dokumentert prismodell mellom Bordgleder og kommunen ble påpekt fra 2021. Da samhandlingsdokumentet endelig ble signert høsten 2024, inneholdt det verken priser, kostmodell eller etterprøvbare krav. Kravet ble ikke oppfylt. Det ble erstattet av noe som så ut som en avtale.
I 2020 fattet styret et økonomisk vedtak med delegert fullmakt under «Eventuelle saker», på et saksframlegg der hvert eneste felt sto ufylt.
16. desember 2025 erkjente kommunestyret enstemmig at regnskapsføringen i foretaket ikke holdt mål. I samme møte stemte de 20 mot 19 mot å la kontrollutvalget granske foretaket bredere.
Bang-Olsen sa han manglet ressurser. Raudt foreslo å finne ut hvor mye. Flertallet svarte at det var et godt poeng, og at det ikke burde undersøkes.
Én stemme.
Da har vi en kommunedirektør som ikke vil telle, og et formannskap som ikke vil be ham om det. Så lenge ingen teller, står påstanden om misbruk uimotsagt. Det er antakelig meningen. For dette er et tydelig saksbehandlingsmønster som har dominert Bordgleder-sakene de siste årene.
Og nå: to innsynskrav om de samme dokumentene, to motsatte svar, forklart med timeforbruk.
Ingenting her beviser at noen har brutt loven med vilje. Beløpene er ikke enorme. En kommunal kantine trenger menyer, plakater og skilt, og 68 000 kroner i året til en fast designleverandør er ikke oppsiktsvekkende i seg selv.
Det som mangler er noe annet. Ingen skriftlig avtale på seks år. Ingen behandling i styret etter 2020. Ingen dokumentert konkurranse utover tre telefonsamtaler. Og en habilitetsvurdering som består av lovteksten pluss én setning.
Innsynsretten er det eneste verktøyet som avdekker slikt. I denne saken virket den bare for den ene av to som brukte den. Forskjellen var ikke hva dokumentene inneholdt. Det bekreftet kommunen selv da de til slutt utleverte alt.
Redaksjonell merknad: Kommunedirektør Øyvind Bang-Olsen, spesialrådgiver Roald Leivestad, daglig leder Halvor Halvorsen, leverandør Endre Barstad og fotograf Cecilia Molander er alle forelagt opplysningene i denne artikkelen og gitt anledning til å kommentere. Bang-Olsen svarte 6. august, og svaret hans er gjengitt i egen seksjon. De øvrige har ikke svart innen fristen.
Se også: Bordgleder KF · Avtalen som endelig kom · Erkjente problemet. Stemte mot å granske det.
Nyhetsbrev
Første tirsdag i måneden sender jeg ut det viktigste fra dokumentene: nye funn, nye svar fra kommunen, og hva som er på vei. Ingenting annet.