Hva om styrelederen hadde vært inhabil?
Styrelederen i Bordgleder KF satt i kommunestyret som behandlet foretakets saker. Hadde vedtakene sett annerledes ut om han var kjent inhabil? Regnestykket sier nei. Men regnestykket er feil sted å lete.
Dette er en analyse, ikke dokumentasjon
Innlegget stiller et hypotetisk spørsmål og resonnerer seg fram til et svar. Det er min vurdering, ikke et funn i dokumentene.
Voteringstallene, saksnumrene og sitatene er hentet fra protokoller og transkripsjoner og kan etterprøves mot saksgjennomgangen. Slutningene jeg trekker av dem, kan diskuteres. Ingenting her påstår at noen har brutt loven med vilje, og ingenting her er en påstand om hvordan navngitte representanter ville stemt.
Nyhetsbrev fra Kompis eller Kompetent
- Inhabilitet fjerner ikke en stemme fra salen. Den bytter ut en person, og vara kommer fra samme liste.
- De fleste Bordgleder-vedtakene var enstemmige. Én stemme fra eller til endrer ingenting.
- Den ene saken som ble avgjort med én stemmes margin, er den ene der han allerede var fritatt og ikke stemte.
- Der deltakelsen hans faktisk avgjorde noe, var det gjennom et innlegg, ikke en stemme: 15. desember 2022 trakk kommunestyret lokalsaken samrøystes etter at han hadde bedt om det.
- Habilitetsreglene skulle sikret kommunestyret en beskrivelse av foretaket som kom fra noen andre enn foretaket selv. Det er der de sviktet.
Spørsmålet er ikke hypotetisk
En saksbehandlingsfeil gjør ikke automatisk et vedtak ugyldig. Det avgjørende er om feilen kan ha virket bestemmende på innholdet i vedtaket. Spørsmålet «hva hadde skjedd om han var kjent inhabil» er derfor ikke en tankelek ved siden av saken. Det er selve testen.
Det var også dette kontrollutvalget ble bedt om å ta stilling til i februar. Henvendelsen spurte om manglende habilitetsvurdering kan ha gjort kommunestyrevedtak i Bordgleder-saker ugyldige. Svaret har ikke kommet.
Regnestykket kan man uansett sette opp selv.
Inhabilitet trekker ikke fra en stemme
Den intuitive tanken går slik: han var inhabil, altså faller stemmen bort, altså kunne de jevne sakene falt andre veien.
Det stemmer ikke. Blir en folkevalgt kjent inhabil, kalles det inn vara. Vara kommer fra samme liste, samme parti, og stemmer med all sannsynlighet som partiet. Setet blir sittende. Flertallet blir stående.
Det samme gjelder fritaket i desember 2025. Forskjellen mellom kommuneloven § 11-11 og habilitetsreglene er ikke aritmetisk. Den er at et habilitetsvedtak kan lovlighetskontrolleres og et fritaksvedtak ikke kan det.
Den aritmetiske veien til ugyldighet er altså nesten stengt før man begynner å regne. Og tallene bekrefter det.
Regnestykket, sak for sak
Kunne én stemme endret utfallet?
- 177/20 Økonomiplan 2021–2024. Enstemmig. Nei.
- 067/21 Nye produksjonslokaler. Enstemmig etter kompromissforslag. Nei.
- 098/21 Årsregnskap 2020. Enstemmig. Nei.
- 084/22 Årsregnskap 2021. Her ble han erklært inhabil i godtgjørelsesdelen, 21 mot 16. Resten enstemmig. Spørsmålet er allerede besvart i denne saken.
- 075/23 Kjøkkenvedtaket. 22 mot 16. Seks stemmers margin. Det krever tre som snur, ikke én.
- 021/24 Gjenåpning i Måløy. Han forlot møtet før voteringen for å rekke fly. Deltok ikke.
- 128/25 Forvaltningsrevisjon. 20 mot 19. Én stemmes margin, og den eneste av dem. Men han var fritatt før debatten begynte.
Voteringstallene er hentet fra protokollene, gjengitt i saksgjennomgangen. Listen dekker de behandlingene som er kartlagt så langt, ikke alle Bordgleder-saker i perioden.
Der står det. Sju behandlinger, og ikke én av dem der en stemme fra eller til ville snudd utfallet.
Den ene saken med én stemme
16. desember 2025 stemte kommunestyret 20 mot 19 mot å la kontrollutvalget granske Bordgleder bredere. Én stemme. Det er den saken enhver ugyldighetstanke vil gripe etter.
Men rekkefølgen i møtet ødelegger poenget. Fritaket etter § 11-11 ble behandlet før debatten om forvaltningsrevisjon. Da voteringen i sak 128 kom, hadde han allerede trådt ut av Bordgleder-sakene.
Han var altså ute, uansett hvilken paragraf man bruker for å få ham ut. Utfallet hadde blitt det samme.
Det svekker ugyldighetstesen, og det bør sies rett ut: den ene saken der én stemme betydde alt, er den ene der stemmen hans ikke var med.
Der tanken likevel bærer
Hvis stemmen knapt betyr noe, hva betyr da deltakelsen?
Svaret ligger i desember 2022. Fjord1 falt ut som kunde, og med det forsvant den kommersielle forutsetningen for prosjektet med nye produksjonslokaler. Dagen etter, 15. desember, sto sak 186/22 om de samme lokalene på kommunestyrets sakliste.
Styrelederen tok ordet og sa at konsekvensene var vanskelige å forutsi, og at man måtte tenke grunnleggende over modellen. Kommunestyret trakk saken fra saklisten. Samrøystes.
Der endret utfallet seg ikke ved en stemme. Det endret seg ved et innlegg. Ingen stemte imot, fordi ingen hadde grunn til det: den som visste mest om foretaket hadde nettopp sagt at saken ikke var moden.
Prosjektet ble ikke stoppet. Det ble restartet under et annet navn, og endte i oktober 2024 med en 20-årig leieavtale til 1,71 millioner kroner i året, som styret selv noterte trolig lå over markedsleie.
Hva inhabilitet faktisk ville fjernet
Ikke en hånd i været. Den personen i salen som kunne si «jeg er styreleder, jeg vet hvordan dette ligger an».
Forvaltningsloven § 6 gjelder både tilretteleggingen av en sak og avgjørelsen av den. Å delta i debatten er tilrettelegging. Det er derfor reglene ikke handler om hvor mange stemmer noen har, men om hvem som får forme grunnlaget de andre stemmer på.
Og her møter analysen noe som allerede er dokumentert. Saksframleggene i disse sakene var gjennomgående tomme: «Skriv her» i feltene for vurderinger og lovgrunnlag i 177/20 og 174/21, «IA» i 143/23, og i sak 128/25 en «Vurderingar»-seksjon som i sin helhet lyder «Kommunestyret behandlar saka».
Når administrasjonens grunnlag er tomt, blir den best informerte stemmen i salen den eneste kilden. Habilitetsreglene er skrevet nettopp for å hindre at den stemmen tilhører parten.
Så det ærlige svaret handler ikke om vedtakene. De hadde etter alt å dømme blitt de samme.
Det handler om at kommunestyret måtte skaffet informasjonen om Bordgleder fra noen andre enn Bordgleder. Forskjellen ligger i hvem som eide beskrivelsen av virkeligheten sakene skulle avgjøres på.
Motargumentet
Det må med: informasjonen han ga var ofte reell og relevant. Eksternsalg, sykefravær, lokaler, budsjettforutsetninger. Et kommunestyre uten den ville ikke automatisk besluttet klokere. Det kunne besluttet dårligere, bare mer uvitende.
Poenget er ikke at han tok feil. Det er at kommunestyret ikke hadde noen uavhengig måte å vite om han tok feil.
Én ting som bør sjekkes
Tallene går ikke helt opp. Skolenedleggelsen i oktober 2025 ble avgjort 20 mot 19, altså 39 stemmeberettigede i salen. Sak 128/25 ble også avgjort 20 mot 19. Men fritaksvoteringen i sak 134/25, samme møte, var 22 mot 16. Det er 38.
Enten møtte det vara for ham i sak 128, eller så deltok han i voteringen til tross for fritaket. Det første er helt normalt. Det andre ville vært en sak i seg selv.
Protokollen bør vise hvem som satt i setet. Jeg har bedt om den.
Redaksjonell merknad: Dette innlegget er en analyse basert på offentlige protokoller og transkripsjoner. Det inneholder ingen nye faktapåstander om navngitte personer utover det som allerede er dokumentert og forelagt i tidligere innlegg på dette nettstedet.
Se også: Reglene for KF-styremedlemmer · Behandlingene sak for sak · Erkjente problemet. Stemte mot å granske det.
Nyhetsbrev
Første tirsdag i måneden sender jeg ut det viktigste fra dokumentene: nye funn, nye svar fra kommunen, og hva som er på vei. Ingenting annet.