Erkjente problemet. Stemte mot å granske det.
16. desember 2025 hadde Kinn kommunestyre to saker om Bordgleder på bordet. I den første erkjente de enstemmig at regnskapsføringen ikke holdt mål og vedtok konkrete krav om opprydding. I den andre stemte de 20 mot 19 mot å la kontrollutvalget granske foretaket bredere. Disse to vedtakene, fattet i samme møte, illustrerer noe vesentlig om eierstyringen av Bordgleder.
Det forelå ikke lenger bare påstander
Vestland Revisjon hadde undersøkt regnskapsåret 2024. Funnene var konkrete. Bordgleder skulle føre konkurranseutsatt virksomhet på funksjon 32000 i Visma, men regnskapssjefen bekreftet selv at funksjon 32000 ikke ga et korrekt bilde — kostnader knyttet til kommersiell drift ble belastet andre funksjoner. Kostnadsfordelingen var vanskelig å kontrollere fordi fakturaene ikke viste hvilken avdeling varene gjaldt.
Det mest talende avviket: næringsvirksomheten ble i 2024 belastet med 47 prosent av totale kostnader, mens fordelingsnøkkelen tilsa 24 prosent. Regnskapssjefen opplyste at intensjonen om å bruke fordelingsnøkkelen ikke ble fulgt opp tilstrekkelig. I tillegg fant revisjonen at Bordgleder brukte kommunale innkjøpsavtaler i konkurranseutsatt drift uten dokumentert kompensasjon, og at det ikke forelå dokumentasjon på at varene ble priset til markedsnivå eller full kost med rimelig påslag. Spørsmålet om bagatellmessig statsstøtte kunne heller ikke avklares — regnskapet var ikke ført slik at det var mulig å hente ut en fullstendig rapport.
Bordgleder bekreftet selv at selskapet ikke hadde et entydig skille mellom eksternt salg og salg til egen kommune, og at full opprydding først var planlagt fra regnskapsåret 2026. Kommunestyret behandlet altså saken i desember 2025, mens de dokumenterte problemene ennå ikke var rettet opp.
Sak 127 og 128: erkjennelse uten helhet
Sak 127 ble behandlet ryddig. Kommunestyret vedtok enstemmig at Bordgleder måtte sikre dokumenterbare rutiner for separat regnskapsføring, etterprøvbar kostnadsfordeling og juridisk vurdering av eventuelle EØS-rettslige fordeler. Frist: 1. januar 2026. Rapportering til kontrollutvalget: 15. januar 2026.
Sak 128 var en annen sak. Kontrollutvalget hadde foreslått en bredere forvaltningsrevisjon — ikke av regnskapsteknikk alene, men av om Bordgleder drives kostnadseffektivt, målrettet og i samsvar med kommunale vedtak og føringer, særlig vedtatte modeller, eksternt salg og organisatoriske valg. Flertallet stemte nei. Begrunnelsene som dominerte debatten var at Bordgleder trengte arbeidsro, at 300 000 kroner var mye penger, og at det allerede forelå rapporter.
Det er legitimt å veie politiske hensyn. Men det er vanskelig å se at disse argumentene møtte kontrollutvalgets begrunnelse. Kontrollutvalget spurte om styring, måloppnåelse og eierstyring. Flertallet svarte med arbeidsro. KS-anbefalingene for kommunale foretak sier for øvrig eksplisitt at foretak som kombinerer kommunal og konkurranseutsatt aktivitet, må ha separate regnskaper, og at kommunale foretak bør prioriteres i forvaltningsrevisjonsplaner. Kontrollutvalgets forslag var ikke et særkrav.
Saksframlegget til kommunestyret for sak 128 inneholder under «Vurderingar» bare: «Kommunestyret behandlar saka.» Det er ingen selvstendig vurdering av kontrollutvalgets forslag, ingen drøfting av behovet for forvaltningsrevisjon og ingen analyse av kostnad/nytte. Kommunestyret behandlet en vesentlig kontrollsak uten administrativ saksvurdering. Det gjør flertallets nei til punkt 2–6 enda svakere begrunnet — debatten måtte bære den faglige begrunnelsen alene. Det gjorde den bare delvis.
Habilitet som omvei
Før debatten ba styreleder Jacob Nødseth om fritak etter kommuneloven § 11-11 — paragrafen om personlig belastning, ikke habilitetsreglene. Fritak ble innvilget 22 mot 16 stemmer. Nødseth talte likevel inngående om sin egen habilitet, om kommunens praksis og om Bordgleder som styreleder. Nødseth, med sin fordypning i kommunalrett, valgte altså selv å søke fritak etter personlig-belastnings-paragrafen fremfor å la spørsmålet prøves mot habilitetsreglene. Det er et juridisk valg. Det er ikke det eneste valget som hadde vært tilgjengelig.
Det er her kommunedirektørens eget habilitetsnotat blir avgjørende. Notatet slo fast at styrelederrollen i et kommunalt foretak ikke automatisk gir inhabilitet, men at kommunestyret må vurdere konkret fra sak til sak. Og så kom setningen som burde ha veid tungt i møtet: Et KF som er i «hardt vær», slik Bordgleder var, bør ha lavere terskel for inhabilitet av hensyn til allmennhetens inntrykk av prosessen.
Kommunedirektørens eget notat sa altså at situasjonen talte for lavere terskel. Kommunestyret omgikk den prinsipielle vurderingen ved å behandle saken som et fritak av personlige grunner. Den prinsipielle habilitetsavklaringen — hva gjelder egentlig for styreledere i kommunale foretak når kommunestyret behandler kontroll og økonomi? — ble aldri gjort. → Se habilitetsgjennomgangen
Debatten som ikke svarte på spørsmålet
Debatten i sak 128 var jevnt over svak. Eliassons innlegg er det klareste eksempelet: han spurte om en forvaltningsrevisjon ville endre varekostnader, energikostnader, husleie, renter, avdrag og avskrivninger. Det vil den naturligvis ikke gjøre direkte. En forvaltningsrevisjon undersøker om styringen, organiseringen, eierstyringen og budsjettpremissene er forsvarlige — ikke om enkeltposter er for høye. Det er en grunnleggende misforståelse av hva kontrollutvalget hadde foreslått.
Djuvik formulerte det som burde ha vært debattens kjerne: Det er ikke forvaltningsrevisjon som skaper uro; det er kommunestyret som skaper uro når det overprøver sitt eget kontrollorgan uten tilstrekkelig begrunnelse. Oldeide hadde et beslektet poeng: arbeidsro oppstår ikke ved at kommunestyret vedtar at det skal bli ro. Det må bygges på dokumentasjon.
Heggen, som kontrollutvalgsleder, presiserte at kontrollutvalget ikke påstod at ulovlig kryssubsidiering hadde skjedd — bare at kommunen manglet systemer som ville gjort det mulig å kontrollere om det skjedde. Det er en viktig distinksjon. Den ble ikke besvart av dem som stemte mot.
Hva rapporteringen faktisk viste
Bordgleder sendte sitt svar til kontrollutvalet 14. januar 2026 — én dag før fristen. Svaret bekrefter at regnskapsdimensjonen «Ansvar» er tatt i bruk fra 1. januar, med Ansvar 1000 for intern produksjon og Ansvar 2000 for kommersiell produksjon. Systemet er på plass.
Men to steder i samme dokument står det, eksplisitt: «Fordelingsnøkkel ikkje avklåra.» Dagleg leiar hadde en «pågåande prosess», og Deloitte arbeidet fortsatt med å finne en ny nøkkel. Kommunestyret krevde at rutinene skulle være på plass innen 1. januar. Per rapporteringsdato var selve kjernen — hvordan kostnadene faktisk skal fordeles — fortsatt ikke fastsatt.
Avslutningen i rapporten er like påfallende: «Når rutinane er konkretiserte skriftleg av Kinn kommune, vil Bordgleder KF kunne orientere kontrollutvalet nærare.» Bordgleder venter altså på at kommunen skal konkretisere rutinene — ikke motsatt. Det er en ansvarsrunding som verken kommunestyrets vedtak eller kontrollutvalgets mandat la opp til.
To vedtak, ett møte. Kommunestyret erkjente enstemmig at regnskapsføringen ikke holdt mål, og stemte 20 mot 19 mot å granske om styringen holdt mål. Det er ikke en logisk motsetning – man kan godt rydde opp i teknisk regnskapssvikt uten å ville se på helheten. Men fordelingsnøkkelen var fortsatt ikke fastsatt da fristen gikk ut. Habilitetsspørsmålet ble aldri prinsipielt avklart. Det er marginen på én stemme som avgjorde begge deler.
Se også: Møtesalen: sak 127/128 · Vedtakene · Habilitet
Følg arbeidet
Synes du det blir mye å holde styr på? Første tirsdag i måneden sender jeg de siste nyhetene, de viktigste funnene, det du trenger å vite om politikken i Kinn – Norges rareste kommune. Lett å melde seg på. Lett å melde seg av.
Meld deg på nyhetsbrev →