«Over år» – og fem år til
I august 2021 konstaterte Bordgleder KFs styre i et formelt vedtak at økonomirapporteringen hadde vært utilstrekkelig «over år». Det er styrets egne ord, ikke min tolkning. Styret ble ledet av Jacob Nødseth – erfaren advokat med eksamen i styrekompetanse fra BI og styrekompetanse fra BI. Den daglige lederen var Halvor Halvorsen, også BI-utdannet. Til sammen besatt de faglig tyngde nok til å identifisere svikten tidlig. Gjennomgang av styredokumentene fra 2020 til 2026 viser at problemene var synlige lenge før 2021 – og at det strukturelle svaret kom i oktober 2025, mer enn fire år etter at «over år»-vedtaket ble fattet.
2020: «uholdbar» – og årsmeldingens motsatte bilde
Allerede i det første dokumenterte styremøtet etter kommunesammenslåingen – 4. februar 2020 – ble budsjettet justert uten at tallgrunnlag, endringsbeløp eller kontolinjer fremgikk av saksdokumentet. Justeringen var bokført administrativt før styret formelt behandlet saken. Sentrale vurderingsfelt var tomme. Mønsteret etablerte seg fra første møte.
19. mai 2020 tok styret et skritt lenger. I sak 013/20 beskrev det situasjonen med manglende økonomioppfølging og tilgang mellom foretaket og kommunens sentraladministrasjon som «uholdbar», og ba styreleder sende brev til rådmannen og kommunedirektøren.
Samme år, i den godkjente årsmeldingen, het det at foretaket hadde «stort fokus på oppfølging av rekneskap mot budsjett». De to formuleringene er fra samme organ, om det samme systemet, i det samme året. Det er vanskelig å forstå dem som annet enn at de beskriver to parallelle virkeligheter – én for styreprotokollen, én for det offentlige dokumentet. Jeg vet ikke om det er bevisst eller ikke. Men at begge setningene ble stående uten at noen reagerte, sier noe om kvaliteten på den løpende eieroppfølgingen.
Styret kalte økonomioppfølgingen «uholdbar» i et formelt møtevedtak i mai 2020. Den godkjente årsmeldingen for 2020 beskrev i kontrast et foretak med «stort fokus» på regnskapsoppfølging. Det finnes ikke dokumentasjon på at brevet til rådmannen/kommunedirektøren førte til konkrete endringer i rapporteringsrutinene.
2021: «over år» – og kjøkkenprosessen uten kostnadsramme
I november 2020 vedtok styret økonomiplan og budsjett for 2021–2024. Fjord1-inntektene – 9,58 millioner kroner – utgjorde nesten 41 prosent av budsjetterte driftsinntekter for 2021. Det var den klart største enkeltinntektskilden utenfor kommunen. Bortfallet av denne kunden fra februar 2023 er den viktigste enkeltfaktoren i inntektsfallet som fulgte. I november 2020 var tapet ikke kjent, men avhengigheten var synlig i tallene – for den som leste dem.
I april 2021 vedtok styret å be kommunestyret om fullmakt til å inngå leieavtale for nye produksjonslokaler. Begrunnelsen for behovet var veldokumentert: kjøkken fra 1920-tallsbygg, dårlig ventilasjon, 90 meter mellom ytterpunkter. Men vedtaket manglet kostnadsramme for ny husleie, beregning av effektiviseringsgevinst og risikoanalyse. Det ble lagt til grunn at økt husleie skulle dekkes innenfor eksisterende budsjett – uten å dokumentere hvordan. Dette er startpunktet for kjøkkenprosessen som endte med en samlet investering på over 20 millioner kroner og langsiktig gjeld på 15 millioner i 2024. Spørsmålet som ikke stilles i vedtaksteksten: hva vil dette koste? Det er ikke et vanskelig spørsmål å stille. Det er et vanskelig spørsmål å svare på – og akkurat derfor burde det vært der.
30. august 2021 fattet styret et vedtak som er blant de mest avslørende i hele dokumentrekken. I sak 020/21 vedtok det at daglig leder skulle sørge for mer fullstendig regnskapsrapportering gjennom året – inkludert balanse og varelager. Begrunnelsen: det «over år» hadde vært et problem at regnskapet ikke var fullstendig før endelig årsrapport, og at dette gjorde styringen vanskelig.
«Over år» er styrets egen formulering – kortfattet og presis. Det er ikke ett år med avvik som erkjennes, men noe som hadde hopet seg opp lenge. Styret hadde registrert det, og nå satte de det i vedtakstekst. For meg er dette et av de viktigste enkeltdokumentene i hele materialet – ikke fordi det avdekker noe nytt, men fordi det viser at styret selv visste, og at det likevel tok fire år til et strukturelt svar kom.
I november 2021 gikk styret enda lenger. Det sluttet seg til en systemkritikk mot kommunens håndtering av kommunale foretak, og sa at det kjente seg «svært godt igjen» i problemstillingene – og at de tidligere hadde meldt fra til kommunedirektøren uten at det hadde ført til endringer på systemnivå. Det er verdt å merke seg at dette ble sagt i en protokoll – ikke i en avis, ikke i et kommunestyremøte. Kommunestyret, som er Bordgleders øverste eier, ser ikke nødvendigvis styreprotokollene løpende.
2022: kassakreditt og vikarer på 430 prosent
I styremøtet 10. mai 2022 var driftsbildet alvorlig. Kassakreditt på 2,5 millioner kroner. Vikarutgifter i august på 430 prosent av budsjettert nivå. Overtid på 202 prosent. Frysekapasitet kritisk lav – under 12 kvadratmeter, frysecontainer leid inn. Leieforholdet oppsagt. Daglig leder rapporterte at driften hadde økt uten tilsvarende organisatorisk tilpasning.
Styret noterte seg situasjonen og ga daglig leder fullmakt til å hente inn ekstern bistand. Det er ikke dokumentert at kassakreditten eller vikarkostnadene ble behandlet som et strukturelt risikospørsmål med eget oppfølgingspunkt i etterfølgende møter. 2022 endte med foretakets beste driftsresultat – +1 040 725 kroner. I årsmeldingen meldte styret at det var godt fornøyd med drift og måloppnåelse.
Det jeg finner påfallende er ikke at styret var fornøyd med det gode resultatet. Det er forståelig. Det jeg finner påfallende er at det ikke finnes spor i dokumentene av en samtale om hva som hadde gjort driften så sårbar ti uker tidligere. Et godt årsresultat forklarer ikke vikarkostnader på 430 prosent. Det dekker dem over.
2023: budsjettet på én time
24. november 2023 behandlet styret – med Nødseth i styrelederrollen – budsjett og økonomiplan for 2024–2027, bemanningsplan og handlingsplan på ett møte som varte én time. Ett styremedlem hadde forfall. Dokumentene ble i flere tilfeller justert etter møtet uten at det fremgår hva som ble endret.
Halvorsen hadde lagt inn ekstern vekst som budsjettets kjerne: fra 5,2 millioner kroner i 2024 til 11,5 millioner kroner i 2027. Det er mer enn en dobling over tre år – i et marked der foretaket ikke hadde nådd budsjettert eksternt salg ett eneste år siden Fjord1 falt fra. Grunnlaget – konkrete kunder, kontrakter, markeder – er ikke dokumentert i sakspapirene. Sentrale vurderingsfelt: IA. En grammatisk ufullstendig setning i handlingsplanen ble stående.
Hvem la inn de veksttallene, og hva var de tenkt? Det vet jeg ikke. Det fremgår ikke av de dokumentene som er tilgjengelige. Det er nettopp det som er problemet – ikke at noen nødvendigvis tok feil, men at det ikke er mulig å etterprøve om noen hadde grunnlag for å ha rett.
I samme møte vedtok styret at daglig leder fikk generell fullmakt til å dimensjonere antall ansatte uten forhåndsbehandling i styret. Arbeidsrettslige og HMS-relaterte konsekvenser er ikke vurdert i saksframlegget. Det er en betydelig delegering, fattet i et møte der hoveddokumentene hadde IA i sentrale felt og én deltaker hadde forfall. Min lesning er at dette er den typen vedtak som fortjener mer enn én time.
2024: informasjonen som kom for sent
I august 2024 fikk styret økonomirapport for januar til juni utlevert i møtet – ikke i forkant. Ingen skriftlig analyse fulgte med. Et styre som ikke har lest tallene før møtet begynner, kan ikke stille de gode spørsmålene. Det kan bare registrere.
I oktober godkjente styret en 20-årig leieavtale for Hjellegata 2: 1,71 millioner kroner per år eksklusiv mva., pluss strøm, renovasjon og kommunale avgifter. Styret noterte selv i protokollen at leien trolig oversteg vanlig markedsleie. Og godkjente den likevel – uten at en ekstern vurdering lå ved. En 20-årig forpliktelse, antatt over markedspris, uten uavhengig verdsettelse. Det er vanskelig å forstå det som annet enn at man aksepterte vilkårene fordi alternativet – å ikke ha lokaler – var verre. Kanskje det var den riktige avveiningen. Men da burde den avveiningen vært eksplisitt i dokumentet.
Saksframleggene var datert etter møtet. I desember var saksframlegget datert ni dager etter møtedatoen. Daglig leders rapport var muntlig og udokumentert. Det betyr at vi ikke alltid kan vite hva styret faktisk ble forelagt – bare hva de vedtok.
Oktober 2025: vendepunktet
22. oktober 2025 vedtok styret et revidert budsjett som representerte et reelt brudd med de foregående fire årene. Prognoser for vekst i eksternt salg ble fjernet – begrunnet med forsiktighetsprinsippet. Kommunal overføring ble lagt inn som en flerårig nødvendig forutsetning. Bemanning skulle reduseres fra 7,7 til 5,5 årsverk. Foretaket formulerte det selv: det trengs omsetningsøkning på om lag 9 millioner kroner for å komme i balanse uten kommunal overføring.
Det er det punktet i dokumentrekken der retorikken og virkeligheten endelig møtes. Veksttallene er borte. Den kommunale avhengigheten er ikke lenger en forbigående nødvendighet men en strukturell premiss. Det er godt at det skjedde. Det er vanskelig å lese det uten å spørre: hva hadde vært annerledes om det skjedde i 2022?
I november 2025 behandlet styret PwC-rapport, Deloitte/Cedra-notat om kryssubsidiering, scenarioanalyse med fire driftsalternativer og merknader fra Vestland Revisjon – i ett møte. Det var første gang i foretakets dokumenterte historie at PwC, Deloitte og revisor alle var inne som faglige bidragsytere i samme periode. Det er mye på én gang. Det er også fem år etter at styret selv kalte situasjonen uholdbar.
På tvers av seks år og over 30 dokumenterte styremøter viser materialet et konsistent mønster: daglig leders rapporter presentert muntlig og ikke gjengitt skriftlig. Saksframlegg datert etter møtedatoen ved minst tre anledninger. Budsjettjusteringer bokført administrativt før formelt vedtak. Sentrale felt – saksopplysninger, vurderinger, lovgrunnlag – utfylt med «IA» i saker av vesentlig økonomisk betydning. Møtebøker og protokoller mangler for flere møter. Konsekvensen er at det ikke alltid er mulig å etterprøve hva styret faktisk ble forelagt som grunnlag for sine vedtak.
Min lesning: I mai 2020 kalte styret økonomioppfølgingen «uholdbar». I august 2021 erkjente det i vedtaksform at rapporteringen hadde vært utilstrekkelig «over år». I april 2021 satte det kjøkkenprosessen i bevegelse uten kostnadsramme. I 2022 var kassakreditten og vikarkostnadene synlige – og ble dekket av et godt årsresultat. I 2023 vedtok det et budsjett med udokumentert veksttakt på én times møte. Det strukturelle svaret kom i oktober 2025. Styret er ikke alene om ansvaret for det som skjedde – kommunedirektørens administrasjon, kontrollutvalget og kommunestyret som eier hadde alle roller i dette. Men styret er det organet som satt nærmest foretaket, over lengst tid, med tilgang til tallene da de var ferske. Og det dokumenterte selv, i egne vedtak, at det visste hva som manglet. Det er det som gjør disse dokumentene så vanskelige å legge fra seg.
Se også: Styresaker · Rollene · Pengene
Følg arbeidet
Synes du det blir mye å holde styr på? Første tirsdag i måneden sender jeg de siste nyhetene, de viktigste funnene, det du trenger å vite om politikken i Kinn – Norges rareste kommune. Lett å melde seg på. Lett å melde seg av.
Meld deg på nyhetsbrev →