Habilitet for styremedlemmer i kommunale foretak

Nyhetsbrev fra Kompis eller Kompetent

Det korte svaret

Et styreverv i et kommunalt foretak gjør deg ikke automatisk inhabil når kommunestyret behandler foretakets saker. Men det fritar deg heller ikke fra å bli vurdert. Loven krever to trinn, og begge må gjennomgås:

Utgangspunktet: kommuneloven § 11-10

Kommuneloven § 11-10 fastsetter at forvaltningslovens habilitetsregler gjelder for folkevalgte og for styremedlemmer i kommunale foretak. Det er ikke gjort unntak i lovteksten for KF-styremedlemmer. Utgangspunktet er altså at reglene gjelder fullt ut, og at spørsmålet er hvordan de skal anvendes, ikke om de skal anvendes.

Bestemmelsen krever dessuten at den folkevalgte selv sier fra «i god tid» om forhold som kan gjøre vedkommende inhabil. Ansvaret for å reise spørsmålet ligger altså delvis hos den det gjelder, ikke bare hos møtelederen.

Trinn 1: automatisk inhabilitet etter § 6 første ledd

Forvaltningsloven § 6 første ledd lister opp tilfeller der inhabilitet inntrer automatisk, uten at noen trenger å foreta en skjønnsmessig vurdering. Bokstavene a til d gjelder partsstatus, slektskap og verge- eller fullmektigforhold. Bokstav e gjelder blant annet den som er leder eller styremedlem i et selskap som er part i saken.

Det er her Prop. 46 LS (2017–2018) kommer inn. Forarbeidene slår fast at den automatiske regelen i første ledd ikke rammer styremedlemmer i kommunale foretak, fordi et KF ikke er et selvstendig rettssubjekt og derfor ikke omfattes av selskapsbegrepet i bokstav e. Rettslig sett er et kommunalt foretak en integrert del av kommunen, ikke en egen juridisk person slik et aksjeselskap er.

Det er en korrekt gjengivelse av gjeldende rett. Kapittelet det vises til, 12.1.4, bærer tittelen «Habilitetsregelen i forvaltningsloven § 6 første ledd». Rekkevidden er dermed avgrenset i selve overskriften: det handler om første ledd, og bare om første ledd.

Trinn 2: særegne forhold etter § 6 andre ledd

Andre ledd har et helt annet innhold enn første. Det spør ikke om partsstatus eller om formell rolle i et selskap. Det spør om det foreligger «særegne forhold» som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet, og det krever at det legges vekt på om avgjørelsen kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for parten eller noen vedkommende har nær tilknytning til.

To trekk ved bestemmelsen er avgjørende:

• Ingen automatikk. Utfallet er ikke gitt på forhånd. Vurderingen kan konkludere med habilitet, og gjør det ofte.
• Ingen adgang til å la være. At utfallet er åpent, betyr ikke at vurderingen er valgfri. Den skal gjennomføres.

Målestokken er tilliten, ikke den faktiske partiskheten. Spørsmålet er ikke om vedkommende var upartisk, men om forholdene er egnet til å svekke tilliten til at han eller hun var det. Det er en vurdering som ser saken utenfra.

Sivilombudet har vist framgangsmåten i en sak om en styreleder i et kommunalt heleid foretak. Rollen alene kunne ikke begrunne inhabilitet, siden lovgiver hadde holdt den utenfor den automatiske regelen. Men ombudet stanset ikke der. Det gikk videre og undersøkte om det forelå andre forhold, fant ingen, og konkluderte deretter med at han var habil. To trinn, i riktig rekkefølge, med en begrunnet konklusjon til slutt.

Den vanlige feilen

Feilen er å behandle trinn 1 som om det var hele vurderingen. Resonnementet ser slik ut: forarbeidene sier at KF-styremedlemmer ikke rammes av § 6 første ledd, altså er de habile.

Mellomregningen som mangler, er trinn 2. At et forhold faller utenfor den automatiske inhabiliteten, er ikke det samme som at habilitet er fastslått. Det betyr bare at spørsmålet ikke lot seg avgjøre mekanisk, og derfor må avgjøres skjønnsmessig etter andre ledd.

Hva som ikke er en habilitetsvurdering

En habilitetsvurdering etter andre ledd forutsetter at noen faktisk har spurt om det foreligger særegne forhold, og har begrunnet svaret. Følgende oppfyller ikke kravet:

• En kategorikonstatering. «Det er et kommunalt foretak, så du er habil» sier hvilken kategori foretaket tilhører. Det sier ingenting om de konkrete forholdene i den konkrete saken.
• En henvisning til tidligere praksis. At spørsmålet er avgjort på samme måte før, erstatter ikke vurderingen i den saken som nå behandles. Særegne forhold er per definisjon saksavhengige.
• En gjengivelse av lovteksten. Å sitere § 6 med alle bokstavene og avslutte med én setning om at vedkommende er habil, er en henvisning, ikke en subsumsjon.
• At ingen protesterte. Fravær av innsigelser er ikke en vurdering. Reglene skal beskytte tilliten utad, ikke bare håndtere uenighet innad i organet.

Hvem har ansvaret

Ansvaret ligger ikke hos den som stiller spørsmålet. Det ligger hos organet som skal treffe avgjørelsen, og hos administrasjonen som forbereder saken.

I et folkevalgt organ avgjør organet selv habiliteten til sine medlemmer. Møtelederen har ansvaret for at spørsmålet blir tatt opp og behandlet før realitetsbehandlingen begynner, og kommunedirektøren har ansvaret for at saksforberedelsen gir organet et grunnlag å avgjøre på. Den enkelte har plikt til å si fra, men plikten til å vurdere hviler på organet.

Loven krever ikke i seg selv at vurderingen foreligger skriftlig. Men uten skriftlighet finnes det ikke noe å etterprøve i ettertid, og i saker der utfallet er omstridt eller marginene små, er det forskjellen på en avgjørelse som kan kontrolleres og en som ikke kan det.

Fritak er ikke habilitet

Kommuneloven § 11-11 gir et folkevalgt organ adgang til å frita et medlem fra å delta i en sak av personlige grunner. Det er en annen bestemmelse med et annet formål enn habilitetsreglene, og de to må ikke forveksles.

Forskjellen har praktiske følger. Et vedtak om habilitet eller inhabilitet er et vedtak som kan bli gjenstand for lovlighetskontroll hos Statsforvalteren. Et fritak etter § 11-11 er et internt vedtak om deltakelse, og gir ikke det samme kontrollsporet. Når et organ håndterer et habilitetsspørsmål ved å innvilge fritak, blir resultatet at vedkommende ikke deltar, men at rettsspørsmålet aldri blir avgjort, og at ingen ekstern instans får anledning til å prøve det.

Slik slo det ut i Kinn

I Kinn kommune ble trinn 1 gjentatte ganger presentert som hele svaret. Lederen av kontrollutvalget forsvarte praksisen med forarbeidene til kommuneloven, og ordføreren avgjorde spørsmålet fra møteledelsen med formuleringen «det er et kommunalt foretak, så du er habil».

Det bemerkelsesverdige er at kommunens egen administrasjon kom til noe annet. Kommunedirektørens habilitetsnotat slo fast at styrelederrollen i et kommunalt foretak ikke automatisk gir inhabilitet, men at kommunestyret må vurdere konkret fra sak til sak. Notatet gikk videre og pekte på at et foretak i «hardt vær» tilsier lavere terskel for inhabilitet, av hensyn til allmennhetens inntrykk av prosessen. Det er trinn to, korrekt beskrevet, i kommunens eget dokument.

I desember 2025 ble spørsmålet endelig løst på en måte som holdt det uavklart: styrelederen ba om fritak etter § 11-11 framfor å la habiliteten bli vurdert, og fikk det innvilget. Den prinsipielle avklaringen ble aldri gjort.

→ Hele kronologien · Behandlingene det gjelder · Oversikt over habilitetsspørsmålet

Relatert lesning i bloggen