Ansettelsessakene i Kinn kommune: fakta, vurderinger og hypoteser
Denne siden skiller strengt mellom hva som er dokumenterte fakta, hva som er kritiske vurderinger bygget på faktaene, og hva som er åpne hypoteser som materialet ikke beviser. Det er journalistisk avgjørende å holde disse fra hverandre.
Følg arbeidet
Synes du det blir mye å holde styr på? Første tirsdag i måneden sender jeg de siste nyhetene, de viktigste funnene, det du trenger å vite om politikken i Kinn – Norges rareste kommune. Lett å melde seg på. Lett å melde seg av.
Meld deg på nyhetsbrev →
Dokumentert – kommer fra kommunens egne svar, Statsforvalterens vedtak, eller andre etterprøvbare kilder.
Vurdering – tolkninger og kritikk bygget på de dokumenterte fakta.
Hypotese – mulig sammenheng som materialet ikke beviser, men som er relevant å reise som spørsmål.
Dokumentert Fakta
Statsforvalterens vedtak (saksnr 2025/10393)
Statsforvalteren i Vestland opphevet 11.11.2025 kommunens avslag på innsyn i rektorsaken. Vedtaket slo fast tre konkrete saksbehandlingsfeil: avslag «i sin helhet på generelt grunnlag» uten konkret/individuell vurdering, manglende oversendelse av dokumenter til klageinstansen (saksbehandlingsfeil etter forvaltningsloven § 41), og at det ikke var gjort merinnsynsvurdering etter offentleglova § 11 «i det hele tatt». Saksbehandler: Ove Midtbø.
Kommunens nye vedtak 03.12.2025 (saksnr 25/6152)
Personalsjef Cicilie Færestrand ga innsyn i stillingsannonse, offentlig søkerliste og tilsettingsprotokoll. Møtereferat fra intervju, vurderingsnotat, utfylte intervjumaler og korrespondanse mellom involverte ble unntatt med henvisning til offentleglova §§ 13, 14 første ledd og 25 første ledd. Vedtaket ble påklaget samme dag og opprettholdt av kommunen 08.12.2025, deretter oversendt Statsforvalteren.
Kommunens egen bekreftelse på manglende habilitetsvurdering
I 03.12.2025-vedtaket har kommunen, under overskriften «Dokument som ikkje finst», bekreftet ordrett: «Du har bede om innsyn i eventuelle habilitetsvurderingar. Kinn kommune har undersøkt saka, og det føreligg inga skriftleg habilitetsvurdering i denne tilsettingssaka.» Dette er ikke en utenforstående påstand om hva som mangler – det er kommunens egen bekreftelse, i et formelt vedtak, av at en lovpålagt vurdering ikke ble gjort skriftlig.
Forsinkelsen i klagebehandlingen
Klagen ble fremsatt 25.06.2025. Kommunen oversendte den til Statsforvalteren først 22.10.2025 – 119 dager senere – og bare etter Statsforvalterens forklaringsbrev 02.10.2025 og purringer fra klager 12.10 og 20.10. Dette er i strid med kravet i offentleglova § 29 første ledd om at innsynskrav skal avgjøres «utan ugrunna opphald», som Statsforvalteren også eksplisitt påminner om i 11.11-vedtaket.
Kommunens forklaring i kulturhussaken
Kommunen har selv opplyst at Kjetil Høidal ble «plassert inn» som kulturhusleder i Florø ved bruk av arbeidsgivers styringsrett, i tillegg til eksisterende arbeidsoppgaver, og at det ikke ble tilsatt ny kulturhusleder på grunn av innsparingskrav. Tidligere kulturhusleder hadde fast stilling og gikk av med pensjon.
Arbeidsavtalen 2024
Kjetil Høidal har fast arbeidsavtale i Kinn kommune som avdelingsleder med tiltredelse 01.03.2024. Avtalen formaliserer en eksisterende ordning, men dokumenterer ikke den opprinnelige plasseringen i 2022.
Kommunens retting 13.01.2026
Kommunen opplyste at den hadde brukt feil tekst eller mal i et tidligere svar om kulturhuslederkonstitueringen, og at klager etter kommunens syn faktisk hadde fått fullt innsyn. Saken skiftet dermed fra delvis avslag til spørsmålet om hvorfor det ikke finnes flere dokumenter.
Halvorsen-sporet
Personalsjef Cicilie Færestrand bekrefter 11.11.2025 (saksnr 25/11229 – 25/60000) etter gjennomgang av både Kinn-arkivet og det historiske Flora-arkivet at det ikke finnes utlysningstekst, tilsettingsvedtak, saksframlegg, protokoll eller dokumentasjon på unntak fra utlysning. Arbeidsavtalen fra Flora kommune ble signert 02.08.2018, med tiltredning 01.01.2018, og oppgir Ans.dato 01.08.2003.
Saksbehandlermønsteret hos spesialrådgiver Leivestad
Spesialrådgiver Roald Leivestad har i perioden juni–november 2025 underskrevet flere innsynssvar som er dokumentert ordrett: «Men du er ikkje søkar» (25.06), «Vårt svar: Nei takk» (11.07), «For konkret og individuell begrunnelse, sjå Ad 1» (11.07), «Herr Rolf Vallestad Sunde er ikkje tilfreds med sakshandsaminga. Kinn kommune har trygge og gode rekrutteringsprosessar og held oss til offentleglova» (22.10). Klager fremmet 22.10.2025 egen klage på Leivestads saksbehandling og habilitet, og 07.11.2025 ble det krevd at saken overføres til en annen saksbehandler etter forvaltningsloven § 6 andre ledd. Halvorsen-saken ble overtatt av personalsjef Færestrand dagen etter.
Kommunedirektørens leserinnlegg
Kommunedirektør Øyvind Bang-Olsen publiserte 30.07.2025 leserinnlegget «Tilsette skal ikkje bli utsett for slik omtale» i Firdaposten som svar på klagers innlegg. Klager har anført at innlegget tilla ham formuleringer han ikke hadde brukt – konkret påstanden om at han skulle ha gjort «narr av alder og tilfeldig arbeidspraksisane til søkjarar», som klager imøtegikk med å vise til at den eneste aldersreferansen kom fra Firdapostens egen omtale av en søker som «bussjåfør (60)».
Utdanningsforbundets parallelle kritikk
Utdanningsforbundet uttrykte i Firdaposten 21.05.2025 – knapt to uker etter rektorutlysningen – offentlig bekymring for at Kinn kommune tilpasser stillingsutlysninger til enkeltpersoner. Det er en uavhengig kilde som indikerer at problemstillingen er bredere enn de saker dette nettstedet dokumenterer.
Vurdering Tolkninger og kritikk
Dokumentasjonsproblemet er kjernen
Når en fast lederstilling blir ledig ved pensjon og en annen person fungerer i rollen i om lag tre år, bør det normalt finnes skriftlige vurderinger av behov, varighet, alternativer, ansvarsplassering og eventuell utlysning. Fraværet av slike dokumenter svekker etterprøvbarheten – uavhengig av om handlingen i seg selv var lovlig.
«Styringsrett» løser ikke dokumentasjonskravet
Arbeidsgivers styringsrett kan forklare kortvarige interne disposisjoner, men fritar ikke kommunen fra krav til forsvarlig saksbehandling, arkivering og innsyn i eksisterende saksdokumenter. Et administrativt ordvalg endrer ikke realiteten i en treårig lederfunksjon.
Innsynspraksisen er gjennomgående svak
Kommunens innsynssvar mangler dokumentlister, dokument-for-dokument-vurderinger og konkrete merinnsynsvurderinger. Statsforvalterens vedtak i rektorsaken styrker denne vurderingen betydelig. Mønsteret går igjen i flere parallelle saker.
Sakene bør ses i sammenheng
Rektorsaken, kulturhuslederrollen og inspektør-sporet er ikke samme sak. Men de berører samme kommune, samme sektor og flere av de samme problemtypene: dokumentasjon, tilsetting, habilitet, innsyn og intern kontroll. Det gjør den samlede vurderingen sterkere enn hver enkelt sak alene.
Habilitetsvurderingene mangler
Det er ikke dokumentert at bestemte personer var inhabile. Det er derimot relevant at langvarige profesjonelle relasjoner i et lite fagmiljø burde ha utløst skriftlige habilitetsvurderinger – særlig i en ledertilsetting. Slike vurderinger finnes ikke i materialet.
Hypotese Åpne spørsmål
Sammenhengen Kjetil Høidal: kulturhus → rektor
Den treårige kulturhuslederrollen kan ha hatt betydning som bakgrunn eller kvalifisering før tilsettingen som rektor ved Kinn kulturskule. Dette er ikke dokumentert som årsakssammenheng. Det er en mulig relevant ramme for forståelse, ikke et bevist forhold.
Tilpasset utlysning?
Utlysningen av rektorstillingen kan ha vært tilpasset en bestemt kandidat. Grunnlaget for spørsmålet er vekten på messing, korps, lyd, akustikk og teknikk i en stilling der undervisningsdelen utgjør om lag 10 %. Dette gir grunn til kritiske spørsmål – men beviser ikke skreddersøm.
Praksis for intern håndtering før formalisering?
Kommunen kan ha utviklet en praksis der lederfunksjoner og organisatoriske endringer håndteres internt før de eventuelt formaliseres skriftlig. Hypotesen bygger på flere enkeltsaker med svakt dokumentgrunnlag, men krever mer dokumentasjon før den kan fremsettes som sikker konklusjon.
Mangler dokumentene – eller bare innsynet?
To alternativer er mulige, og ingen er utelukket av det foreliggende materialet:
- Dokumentene har aldri eksistert – kommunen har truffet beslutninger uten å skrive dem ned. Det er svikt i notoritet og internkontroll.
- Dokumentene finnes, men kommunen har ikke identifisert eller utlevert dem. Det er svikt i innsynsbehandlingen.
Begge alternativer er problematiske, men på ulike måter. Kommunens egen retting 13.01.2026 – som hevder at fullt innsyn er gitt – peker mot det første alternativet.
Samlet konklusjon
Den tryggeste konklusjonen er at materialet viser en alvorlig dokumentasjons- og etterprøvbarhetsproblematikk. Det er sterkere enn å konkludere med ulovlige tilsettinger. Kommunen har i flere saker gitt forklaringer som forutsetter vurderinger, men uten at slike vurderinger er synlig dokumentert.
Den mest presise videre bruken av materialet er å skille strengt mellom hva som er fastslått og hva som er mulig:
- Fastslått: Statsforvalteren har opphevet kommunens avslag i rektorsaken. Kommunen har vist til styringsrett i Høidal-saken. Kommunen hevder at det ikke finnes flere dokumenter.
- Vurdert: Dette gir samlet grunn til kritikk av dokumentasjon, innsynspraksis og internkontroll.
- Hypotetisk: Sakene kan henge sammen som uttrykk for en bredere svikt i kommunens personal- og tilsettingspraksis.
Naturlig videre arena
Skillet mellom Statsforvalter og Kontrollutvalg gir en naturlig arbeidsdeling: Innsynsklager og lovanvendelse hører hjemme hos Statsforvalteren – som allerede har behandlet og funnet feil i én sak. Dokumentfravær, internkontroll, personalforvaltning og spørsmålet om systemsvikt hører mer naturlig hjemme hos Kontrollutvalget. → Se Innsyn og klagebehandling.