Innsyn og klagebehandling
Kommunens innsynspraksis i ansettelses- og kulturhussakene har et gjennomgående mønster: generelle begrunnelser, manglende dokumentlister, ingen reell dokument-for-dokument-vurdering og standardpregede merinnsynsvurderinger. Statsforvalterens vedtak 11.11.2025 og kommunens egen retting 13.01.2026 dokumenterer mønsteret.
Nyhetsbrev fra Kompis eller Kompetent
Statsforvalterens vedtak 11.11.2025
Saksopplysninger: Statsforvalteren i Vestland, vår ref. 2025/10393. Saksbehandler Ove Midtbø (seniorrådgiver), undertegnet av fung. seksjonsleder Anne Kjersti Sande. Kopi til Kinn kommune.
Statsforvalteren ga klager medhold og opphevet Kinn kommunes avgjørelse 25.06.2025. Vedtakets ordlyd:
«Klagen har ført frem. Statsforvalteren opphever Kinn kommunes avgjørelse om avslag på krav om innsyn i dokumenter i den aktuelle ansettelsessaken. Saken returneres til kommunen for ny behandling.»
Tre konkrete saksbehandlingsfeil dokumenteres i vurderingen:
1. Ikke konkret og individuell vurdering – i strid med offentleglova § 29 første ledd:
«Slik saken er opplyst, legger vi til grunn at Kinn kommune har avslått innsynskravet i sin helhet på generelt grunnlag under henvisning til offentleglova § 25 første ledd.»
2. Manglende oversendelse av dokumentene til klageinstansen – i strid med forvaltningsloven § 33 fjerde ledd:
«Noe som også understøtter at Kinn kommune ikke har gjort en konkret og selvstendig vurdering av innsynskravet, er at vi som klageinstans ikke har fått tilsendt de aktuelle saksdokumentene som det er avslått å gi innsyn i. […] Vi vurderer at dette utgjør en saksbehandlingsfeil, som gjør at vedtaket må oppheves, jf. forvaltningsloven § 41.»
3. Ingen merinnsynsvurdering etter § 11:
«I denne saken kan vi ikke se at Kinn kommune har gjort en merinnsynsvurdering etter offentleglova § 11 i det hele tatt. Statsforvalteren mener at dette også er en mangel ved saksbehandlingen av innsynskravet som ikke kan utelukkes å ha påvirket avgjørelsens innhold, jf. forvaltningsloven § 41.»
Forløpet før vedtaket
Det tok nesten fire måneder fra klagen ble fremsatt til kommunen oversendte den til Statsforvalteren:
Datolinje – fra innsynskrav til oversendelse
Saksbehandlermønsteret: spesialrådgiver Roald Leivestad
Innsynssvarene fra Kinn kommune i perioden juni–november 2025 er i hovedsak underskrevet av spesialrådgiver Roald Leivestad i Personal og organisasjon. Mønsteret er entydig: korte, ofte sarkastiske eller usaklige formuleringer, generell hjemmelsbruk uten konkret vurdering, og i flere tilfeller direkte motvilje mot å videresende klager. Et utvalg ordrette sitater fra dokumentene:
25.06.2025 (saksnr 25/6152 – 25/33191), to siders utgreiing om forvaltningsforskriften, avsluttet med:
«Men du er ikkje søkar. I utgangspunktet har tredjeparter begrensa innsynsrett i tilsettelsessaker i kommunen. Du har rett på innsyn i stillingsannonsen, men det har du ikkje spurt om. Du har rett til innsyn i offentleg søkarliste, men det har du ikkje spurt om.»
11.07.2025 (saksnr 25/6152 – 25/35622), svar på klagen, fullstendig sitat:
«Vi takker for interessen. […] Ad 1. Alle omsøkte dokumenter unntas offentlighet med henvisning til Offentleglova. § 25. Unntak for tilsetjingssaker […] Ad 2. For konkret og individuell begrunnelse, sjå Ad 1.»
11.07.2025 (saksnr 25/6593 – 25/35618), svar på innsyn i evaluering av tilsettingsprosesser:
«Takk for at du spør. […] Vårt svar: Nei takk.»
22.10.2025 (saksnr 25/6152 – 25/56325), brev som formelt skulle videresende klagen til Statsforvalteren etter purringer:
«Viser til innsynskrav handsama av Kinn kommune. Herr Rolf Vallestad Sunde er ikkje tilfreds med sakshandsaminga. Kinn kommune har trygge og gode rekrutteringsprosessar og held oss til offentleglova.»
07.11.2025 (saksnr 25/11229 – 25/59735), svar på Halvorsen-innsynsbegjæring – siterer offentleglova § 29 og avslutter:
«Vi må med andre ord komme tilbake til saken, Herr Rolf Vallestad Sunde.»
Klager fremmet 22.10.2025 en egen klage på Leivestads saksbehandling og habilitet, og 07.11.2025 en ny klage som ba om at saken ble overført til en annen saksbehandler med grunnlag i habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6. Innsynsbegjæringen om Halvorsen ble dagen etter overtatt av personalsjef Cicilie Færestrand, som svarte saklig 11.11.2025.
Klagen viser til at to andre saksbehandlere i Kinn kommune har håndtert tilsvarende innsynssaker «på en eksemplarisk måte» – det er den enkelte saksbehandleren, ikke kommunens generelle praksis, som er kritisert. Kopi av klagen 07.11.2025 ble sendt kommunedirektør Bang-Olsen.
Generelle trekk i svarpraksisen
- Generelle begrunnelser uten konkret hjemmelsbruk per dokument.
- Ingen dokumentliste – klager får ikke vite hvor mange dokumenter som finnes eller hvilke som er vurdert.
- Brede unntak basert på offentleglova § 25 uten konkret vurdering av om unntaket faktisk dekker det enkelte dokument.
- Uklar eller ufullstendig bruk av offentleglova § 14 om organinterne dokumenter.
- Manglende vurdering av om dokumentene inneholder faktiske opplysninger som likevel skal gjøres tilgjengelig.
- Standardpreget merinnsynsvurdering etter § 11 – formuleringer som kunne vært gjenbrukt fra sak til sak.
- I kulturhussaken: bruk av «styringsrett» som forklaring på dokumentfravær, uten å forholde seg til at saksdokumenter etter offentleglova § 4 likevel kan eksistere.
Sivilombudet har behandlet flere av disse spørsmålene. At et avslag må vurderes dokument for dokument, og ikke kan bygge på én felles hjemmel for hele kravet, er slått fast. Om søkerlister spesielt finnes uttalelser om utarbeiding av offentlig søkerliste og adgangen til unntak, om klagebehandlingen når en søker er unntatt, og om praksis ved oppretting av søkjarlister. Ombudets samlede praksis på feltet er oppsummert i Innsynsguiden.
Sentralt lovgrunnlag i klagene
Offentleglova
Forvaltningsloven og arkivreglene
Kommunens nye vedtak 03.12.2025 og det som fulgte
Personalsjef Cicilie Færestrand fattet kommunens nye vedtak 03.12.2025 (saksnr 25/6152 – 25/63537), med kopi til Runa Nybakk. Kommunen ga innsyn i stillingsannonse, offentlig søkerliste og tilsettingsprotokoll, men opprettholdt unntak for intervjureferater, vurderingsnotater, utfylte intervjumaler og korrespondanse mellom involverte – med henvisning til offentleglova §§ 13, 14 første ledd og 25 første ledd.
Kommunen bekrefter eksplisitt at habilitetsvurdering ikke finnes skriftlig. Vedtaket har en egen seksjon kalt «Dokument som ikkje finst» med følgende ordlyd:
«Du har bede om innsyn i eventuelle habilitetsvurderingar. Kinn kommune har undersøkt saka, og det føreligg inga skriftleg habilitetsvurdering i denne tilsettingssaka.»
Dette er materialets sterkeste bekreftelse på hovedfunnet om dokumentfravær – og det er kommunen selv som leverer den.
Klage på vedtaket ble fremmet samme dag (03.12.2025). I brev 08.12.2025 (saksnr 25/6152 – 25/64814) opprettholdt kommunen vedtaket etter ny vurdering, og oversendte saken til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.
Klagepunktene
Klagen bygger på Statsforvalterens tidligere avgjørelse og kritiserer:
- Manglende dokument-for-dokument-vurdering – kommunen oppgir ikke hvor mange dokumenter som finnes eller hvilke som er vurdert.
- For bred bruk av offentleglova § 25 uten konkret vurdering per dokument.
- Uklar bruk av § 14 om organinterne dokumenter – det skilles ikke mellom interne notater og dokumenter som har gått ut av organet.
- Manglende vurdering av faktiske opplysninger som likevel skal være tilgjengelig.
- Svak merinnsynsvurdering etter § 11 – standardpreget formulering uten konkret avveining.
Klagesporet i kulturhussaken
I parallell ble det klaget på det delvise avslaget i saken om Kjetil Høidals konstituering som kulturhusleder. Hovedargumentet:
Når en tidligere fast kulturhusleder gikk av med pensjon, og etterfølgeren fungerte i rollen i om lag tre år, tilsier det et varig behov. Da burde det finnes dokumenter som er saksdokumenter etter offentleglova § 4: vurderinger om hvorfor stillingen ikke ble lyst ut, beslutningsgrunnlag for plassering av Høidal, vurdering av varighet, eventuelle forlengelser. Dokumentfraværet i seg selv er kritikkverdig – og styringsrett som forklaring fritar ikke kommunen fra plikten til å identifisere og vurdere slike saksdokumenter.
Argumentet er ikke at noe konkret er ulovlig. Det er at fraværet av skriftlige spor i en treårig lederfunksjon er etterprøvbart kritikkverdig.
Kommunens retting 13.01.2026
I brev av 13.01.2026 opplyste kommunen at den hadde brukt feil tekst eller mal i et tidligere svar om kulturhuslederkonstitueringen, og at klager etter kommunens syn faktisk hadde fått fullt innsyn. Kommunen skrev at alle dokumenter som ligger til saken er sendt ut, og beklaget feilen.
Saken skifter karakter. Den handler ikke lenger primært om innsynsavslag, men om dokumentfravær. Hvis fullt innsyn er gitt, betyr det at kommunen samtidig hevder at det ikke finnes flere dokumenter om en treårig lederfunksjon etter at en fast stilling ble ledig. Dette flytter den naturlige kontrollarenaen fra Statsforvalter til Kontrollutvalg.
Hvor materialet egner seg
→ Biografi: Roald Leivestad — bakgrunn, rolle og sitater fra korrespondansen